Jeg har invitert bloggløse bloggvenner før til å gjesteblogge litt hos meg..Inntil nå har ingen “bitt på kroken”…Eller tatt tilbudet… Alt etter hvordan du ser det ..he-he.. Men i dag har jeg vært på tur med Oslopadda, og hun har jo all verdens flotte bilder i arkivet sitt hjemme. Så nå får jeg endelig gleden av vise de flotte bildene hennes. Jeg er LITT misunnelig må jeg si.
Så uten noen kommentarer ellers fra Oslopadda, viser jeg bare bildene hennes her:
Lørdagen var en sånn som jeg trengte… En dag med søsters…med foto-safari…
Solen tittet fram, og gjorde huden min lykkelig…Som å få en varsom klem.. Vinden rufset håret og strøk meg lett i nakken.. Bølgene laget små sanger på stranden, der de kom rullende …gang på gang.. Når måkeskrik, hestehover og glade barnestemmer akkompagnerer , da er melodien komplett..
Ikke at bildene ble så fantastisk bra, men det er ganske stort å se 6 rådyr på en gang, sprette omkring oppi skogkanten. Og disse her er EKTE…og ikke som den tulle-hjorten jeg tok bilde av i går 😀 SE HER
Jeg tar jo bare bilder med mobilen nå, så det er ikke så enkelt med zoomingen. Det stopper på et punkt. Moro uansett! Og dette er rett nedenfor Galleri F15 i Moss, litt ovenfor stranden. Det var en nydelig dag, med søsters, med kamera, med is og med rotter i sekken… En dag slik jeg elsker den!
Ferske svane-unger… som siger inn i sol-skimmeret… Gleder seg til å bli voksne… Over å vokse… Mens knoppene spretter på bjørkene..og hestehoven hopper i veikanten.. Mens Frodithen hopper i sølepyttene…
Som du vet har jeg gått med hodet litt under armen noen dager nå…Men det er ingenting verre enn en dag på landet kan løse 🙂 Jeg var ved Kjøvangen ved Oslo-fjorden. Kjøvangen ligger i Vestby, og det var noen flere enn meg, mamsen og bror som hadde funnet veien dit i solskinnet…
Noen veldig nysgjerrige svaner kom sigende så fort vi kom ut på brygga…
Ungene tittet på meg, og lurte nok på hva JEG var for en rar svane… 😉 Halsen var lik deres, men ingenting annet stemte liksom.. he-he.
Noen ganger kan man føle seg litt rar når man skiller seg for MYE ut.. Men i ganske mange sammenhenger her i livet har jeg likt å stå litt ut fra massene.. Ingen er jo egentlig like, uansett, og for meg har det vært naturlig å være MEG både i sinn og skinn.. Som oftest har det bare gitt positive utslag. Bare som yngre kunne jeg av og til føle at folk ville “sette meg på plass” litt, pga at jeg skilte meg ut..
I Andeby er noen ender, og noen er det IKKE. De er svaner, skjærer, duer og gud-vet-hva.. I tillegg har vi de som er ender….men ikke som de 1000 andre som plasker omkring… Midt i myldret av stokk-ender, finner vi plutselig EN av et annet slag: Rust-anden. Den er flott og spesiell, og alle fotografene ved Østensjøvannet beinflyr vannet rundt, med brød og kjeks og annen snacks, for å få de beste bildene av denne raringen…Også VI så klart:
Midt i Andeby ligger det som du vet et lite vann, den velkjente Svanesjøen.. Jepp, det er der alle små-jentene danser i tutu-skjørt, med lange halser og tåspiss-sko…De danser “Svanesjøen”
Vel, i går var det mange som ville vise seg fram der oppe…
“Jentene” kom sigende helt inn til kanten der vi sto… viste seg fram…
En av dem strakte på den lange halsen sin, så meg dypt inn i øynene…lot en dråpe falle mot vannflaten..og var ikke det minste nebbete eller full av primadonna-nykker….Ville bare vise seg fram…
Egentlig er jeg litt redd sånne langhalsede dansere…Men siden jeg har ganske lang hals selv, prøvde jeg å overbevise dem om at jeg er på samme “lag”…Og det funket i dag..For de var som sagt riktig så vennligsinnede og foto-shoot-glade..
Ja, man KAN altså kjenne ensomhet…eller litt utestenging…Midt i Andeby…Om du er Donald, Guffen eller en av de andre onklene og tantene i byen… Om det svirrer og svømmer på alle kanter…Nebb som klaprer og nevøer og nieser som gakker i vei for å få de største brødbitene som blir kastet ut… Uansett..man KAN føle seg ensom i mengden…Hakket på…
Denne lille karen…en av Donalds ukjente fettere….svømte litt småklynkende omkring midt i mylderet av hakkende nebb…Han hadde store problemer med å få i seg litt næring…da hordene av stokkender fullstendig regjerte der oppe.. Men med LITT hjelp fra Oslopadda fikk han sneket til seg litt ettermiddagsmat, før han stakk sin vei.. Dagen har vært strålende fin <3