For noen dager siden la jeg ut noen ordtak jeg har laget selv. 
Det er små rare setninger om livet, som dukker opp litt plutselig når jeg går for meg selv og filosoferer. 
Mange ganger har det vært sitater av andres tanker som har fått meg til å tenke, og som har gjort at jeg har laget mine egne. 

Som f eks dette: 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.”
(Sitat: Mark Twain)

Da jeg leste denne setningen gjorde det at jeg var gjennom en lang tankerekke og endte opp med mitt eget ordtak som i overskriften.
Noen ganger legger jeg ut hele tankeprosessen.
Noen ganger trenger rare setninger litt mer forklaring.  Altså: 

“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.” (Sitat: Mark Twain)

Jeg kunne ikke være mer enig.
Det funker i alle fall for meg. De gangene jeg føler livet har bitt meg i rumpa…De gangene jeg står med hodet i sanden nærmest og lurer på hvorfor det er mørkt..De gangene jeg har gått i “sutrefella” og bare går i ring rundt mine egne tanker, og lurer på hvorfor ting er så vanskelig..

Da tar jeg et hardt tak i mine egne skuldre og rister litt. Så vender jeg blikket UTOVER i stedet for innover (der det grumses fælt akkurat da), og tenker ut noe hyggelig å gjøre… For noen… For hvem som helst egentlig…. Alle trenger en oppmuntring innimellom. Tankene får et nytt fokus. Glemmer grumset på innsida. Får meg til å trekke hodet opp av sanden, og beina ut av “sutrefella”.. Plutselig smiler jeg, mens jeg legger planer…Plutselig får jeg morsomme ideer, som skal gjennomføres…

Jepp…Det er ikke tull eller en klisjè noen skinnhellige folk har kommet på. Det er nemlig en sannhet:

“Den enkleste måten å bli oppmuntret på, er å oppmuntre noen andre.”

OG: 

“Med hodet i sanden og beinet i “sutrefella” kan det lett bli mørkt!” (sitat: Frodith)

Så:
Få hodet opp av sanden, og beinet ut av “sutrefella” og lag deg en god dag