Om å være litt for lang…

Jeg har alltid vært litt stor.. Veide 5, 5 kg da jeg ble født, og var rimelig lang..
Noen ganger har jeg nok følt meg litt FOR stor.. Man blir for høy for ting, stanger oppi, guttene man forelsker seg når man går i 5. klasse må man se ned på.. Ikke like lett da.. Man er som en snublende kjempe i Lilleputt-land…

 

Noen ganger gjør det overhode ingenting å være lang.
Man er sånn akkurat passe. Føler seg på toppen, og er glad man ikke er der nede og titter opp…

 

 

Man skal være snill og grei, uansett om man er litt for stor, akkurat passe eller litt for liten.
Man skal ikke tråkke på folk, verken fysisk eller mentalt. Uansett størrelse.

Og det er det to som  er veldig enig i…

 

#størrelse

8 kommentarer

    1. «Ingen er så lang at de ikke må tøye seg, og ingen så kort at de ikke må bøye seg», sa farmora til madammen. Jeg har aldri skjønt fokus på høyde på mennesker. Jeg er en liten skrott som aldri har savnet en cm.

    2. Kjenner godt til det problemet med mine 175 cm, og alle venninnene er rundt 164 cm både den gangen og nå. Når jeg beklaget meg, så moren min (som bare var 155 cm) at ingen er for lang til å måtte strekke seg og ingen er for korte til at de må bøye seg. Da var det ikke mer å si om den saken 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg