Det handler altså om hvordan man velger å se det. Livet SKJER uansett…Med sine oppturer og nedturer.
Ingen kommer unna livet uten litt humper i underlaget… Men det handler altså litt om hvordan man velger å se på ting når det dukker opp. Av og til er det muligens ikke en hump likevel…men en myk liten pute man kan hvile seg litt på… Muligens er det ikke utforbakke det du ser der du står på kanten…Men faktisk toppen av en oppoverbakke du er nettopp er ferdig med å gå opp..
Det handler om å ikke ergre seg for mye over rosens torner, men heller ta litt forsiktig i dem, og glede seg over resten…Hvis ikke kan man lett utvikle pigger SELV…
“Jo lenger et menneske får lov til å være barn, jo eldre blir det” ( Sitat: Karl August von Handenberg- 1750-1822- Prøysisk statsmann)
Det betyr altså at jeg som lar barnet på “innsiden” få lov til å vise seg ganske ofte på UTSIDEN også…jeg kommer til å bli ELD-gammel og antagelig leve evig 😉
Nå er det bare dager til jeg tar med meg disse to (uten nisseluene, men med gummistøvler) og drar til Bergen…
Og der skal vi nok finne på noen lekne sysler med bloggvenn og venn Kjersti. Jeg gleder meg som en UNGE rett og slett!!
Og for deg som ikke vet hvem disse to er: Vel…det er Salt og Pepper, som er verter på julekalenderen min hvert år blant annet. Og ellers bor de på sofakanten her hos meg, og er to høyst levende rotter…selv om pulsen er litt lav..
“Den som har begge beina på jorda står stille…” (Tor Åge Bringsværd)
Det handler om å ta noen sjanser innimellom.. Kanskje slippe kontrollen bittelitt. For å se hvordan det går. La seg sveve litt der oppe i det blå, uten at man vet noe som helst om landingen…
Så klart kan man gå på snørra… Man kan risikere å lande med et skikkelig mageplask.. Og det kan jo verste fall gjøre litt vondt..
Men… og SÅ da?? Hvor langt kommer du her i livet om du ikke beveger beina litt liksom?
Du kan jo faktisk ende opp med å lande silkemykt også… på en regnebue til og med, om du bare tør å sveve litt i det uvisse først… Kanskje du lander silkemykt… på en vei av farger… Og når du tar fatt på DEN veien er det som kjent alltid en skatt i enden…
“Den som tenker for mye på fremtiden glemmer å leve i nuet” (Hentet fra Klokeboken)
Viktige saker faktisk! Dette med å leve i nuet. Noen mennesker lever mye på hendelser som har vært. Noen bruker mye tid på å angre på ting som er gjort. Det gjør jeg aldri. Jeg stoler på den utgaven av Frodith jeg var for noen år siden, og vet at HUN gjorde sine valg utifra sitt hode den gangen. Og hadde nok sine grunner. Å angre er bortkastet tid også i mitt hode, man får ikke endret på ting som har vært.
Noen mennesker lever også mye på hyggelige hendelser som har vært. Og det er jo en god ting, fint å ha med seg gode minner. Bare man ikke glemmer å skape nye også… NÅ.
Så har man de som hele tiden tenker på ting som SKAL SKJE: “Senere skal jeg gjøre det og det. Senere skal jeg bli noe ANNET.. Om jeg bare får DE og DE tingene, og DEN og DEN opplevelsen, så skal jeg bli så lykkelig å glad…”
Slik går visa, mens de glemmer av å danse litt i regnet akkurat NÅ, fordi man kan det. eller kle seg ut og leke litt, fordi man vet noen vil bli glad av det. Akkurat her og nå.
Selvfølgelig er det fint å glede seg litt og å mimre litt.. Så lenge det ikke er ALT man gjør…
Dette gjelder menneskene og deres forhold seg i mellom. Mange bygger “murer” rundt seg selv, for ikke å slippe folk innpå seg. En slags beskyttelse, som de tror de trenger for å kunne hanskes med hverdagen.
I stedet kunne de bygget en “bro”, slik at folk kunne komme tuslende over til dem, bak muren deres. Da hadde hverdagen virkelig blitt noe da!
Men jammen gjelder det de større forholdene også. Land mot land. Murer som bygges, og som rives.. Murer som skal holde NOEN innafor Og NOEN utafor… I stedet for å tenke at om det hadde vært “broer” i stedet for murer, så ville det ikke være noe UTAFOR eller noe INNAFOR… Men bare FOR ALLE..
Ja, er det ikke sånn da? Dette ligger litt i samme gate som dette med å definere seg som jente eller dame…Hvem er ung og hvem er gammel? Hvem er jente og hvem er dame… Vel, jeg er både jente og ganske ung… Gamle og damer… det får de andre være…
Jeg har nemlig alltid hatt problemer med å omtale meg selv som en dame. Først gikk grensen ved 20 år tror jeg…Da jeg var riktig ung… Da jeg selv kom i 20-årene skjønte jeg at DAME det var man jo slett ikke DA… Nei…jeg begynte vel å skjønne at man måtte nok opp i 30-40 -årene før man kanskje kunne bli definert som det… Men jeg var klok allerede som 20 jeg, og begynte nok å skjønne at det lå et “kanskje” i luften allerede… For da jeg kom til 30-40-årene…vel…så var jeg fremdeles JENTE jeg..
Om grunnen er at jeg er veldig lite “damete”, eller om det er andre grunner …vel..det vet jeg ikke.. Men jeg føler meg hverken som dame eller kvinne…Så det hjelper ikke å kaste på meg DEN definisjonen i stedet for..
Jeg er og blir ei JENTE… Og GAMMEL er jeg i hvert fall ikke!! Det er det de som er enda eldre som er….
“Jo eldre man blir, desto eldre er gammelt” – Sitatet er hentet fra min lille kloke-bok: “kloke Ord + 50”