Hvor stort behov har du for å tilhøre en gruppe?
Er det sånn at vi alle har behov for å tilhøre en gruppe?
Er vi nødt for å identifisere oss med noen andre, for at vår egen person skal komme tydeligere fram?
Jeg tenker litt på det om dagen, fordi jeg stadig møter folk som definerer DEM og OSS. Jeg snakker ikke her om noen spesielle grupper, men det er derimot alle mulige grupper som folk plasserer seg selv I eller UTENFOR.. Folk snakker om kristne eller ikke-kristne, muslimer -ikke-muslmer, nordmann- innvandrer, døv-hørende, blind-seende, emo, pønker, vestkantfrue osv… Egentlig kan jeg bare fortsette, for egentlig har vi alle mulige grupper…
Og er det virkelig sånn at for å bli mer oss SELV, så er vi nødt for å enten definere oss UT eller INN i en gruppe? Er det sånn at er vi i en gruppe, og føler identitet og tilhørighet der, så har vi derfor definert oss UT av en annen? Jeg trodde en periode at dette var noe man sluttet med etter skoleårene, men jeg tror jeg ser at kanskje ting bare er litt tydeligere i ungdomsårene.. Enda mer synlig, i kles-kodeks og væremåte… Men ser man ikke også at i voksen alder er folk enten opptatt av å TILHØRE eller ta AVSTAND FRA enkelte grupper i samfunnet? Er det sånn som enkelte ledere i enkelte land har sagt, at “enten er du med OSS- eller så er du med DEM”…
Er det ikke sånn at man faktisk kan være noe bare i seg selv, og faktisk ha et ønske om å være både med DEM og med OSS, altså være et VI? Alle sammen?
Er det naivt å tro at man som voksent menneske burde kunne definere seg selv, å ha en identitet i seg selv, som ikke definerer deg verken UT eller INN i en GRUPPE?
Vi er vel noe mer enn det disse gruppene setter av begrensninger eller rammer?
Jeg bestreber meg på nå i voksen alder å være en del av et VI..
(En liten reprise da jeg i disse dager opplever at det er mye merkelapper, og bås-setting av folk. Liker det ikke!)
En viktig reprise av et viktig innlegg! Jeg trenger ikke å være i en gjeng akkurat, men det er viktig at jeg er en del av et eller annet VI….! God klem <3
Jeg tilhører en gruppe, men jeg har ikke problem med å være i lag med andre folk. Jeg er meg selv uansett sammenheng. Håper det i hvert fall:)
Dette innlegget tåler veldig godt en reprise. 💜Dette er noe som dessverre aldri vil gå ut på dato…tror jeg…
Takk 🙂 Nei, det er vel noe man kan tenke på om igjen og om igjen dette.
Grupper som alle er velkomne i er fine grupper, men jeg er så enig med at jeg for min del vil tilhøre gruppen VI, den liker jeg aller aller best. Et bra innlegg Frodith❤
Jeg tror det blir fredeligere i verden om vi klarer å tenke VI. Trenger ikke å bli kopier av hverandre for det 😀 Tusen takk Lene <3
❤ Absolutt trenger vi ikke det
Åhja sånn ja…. Forstår 🙂 Folk tror så mye…
Ja, tror mye, og mener mye, om andre. Jeg er litt LEI! 😛
Vel – det er kanskje egentlig ikke mulig å IKKE tilhøre en gruppe.. for alle de som påberoper seg å være selvstendige og “gruppeløs” – vel, i mitt hode er faktisk det også en gruppe..
Og en annen ting er at veldig mange takler ikke at man “lever i begge leirene” og vurderer det sånn at man da ikke er upartisk.. Jeg har i mange år vært venner med to stykker som i utgangspunktet var venninner..men så rauk de i hop, og skilte lag. Jeg fortsatte å leve i begge leirene der, fordi hver av dem gir meg noe som den andre ikke kan.. men begge trodde på hver sin kant at jeg satt å prata bak ryggen på dem hos “den andre”.. Noe jeg da ikke gjorde – eller gjør – fordi jeg har virkelig andre ting å prate om når jeg først treffer dem. Uansett – for noen år siden kom den ene til meg å lurte på hva jeg ville si dersom jeg fikk beskjed om å velge henne eller den andre som venn.. Vel – mitt svar var da “den første som seriøst stiller meg det ultimatumet, ho ryk..!!”
Pr. i dag er jeg fremdeles venn med begge to – men det sa meg at det er tydeligvis ikke vanlig å klare det “kunststykket” det er å tilhøre to motstridene “grupper” på én gang…..
(Puh..no skreiv æ mæ svett, hehe)
Ha-ha, gøy du skrev deg svett. 😀 Skulle være fullt mulig å være i “to leire” mener jeg da. Jeg har venner av ulike slag. Jeg tenker som deg at jeg har ikke tid å sitte å snakke stygt om den andre, når man er med en venn. Da er det ikke noe poeng liksom. Jeg er klar over at det ER grupper, og at man “utenfra” kan sees som om man er i den ene eller andre “leiren”, men disse båsene og merkelappene som folk lett setter på en, gjør det vanskelig at folk ser litt nærmere etter hvem man virkelig ER. Stereotype merkelapper er stigmatiserende, og stemmer ofte ikke med virkeligheten, spør du meg 🙂
Hihi..ja du snakke, altså =P
Og kan bare si meg SÅ enig =)
😀
Er ikke noe galt med grupper og båser, vi er alle i mange, og det hadde blitt veldig svart/hvitt uten. Du er kvinne, der har du én gruppe, du tilhører gruppen som liker musikk, du er lærer, blogger, tøysete og dyptenkende og så mye mer som ikke definerer deg, du er jo kombinasjonen av egenskapene, tilhørigheten og gruppene du lever innad. Det gjør deg unik. Enhver (stort sett) vil være både en del av dem, oss, med eller mot – og vi. Men med bare oss, eller vi, da er alle enige om alt da og tenker likt, gjør det samme osv – det bør vi unngå, da er det over for oss mennesker, da er vi ikke unike lengre, én Frodith i gruppa er dritkult, alle er Frodith not so much.
