Hvis det skulle bli litt trangt på slottsplassen i år…. Hvis du ikke får sett kongen og dronningen slik du ønsker… Hvis du i det hele tatt ikke ønsker å bevege deg utadørs der du bor for å se det ene eller det andre… Hvis tv-en er godt kaputt og det byr på problemer for å få med seg tv-overføringen med Harald og Sonja…
Vel..ikke fortvil. NOEN stiller selvfølgelig opp, i år som i fjor, som i forfjor..… Både på balkongen…
Og i korpset..
Så det er bare å veive med flagget der du står og sitter, og rope et rungende: HURRA!!!!
Salt og Pepper stilte på balkongen i Coronaen da det ikke skulle være vinking fra balkongen. De elsket rollen som “stand-in” og har derfor tatt på seg rollen også noen år etterpå 😀
Kunne ikke vært mer enig! Jeg driver stadig og puffer foran meg en haug med år som jeg nekter å godta tilhører MEG… Jeg kan da ikke være snart 60? På mandag faktisk? Ikke en gang 50+ lenger liksom. Jeg sluttet å “vokse” etter jeg var 35. Min mentale alder innbiller jeg meg ligger omtrent der. De VOKSNE, damene, kjerringene… det er fremdeles “de andre”…de der framme.. De på 80+ kanskje? Jeg er fremdeles en ” gal jentunge” utkledd i “voksendrakt”. Ja, for utenpå begynner jeg vel å likne på en som nærmer seg 40 kanskje 😀
Det å skulle bli 60 er ganske rart. Litt rarere enn jeg hadde trodd. Det er noe med tallet. Det er liksom over “middels”… Samtidig kjenner jeg på en stor glede i år, over å fylle år, for jammen meg har det siste året vekket meg litt, og jeg har det bedre enn på lenge. Jeg er klar til å “ta fatt” på livet, med begge hender, som en sprelsk tenåring 😉
Har vært en liten tur rundt omkring i dag. Med kald snute. Bikkjekaldt ute.. Kjøpt meg nye joggesko. Knallrosa. Jeg elsker disse skoene. Merket. Skoen passer foten min så godt, de er lette og er like gode å gå med som å løpe med… Løpe…Hm…
Ellers er jeg kommet meg tilbake i “pysjen” igjen..
Jeg kjenner at sånne dager som i dag er det lenge siden jeg har hatt. Bare HELT rolig, ingen planer egentlig. Surrer litt rundt som jeg vil. Har kjøpt ting til turen til Hellas. Har fått levert klær til UFF. Har kjøpt ansiktskrem. Rett og slett fått ordnet mye 🙂 Godt. Trengte en sånn dag.
Hva har du gjort i dag? Er det kaldt hos deg? Lader du opp til 17. mai?
Ser ikke ut som det har tenkt å bli noe varmere før langt ut i neste uke… Så selv om jeg har brukt morgenen på å hente fram de kjolene jeg ikke trodde jeg hadde (*ser beskjemmet i bakken), så kan jeg uansett ikke bruke dem før jeg lander på Karpathos tror jeg. Her er det “kuldegrader” både ute og inne, så jeg endte opp med bukse ,før jeg nå snart setter snuten ut i byen. Blir så klart en jakke utenpå antrekket her.
Skal på en bitteliten shopping, for å kjøpe nye joggesko for gull-kortet jeg fikk for lang og tro tjeneste på jobben 🙂
Noen ganger føler man som man har funnet GULL når man finner fine foto-motiv. At man nærmest har vunnet en gullmedalje også. Når bildene i tillegg SER ut som gull er det skikkelig gøy.
Bildene under her er tatt for sikkert 10 år siden. Det øverste er tatt på Grunerløkka, en deilig høstdag. Dette bildet følte jeg var et skikkelig blinkskudd. Bare GULL og sort nesten.
Bildet under her, røret, er også et av mine favorittbilder. Noen ungdommer som lekte i “røret mitt” nede ved Operaen for mange år siden. Lyset bak gjorde at det skinte som gull inni der 🙂
Etter å ha gjort klart som alt som må være klart til mandag og nye uke med MIN gruppe med deltidselever så var det klart for kafe med Oslopadda på ettermiddagen. Gleder meg skikkelig til elevene kommer neste uke igjen. Tema er eventyr, og vi skal gjenfortelle, spille teater og filme. Klar som et egg!
Klar som et egg og utrolig sunn: Kaffe Latte på havremelk og spinatsmoothie.
Fikk shoppet litt også, og det var HELT nødvendig…skjønner du vel! Jeg har ingen sommerkjoler for tida. Mange er gitt bort, noen solgt, og noen er mer vinterlig enn sommerlig.
