I forhold til enkelte sider i livet stiller jeg ekstremt høye krav til meg selv. Spesielt når det gjelder jobb er jeg “kravstor”. Det er både positive og negative sider ved å ha så høye krav til seg selv.
På den positive siden tror jeg at jeg er så GOD til det jeg gjør fordi jeg stiller høye krav til meg selv. Hvis undervisningen ikke går som den skal, så er det MIN FEIL. Sånn ser jeg på det. Hvis det er EN elev, uansett forutsetninger og tilleggsproblemer, som ikke fungerer eller klarer å delta, så er det MIN feil. Det er aldri noe “feil” med eleven. Det er mitt opplegg som feiler. Sånn ser jeg på det. Det gjør at jeg er kreativ, finner nye løsninger, pusher meg selv til å tenke nytt, utvikler meg som pedagog OG som menneske. Alle skal kunne delta, og det er opp til meg å tilrettelegge.
Ikke alle tenker sånn, og skylder i stedet for på elevens tilleggs-vansker eller på de fysiske rammene for undervisningen, som ligger HELT utenfor en en selv. Jeg mener at jeg ikke blir GOD til det jeg gjør, om jeg skylder på andre ting enn meg selv.
Den negative siden ved å ha FOR høye krav til seg selv i forhold til jobb, -noe jeg har innimellom-, er at man får mange søvnløse netter, litt for høye skuldre og lar det ta LITT for mye av tankene og tiden min. Også fritiden. Jeg jobber med saken…. Prøver å si til meg selv at jeg gjør så godt jeg kan. Og at antagelig den innsatsen jeg legger inn for å være best mulig, kanskje er 50 % mer enn de fleste andre ville lagt i samme oppgave. Ergo burde det være mer enn bra nok!
Det er nemlig der problemet ligger for en del av oss med “flink-pike”-syndromet. Vi klarer ikke å definere:
-Når er jeg bra NOK?? Hva er bra NOK?
Jeg kjenner meg igjen i disse tankene. Innerst inne vet vi jo at det er bra nok, og at vi er gode nok. Vi vil bare være ekstra, ekstra dyktige, lykkes.
Egentlig er man alltid bra nok for en sjøl! Men – flinkpike osv ødelegger det der! Så er det den jeg opplever nå – at jeg ikke er bra nok på jobb – jeg jobber for lite for sjefen – selvom jeg jobber det jeg makter – jeg jobber i helger, jeg jobber kvelder, ingenting er bra nok……….! Vanskelig tema det der! <3
Bra nok for hvem? Det er jo og en del av det. Da jeg var tillitsvalgt brukte jeg langt mer tid og strakk meg ekstremt langt for å hjelpe medlemmer som var kommet i en vanskelig jobbsituasjon. Mye lenger enn en kunne forvente.
Mange i systemet forklarte meg det, og jeg visste de hadde rett.
Likevel var jo det å klare å løse disse utfordringene det som virkelig gjorde at jeg elsket oppgaven. Hadde jeg gitt meg når det var “bra nok” hadde det ikke vært bra nok for meg. Jeg tror det og hadde stresset meg og gitt meg søvnløse netter.
Så man nå selv sette standarden for hva som er bra nok.
Litt usikker på om dette ga mening.