Jeg lider av voldsom reisefeber. Spent og nervøs mange timer i forkant. Det å skulle komme til et nytt sted er bare gøy, og der er de snille sommerfuglene på plass i magen. Men i forhold til selve reisingen må jeg innrømme det er en del grå.. De som er litt eklere. For selv reisingen skulle jeg klart meg fint uten.
Det er alt med flyplassen som er det plagsomme. Nå har vi jo egentlig sjekket inn faktisk, digitalt, lang tid i forveien. Men må det endres? Vil flyet gå når det skal? Går sikkerhetssjekken uten for mye vansker? Har jeg glemt noe skarpt i vesken min? Er passet i orden? Det er liksom tusen ting som kan gå “feil”, selv om det som regel ikke gjør det. OG vi skal være i god tid på flyplassen så det GÅR JO BRA! Men selve flyplass-skrekken klarer jeg liksom ikke kvitte meg med 😮
Vi reiser i natt kl 3 til Gardermoen, så jeg BØR roe meg litt ,fram til vi drar 😀
I den store sammenhengen er dette et helt dustete “problem”. Ja, i hermetegn, for det er virkelig IKKE et problem.. Fant bare ikke annet ord som kan dekke. SÅ teit er det 😀
Jeg reiser til Hellas i natt, får jeg vel si, og det største problemet jeg har er om jeg skal gidde å ta med rettetangen, eller kjøre “krøll-Frodith” hele uken… Det er nemlig sånn at håret tuller med meg i litt “fuktige” omgivelser… Det krøller seg til….
Så da prøver jeg meg litt da.. med rettetangen.. Og får det sånn rimelig glatt og greit etter hard jobbing.
Men etter bittelitt regn ute, eller litt varm og fuktig luft…vel…så er de liksom…Spjong!!! På plass igjen… alle krølllene…
Før likte jeg overhode ikke disse krøllene, synes det var brusete og ikke fint. Men jeg har jo begynt å like dem, etter å ha funnet en løsning på hvordan jeg får de litt mer TYDELIGE. Så nå kan jeg jo faktisk ha krøller hele uken… Kanskje det beste…? Slippe å styre med den rettetangen.. Kanskje rett og slett la den være igjen hjemme…. Hm…”I-lands-fjas” dette…
Hva er egentlig perfekt? Og hva er egentlig perfekt lys?
Noen ganger kan fraværet av lys være det som gjør bildene perfekte, eller spennende, spør du meg. Ulike silhuetter mot et disig/tåkelagt landskap kan være ganske så perfekt. Men lyset er nærmest fraværende.
Hei og hopp! 🙂 Her er det full rulle for tiden. Full uke med elever, og da rekker jeg ikke stort annet. En kjempemorsom og fin uke hvor eventyr har stått i fokus. Elever som ikke kan særlig med tegn fra før har lært og gjenfortalt eventyr- Rødhette og Ulven var et av dem. Vi har i tillegg spilt eventyret som teater.
Vi har laget figurene fra Rødhette, for lettere å gjenfortelle eventyret. Disse over her er mine.
Nå er det bare en dag igjen. Litt trist, og litt deilig. Jeg er nemlig klar som et egg for Hellas-turen!! 🙂 Drar på søndag, og blir en uke. Fin måte å avslutte en hektisk uke på! Det blir nok litt bildeblogging fra turen, men kommer nok ikke til å sitte “pal” ved tastaturet nei 😀
I tillegg har jeg jo hatt bursdag denne uken, og det har vært skikkelig koselig <3
Da var det kjolefredag og mange varmegrader. Ha en fin dag! 🙂
Dagen har vært strålende. Jeg har vært omtrent så blid og så overraset ut som på bildet, hele dagen. Bare litt svettere og litt mer sliten på slutten av dagen. Intens dag med undervisning av min gruppe, og hovedfokus på ” De 3 bukkene bruse”. Gøy!!
Dagen startet med hyggelige små meldinger på SMS, messenger, Facebook, bloggen og Snap, og da jeg kom på jobb var det ballonger, bannere, litt oppmerksomhet med snop, kort, sang og noen gaver 🙂 I tillegg kom noen elever jeg har hatt før til klassen jeg har nå, og de hadde med seg kort som de hadde skrevet og tegnet på morgenen sammen med lærerne de har nå 🙂
Skikkelig fin dag på jobb!
Så tok jeg med meg den svette kroppen min for å møte Hr Frodith. Vi spiste på Bønder i Byen. En helt herlig plass! Fantastisk mat, masse spennende farger og smaker, nær hjemme og uhøytidelig sted.