Siden jeg skal til Hellas om en ukes tid kjøpte jeg denne. Hvit med søte små blomster. Lett og fin, og med ferdige “skrukker”, så ikke så farlig om det kommer på noen flere i kofferten. Tenker denne blir fin med den rosa bøttehatten min jeg 🙂 Vet ikke om det vises, men det er strikk hele frontpartiet, over brystet, så der blir den litt ettersittende, og ellers er den vid og luftig resten. Blir vel et bilde med den på etter hvert tenker jeg 🙂
Nå er jeg klar for helg, før det ruller i gang med uke med elever igjen. Og SÅÅÅÅ reiser jeg!! 🙂
Ja, den har endt bra, men den har vært spennende. Og den er jo egentlig bare halvveis.. Mye igjen!
Som du vet er jeg jo rimelig glad i jobben min. Elsker å undervise småtasser og litt større tasser. Men du vet jo OGSÅ at jeg er over middels nervøs og UVEL hvis jeg må gjøre ting jeg ikke kan. Mange forandringer i jobben, mange nye oppgaver som jeg ikke vet om jeg klarer, mange oppgaver som har gått utenom det vanlige har vært en del av jobben min de siste årene. Oppgaver som har gjort meg søvnløs og nesten kvalm til tider.
Det siste året har imidlertid vært så en drøm. Min leder har tilpasset så til de grader jobben min. Jeg får holde på med det jeg liker aller aller best, som jo er undervisning, og har fått sluppet alle oppgaver som trigger hodepinen min. Oppgaver som er mer uforutsigbare, uoversiktlige og “skumle” (i mine øyne).
Jeg har likevel fått EN forespørsel om noe jeg synes er hakket mer skummelt en disse småtassene: Undervise voksne! Tirsdagen, som jo ALLTID er ukens verste dag, ble så klart dagen da det skulle skje. Undervise i drama og rytmikk for 50 lærere fra skoler “der ute”, som kom på besøk til oss. Og vet du, noe har skjedd med meg: Jeg har nesten ikke vært nervøs for dette og når dagen kom så likte jeg nesten å stå der oppe på scenen sammen med min kollega 🙂
Jeg KAN gjøre det igjen!
Det siste året har gjort noe med meg tror jeg. Ambisjonene er like høye, det skal leveres veldig bra resultater. Men jeg har fått såpass mange tilbakemeldinger på at jeg GJØR det, leverer mener jeg, så skuldrene er betraktelig lavere enn før. Det er jo ikke det at jeg har hatt dårlig selvtillit før. Jeg har visst inni meg at jeg har levert så det holder i hauger og dunger. Men det er noe med å få litt tilbakemeldinger utenfra også. Det gjør noe med en 🙂
Jeg føler jeg blomstrer akkurat nå! Og det er godt etter en periode med litt “famling”, på jobb og litt mye helsegreier privat.
I dag er det fri, og det var litt deilig. På agendaen sto egentlig to “onder”: Trene eller vaske hus. I dag “vant” vaske hus…
Noen ting er litt selvfølgelige her i livet.. Andre ting tar det litt mer tid før “glir inn” og vekker deg, for å si det på den måten. Noen ganger er jeg rimelig kjapp i oppfattelsen. Andre ganger har jeg skilpadde- tempo når det gjelder å oppfatte ting, og må få det forklart med STORE BOKSTAVER…
Eller det er mulig at jeg ikke VIL forstå… Eller hva tror du? 😀
Her har det ikke skjedd stort i dag.. Jeg hadde en avtale med niesen min på Grød i dag. Det lokket såpass at jeg klarte å “dra skroget” ned noen kvartaler. Så støl og ødelagt i kroppen etter i går at jeg ikke orket annet enn myke bukser uten strikk og joggesko som nærmest “går av seg selv” 😀
Jeg klarer ikke å velge noe topping på grøten, så jeg ender opp med den “med alt” hver gang. Jammen bra jeg gikk de 14 kilometerne i går, for grøtbollen er litt av en “bombe”. Det var plutselig vanlig sjokolade oppi der også.. DET var jo ikke meningen…. Men godt var det 🙂 Jeg var overhode ikke sulten igjen før nå sent på ettermiddagen.
Lille vakre babyen hennes var også med, og skulle jogge litt når hun våknet fra formiddagsluren 😀
Resten av dagen har gått med til sofagrising av dimensjoner..(*kniser vilt) og det skal jeg fortsette med til jeg skal legge meg.
Små detaljer vekker oppmerksomheten. Man kan liksom gå rundt i gråheten, det trivielle, det konforme, det like, det vanlige.. og så PLUTSELIG dukker det opp en liten detalj som får en til å våkne litt. Det vekker nysgjerrighet. Man begynner kanskje å tenke litt. De små detaljene kan være alt mulig, og ikke alltid SMÅ en gang kanskje.
Kunstnere er flinke med de små detaljene. Spesielt sånne som vil overraske litt. Få oss til å tenke litt.
I et hotell jeg var på en gang var denne lille figuren malt på en vegg, på vei ned mot parkeringhuset. I en trappeoppgang. Og det var flere sånne, i andre trappeoppganger. I samme hotellet.
Ellers så har jeg jo fortalt deg om en kunstner tidligere, som vekker oss opp med sine små menn i bybildet. En stor grå by, og alt ser helt likt ut, før du får øye på de små detaljene. Eller de små, grå mennene til Isac Cordal… 😀