Jeg er enig i at det FINNES mange grupper og båser, og at de er menneskeskapt. Jeg mener det er gruppene som gjør at ting er veldig svart eller hvitt i andres øyne. Når noen andre definerer meg inn i en gruppe eller tar avstand fra meg og plasserer en merkelapp på meg fordi jeg er annerledes enn dem, da tenker jeg at det er veldig svart-hvitt. Ja, jeg er en kvinne, og så? Trenger det å være noe man trenger å ta hensyn til i samhandling? Jeg er Frodith, først og fremst. Om jeg er hetero, samboer, hørende, jeg synes ikke det skal definere hvem vi er. Jeg tror det hadde blitt mer fargerikt, og mer VI, om vi kunne se folk som de det ER, og ikke de vi TROR de er, ut fra en stereotyp merkelapp. Sånn, jeg begynner visst å bli frisk igjen 😀
Vi tenker likt her, eneste er at jeg føler noen tar det litt for ille opp å være i bås, for om jeg, hehe, omtaler deg som «hun gærne kjærringa med rottene», så er det et kompliment fra min side, mens andre kunne finne på å bli krenka på dine vegne, dette ser man jo mye av iht feks legning og hudfarge.. jeg kritiserte stortingspresidenten for en tid tilbake siden, iht en handling, plutselig haglet det med disse utsagnene om at jeg var rasist og aldri ville uttalt det samme om stortingspresidenten var hvit. Da ble det sånn «oh shit hva skjer nå», for helt ærlig så var det aldri i mine tanker hvilken farge han har, ironien er jo også, at akkurat han når jeg tenkte over det har en fantastisk flott farge.. så.. hjelp!!
Hvis du omtaler meg som “hun gærne kjerringa med rottene” så er det ingen bås i mine øyne. Det er en omtale av MEG, og bare den ENE 😀 Og jeg blir slett ikke krenka, vet du setter pris på den gærne kjerringa 😀 Men om du omtaler gruppen tegnspråklærere som sånn eller sånn, eller de hørende ditt og de døve datt, Eller heterofile sånn og homofile sånn, så synes jeg det blir mye mer irriterende”” med en gang. Da er det brått stempling av noe som GENERELT for en gruppe, uten å titte mer bak hvem som befinner seg innafor denne gruppa. Og da er det noen ut, og noen inn, og sånn tror jeg det ikke blir verken fargerikt eller kjærlighet av. Peace and love. Jeg vil vi skal se på oss som enkeltindivider så langt det er mulig. Jeg er altså IKKE for konformitetstanken, tvert om. Ja til farger, ja til at vi alle er forskjellige, som enkeltmennesker <3
«ei av de gærne kjærringene med rotter» det er sikkert flere, så kan dere danne gruppe og lage skikkelig kule photoshoots 😂 nei, jeg ordla meg litt toskete der, jeg vet hva jeg mener, men får liksom ikke ordlagt meg riktig akkurat her 😂 men et delpoeng er at jeg selv har ikke noe problemer med båser eller grupper så lenge omtalen er riktig 😂 selv synes jeg homofile er mer interessante, og menn, og spesielt homofile menn 😂 ikke for å være slem med de gruppene da 🤪 og en tid i livet så sa jeg mye negativt om lærere, men tror dem alle har tilgitt meg 😜
jeg er iallefall meg selv og ser overhode ikke på hvordan andre er :=) og det trives jeg med ,ha en fin dag da
Det er bra du er deg selv, og at andre får mulighet til å se deg 🙂
Ja, jeg vil være et VI!!!!!! Klemsiklem og nyt dagen!
Jeg også. Da gjelder det å se EN og EN, for den de er, i etter min oppfatning 🙂
Være med seg selv – egen identitet er viktig…. men ikke alltid enkelt? Når man er med i en klubb eller noe er det det VI gjør sammen eller i et kor eller noe der VI gjør noe sammen. Fellesskapet. Men jeg føler jeg står veldig alene når det kommer til alt… Uten om mine nærmeste venner og oss to..
Jeg tror jeg har slitt hele mitt liv med tilhørighet – høre til et sted – uten å helt forstå – og sakte men sikkert blitt klar over at jeg IKKE trenger høre til i noen kategori… selv om vi kanskje gjør det uten å tenke etter allikevel…? Noe å tenke på dette, frodith <3
klem
Ja, sånne klubber er noe annet. Jeg tenker mer hvis man blir plassert i en bås eller gruppe, ut fra hva folk TROR de vet om deg. At man må snakke stygt om andre som ikke likner en selv, for å ta avstand og fremheve seg selv, og “sine”. Kjenner jeg er litt lei det. På mange felt 😀