FØR var jeg LITEN..
Men egentlig ikke. For jeg har aldri vært liten. 5, 5 kg dag jeg ble født, og 54 cm lang. Stor og god. Og sånn var jeg opp igjennom også. Et halvt hode, minst, større enn de andre. Så LITEN har jeg egentlig aldri vært..
NÅ er jeg STOR…
Men egentlig ikke… Eller i alle fall ikke alltid.
Noen ganger er jeg også veldig LITEN. Inni meg… Både på godt og vondt.
LITEN som i usikker på ting jeg ikke kan.
Men også LITEN på evnen til å glede meg, og til å ha bevart barnet i meg.
Stikkordet og utfordringen er gitt av Utifriluft.
Dette gjør hun hver helg, og det er SÅ koselig!!! Jeg gleder meg til dette hver helg, for Margrethe er så flink til å finne fine stikkord 🙂
14 kommentarer
herlig tolkning,stor og lita og like fin
Ååå, det var koselig sagt 🙂
Å så herlig! Du var verdens vakreste unge, syns jeg <3 Tusentakk for gode ord – og tusentakk for at du tok utfordringa! God klem <3
Ååå, det var hyggelig da 🙂 Verdens vakreste unge faktisk <3 God klem <3
Da må jeg inn jeg også, for å se på utfordringa. Fine bilder og fin fortelling. Tror det er viktig både å være stor og liten. Nydelig liten tulle for noen år tilbake, i dag en flott dame/jente 🙂
Ganske rund og stor tulle 😀 Takk <3
Det er fint å være liten og stor på samme tid 😊
Ja, må være litt av hvert 🙂
Så artige disse utfordringene hennes, og ser det er flere som er med på de 👍 Søt, lita/stor frøken, – god og rund 🥰. Jeg veide ca 4,5 kg da jeg ble født, enda jeg ble tatt med keisersnitt på Rikshospitalet én måned før tida. Mor hadde diabetes, så det var årsaken.😊 Ønsker deg en fin lørdag! 🤗
Stor du også ja 🙂
Ei nydelig lita jente med sløyfe i håret! 😃
Liten inni seg – det er vi vel alle en gang i blant.
Takk:-)
Så utrolig fin tolkning av utfordringen😀
Takk skal du ha <3 🙂