Nærværet av mamma til jul

 

Min mamma er for så vidt nærværende ganske ofte, selv om hun døde for 6 år siden. Jeg føler som hun er i nærheten fordi jeg tenker på henne nesten daglig i en eller annen sammenheng. Hun betydde veldig mye for meg, og de siste årene hun levde synes jeg hun ofte satte ting i perspektiv for meg, uten kanskje alltid å være det selv bevisst. Hun var en klok dame, og et godt menneske. Savner henne ofte, men med et smil om munnen. Jeg føler jeg har lært mye av henne, og jeg prøver å ta med meg videre i livet det hun både bevisst og ubevisst lærte meg. 

Når det er jul pynter jeg lite. Mamma likte å pynte til jul, så vi er ikke veldig like akkurat der. Men hun laget for lenge siden noen nydelige nisser. Gikk på kurs og lærte hvordan de skulle lages. Når mamma døde var jeg så heldig å arve disse nissene. Jeg tar dem fram noen dager i jula. Det føles nesten som å ta mamma fram til jul, siden disse alltid satt så fint i sofaen der hjemme i barndomshjemmet. Og hun kommenterte alltid at de var så GODE, gode å holde i,  nesten som babyer. De er omtrent baby-størrelse.

 

 

 

Etter å ha satt fram nisser og pakket sekken, dro jeg til søsters. Der er det for så vidt også litt nærvær av mamma. Søsters og jeg har jo henne felles, og hos søsters sitter de sammen nissene. NESTEN: For søsters og mamma gikk på kurs sammen og lærte. Det ble en veldig koselig julefeiring hos søsters, med nevøer og hunder og barn og masse gaver og god mat. 

 

 

Jeg fikk masse fint: Opplevelses-gaver, sjokolade, sokker, skjørt, neglelakk, spekeskinke og fjøl, og som du ser et bilde fra Lady August, og lego-roser fra Hr Frodith. 
Nå er jeg jo sysselsatt hele jula, med den lego-pakningen. Gøy!! Og jeg ønsket meg virkelig denne <3

 

 

Det ble rød kjole også i år. Og med pinnekjøtt og kålrotstappe var det greit med kjole som ikke klemte for mye på magen 😀

 

 

 

9 kommentarer

Siste innlegg