Som jeg tidligere har snakket om, skal man være litt OBS når Frodithen er på ferde. Du vet aldri når jeg er i “snik-modus”, og er jeg det kan det godt være DEG som blir snik-fotografert. Men…det er ikke så skummelt da, du vil neppe merke det en gang.
Når man fotograferer folk i smug, er de gjerne mye mer avslappet. Du får bilder av naturlige folk, som ikke “gjør seg til”. I dag var jeg egentlig bare ute etter å finne helt “vanlige” folk. Hverdags-folk. Folk som står opp om mårran, uansett “humper i underlaget”, som tar på seg klær, kommer seg ut, tar fatt på livet, driver seg selv videre…. Med denne tanken i bakhodet fant jeg litt av hvert. Jeg fant de “vanlige” folka…som overhode ikke var vanlige, men alle spesielle på hver sin måte. Slik vi alle er.
Som regel er det MEG man skal passe seg for når jeg er ute med kamera mitt 🙂 I et”ubevoktet øyeblikk”, PLUTSELIG er jeg der…og knipser folk i litt rare situasjoner. Og BANG!! legger det ut på bloggen!! Hvis det er folk jeg kjenner spør jeg så klart om lov. Er det IKKE folk jeg kjenner, så er bildet som regel tatt mens de er med ryggen til, ikke gjenkjenbare… Så da kan de bare ANGRE seg at de er ute og svinser, mottagelige for “hugg”. Se opp for Frodithen!!
Men sist gang var det JEG som ble fotografert når jeg ikke visste det, mens jeg styrte på og holdt på med mitt…
Når jeg er og “trimmer” langs elva gjelder det å ha øynene med seg. Mye morsomt å ta bilder av. Hvis man tar med seg “spy-cam”, altså “spion-kameraet”, så kan man få ganske fine bilder. Jeg velger å tolke “spy-cam” -reglene sånn at: hvis man tar bilder av folk med ryggen til, så de er ugjenkjennelig, så er ALT lov. Når man er ute i verden må man regne med at noen spioner sniker rundt omkring, så det gjelder å oppføre seg… Her er et par bilder tatt med “spy-cam”:
Noen mennesker er redd klovner… Noen klovner er litt redde for å opptre..
Men våre klovner (elever) er garantert INGEN redd for.. for de var verdens søteste i går bak lerretet der. Og de fleste klovnene var ikke så veldig redde for å opptre heller, når de befant seg bak et lerret. Det ble veldig morsomt å utfolde seg, når lyset kom på og tørrtreningen uten lys og lerret var ferdig. Elevene ble kreative og slo seg løs skikkelig.
Jeg har samlet en del av bilder jeg har tatt, og gjort til svarthvitt. Det blir en helt annen stemning når fargene forsvinner. Hvilket av bildene liker du best, og hvorfor?
Noen klarer helt klart å få litt diva-nykker, uten overhode å likne på ballerinaene i “Svanesjøen” en gang…
“Hei! Jenter!! Ja….Det er bare å komme nærmere…Jeg har jo SAGT jeg skal vise dere det!! Se på meg da!!” “Få se da!! Hvordan gjør du det?? Få se da!!” (Legg til Bergensdialekt..Alle fugler snakker Bergens-dialekt…Kjempe- fort!!)
“Ja…FØLG MED DA!! Jeg tar bare hodet og haken litt oppover sånn…Og armene ut sånn….Ja, så SE DA!!”
“Og til slutt tar jeg armene sånn FIIIINT over hodet, mens føttene tripper avgårde…Likner jeg ikke en svane fra Svanesjøen nå kanskje?? Si det da!!!”
Dagens lille forestilling tok plass på Østensjøvannet scene, med The Seagull Sisters i hovedrollene 😉