Se på den lille traktoren med henger, som tøffer rundt med krydder og forskjellig 😀
Anna-Lena kom innom på restauranten, med et kort hvor det står at gaven er en BLÅ-tur, og hva jeg må ha med meg. Datoen har jeg fått før. Så nå kan jeg bare lure meg grønn og blå på hva som skal skje 😀
Fremdeles JENTE, fremdeles bursdag på 18. mai. Dagen derpå liksom… Vel, ikke for meg.. Det er i dag som gjelder! Ikke at jeg feirer så uhemmet.. Nei da.. Ikke gjort det på mange mange år.. Hvor mange? Vel, nå er vi inne på det med år og alder igjen da…. Er det så nøye da?
Jeg har ikke bare vært sinna i dag altså…. Du fikk kanskje med deg “Sinnarussen”?
Neida… før jeg ble en smule arg, hadde jeg en riktig så hyggelig dag. Litt utenfor all fylla i sentrum. Jeg var hos nevøen min. Koselig formiddagstreff, god lunsj, pai og en liten tur i nabolaget der for å se på sauene. Riktig så kos,
Kaldt var det jo, så jeg satset på bukser i dag. Blå bukser, hvit bluse og røde joggesko. Litt 17.-mai-kledd var jeg jo… Skjerfet på toppen gjelder ikke.. 😀
Lammene på Sørlie gård var supersøte! Helt gira, stanget hverandre og løp villmann rundt omkring og lekte! 😀
Alle disse 5 durte rundt. Du kan se de er i farta, de er helt skjeve! 😀 Det var en til, men han var så rask at han er utenfor bildet!
Skikkelig koselig med litt landlige vibber.
Nå har jeg landet hjemme, som du sikkert forsto HER, og hvis ikke “russen” går hjem før leggetid, så sover jeg i stua… 😉
Innimellom kan jeg være som en trassig 3-åring….. Når folk ikke gjør helt som jeg har tenkt… Stort sett klarer jeg å oppføre meg, men innimellom kan jeg trampe i beina, og si: “Jammen, jeg VIL!!!”
Innimellom kan jeg bli like hemningsløs som russen på en hvilken som helst mai-dag. I alle fall i eget hode.. Når folk RUNDT meg oppfører seg som om DE var russ, selv om de er godt oppe i 20-årene, bare fordi det er 17. mai f eks. Når det er sånne dager er det liksom INGEN regler som gjelder.. Invitere hele byen inn i bakgården, gi INGEN beskjed på forhånd, og dur i vei med et anlegg som likner mistenkelig på det russen har i bussene sine. Vel…jeg kan også være russ! Tenker jeg skal gå ned der jeg, stille meg opp på en diger stein eller noe, og leke ilter Sinnataggen. Sinnataggen-russ!
“Gode planer er som små lykter man setter ut foran seg, så veien blir lysere, lettere å finne og beriker det nuet man alltid befinner seg i..” (Sitat: Kari Reine)
Det er mye snakk om NÅ-et. Om å leve i NÅ-et. Jeg selv er en av dem. I hovedsak går jeg for å legge merke til de fine øyeblikkene vi har, i stedet for å tenke FOR mye på fortid eller fremtid. For da lever man jo egentlig aldri her og nå. Av og til kan det bli litt for mange: “Husker du DEN gangen…DET var tider det..” og “Når bare vi kommer til den og den dagen, da blir alt så mye bedre”. Jeg bestreber meg derfor på å prøve å leve i NÅ-et. HER og NÅ. Ikke et annet sted, en annen tid..
MEN… ja det er nemlig et MEN.. Noen ganger innfrir ikke NÅET, noen ganger er NÅ-et noe j…lig dritt! Da tror jeg det er viktig å ha noen gode planer.. Noe å faktisk glede seg til.. Jeg kaller det krydder i livet, noe som piffer opp bittelitt, uten at man blir bortevekk i en annen tid. Kari Reine kaller det små lykter. Og det er en flott beskrivelse. Noe som gir lys, kanskje litt håp i det NÅ-et man befinner seg i..
(Bare så det er sagt: Jeg har en veldig fin dag i dag, et godt NÅ. 🙂 Jeg bare reflekterte litt over hvordan NÅ-et mitt var for akkurat et år siden i dag. Tiden etter operasjonen.)
Hvis det skulle bli litt trangt på slottsplassen i år…. Hvis du ikke får sett kongen og dronningen slik du ønsker… Hvis du i det hele tatt ikke ønsker å bevege deg utadørs der du bor for å se det ene eller det andre… Hvis tv-en er godt kaputt og det byr på problemer for å få med seg tv-overføringen med Harald og Sonja…
Vel..ikke fortvil. NOEN stiller selvfølgelig opp, i år som i fjor, som i forfjor..… Både på balkongen…
Og i korpset..
Så det er bare å veive med flagget der du står og sitter, og rope et rungende: HURRA!!!!
Salt og Pepper stilte på balkongen i Coronaen da det ikke skulle være vinking fra balkongen. De elsket rollen som “stand-in” og har derfor tatt på seg rollen også noen år etterpå 😀
