En merkelig start på dagen…

 

Eller dag og dag…vil vel noen si…
Klokken var 3 da jeg vekket meg selv ved å “ule”… Hørt noe rarere?

 


“Går det bra?” hørte jeg småbekymret fra Hr Frodith

Det var en drøm som hadde satt i gang ulingen. Mareritt-aktig. Noen hadde kommet seg inn i huset vårt. Og Hr Frodith sa jeg måtte være stille, så ikke vi ble hørt…Men jeg MÅTTE ule, i drømmen, for å få vekket meg selv…Skjønner du? Rart hvordan drøm og virkelighet fletter seg sammen.

I alle fall klarte jeg å vekke meg selv, med litt uling. Og dagen er i gang. 

 

 

12 kommentarer

Siste innlegg