Ut i verden, av med pysjen.
Ja…og så på med klær da!
Kjøpte en ny topp i går, på Mosseporten senter. Utrolig nostalgi, for dette var noe som var veldig populært da jeg var i sent tenårene. Og LITT eldre har jeg jo blitt, så da blir det mimring:
Rosa bestefar-trøye!
Over svart trangt skjørt fra bruktbutikk og svarte strømpebukser er det ganske så vårlig og fint
Vi snakkes!
Jeg er på vei ut av byen med Oslopadda for å treffe Mammaen til Lille Supermann <3
Hm….vanskelig å si… Kanskje ikke?
Men noen som KAN kvitre var vårfuglene i hekken på morgenkvisten i dag.
Morgentoget til Kolbotn, hvor søsters hentet meg.
Solen skinte om kapp med meg. Jeg er jo lykkelig som vårfuglene i hekken for tida, så de skal litt til for at solen vinner… Men i dag kom vi sånn ca likt over målstreken..om du skjønner hva jeg mener 🙂
Parkerte bilen på “Mossesiden” og gikk gjennom skogen til Galleri 15 på Jeløya. Det var en passe tur i dag, langs fjorden.
Snøen hadde sluppet taket overalt. Ikke grønt og flott ennå, men det er nå FØR alt skjer at man nesten kan glede seg enda mer over våren. Forventningen liksom. Finnes det noe bedre? Og så, PLUTSELIG, så finner man de små fine vårtegnene.
Ikke de høyeste temperaturene ennå, men livet ved Galleri 15 er vakkert og vårlig likevel <3
Inne svevde hunde-engler i taket, men vi valgte solen utendørs. Kaffe latte og te.
Etter turen fram og tilbake fra Galleri 15, dro vi til Mosseporten kjøpesenter, og jeg fikk meg en ny topp. En god gammeldags bestefar-genser i rosa.
En fin start på påskeferien som NESTEN har begynt. Jeg jobber mandag, men så er jeg SKIKKELIG i gang 😀
Glede er noe man må tillate seg
Av og til tror jeg noen er “redde” for å kjenne på gleden. De er så uvant med følelsen at de tror at om de tillater den så blir fallet så mye større hvis det skjer noe trist eller vanskelig. Det er lettere å kjenne seg “nede,” den følelsen er det vant med. Og da er blir det i alle fall ingen overraskelser som må takles.
Jeg er redd for ting jeg også. Men ikke for å være glad.
Glede og tristhet henger jo sammen på et vis. Vanskelig å kjenne på glede hvis man ikke har fått “døra i trynet” noen ganger. Og ja… tristhet og nedstemthet kjennes kanskje verre ut etter å ha vært litt glad. Men det er det verdt!!
Jeg er glad så ofte jeg kan. Men jeg GÅR INN FOR DET også. Lager meg et liv hvor glede preger hverdagen min. Gjør ting som gjør meg glad. Og tillater meg å kjenne på gleden.
I dag skal jeg ut i verden å kjenne på gleden. Tur med søsters. Det er meldt sol, det er vår og jeg har tatt fram alle tunikaene mine. Er ikke dette en kilde til glede, så vet ikke jeg 🙂
Det er vår.
Fornyelse.
Grønt gress marsjerer over plenen med faner som lover fred og utvikling.
Frodithen danser en grønn liten dans
I fredens, håpets og fornyelsens navn.
Grønn
En farge dominerer
Stille blått
Morgenen våkner
Gjesper
Strekker usynlige armer høyt i været
Gnir natten ut av øynene
Huset
blunker søvnig
med blanke øyne
smiler
ømt
snur seg
mot kjærligheten
med håp i blanke øyne
tro, håp og kjærlighet
blått
En farge dominerer
Og det var så klart svar på helgeutfordringen hos Utifriluft: En farge dominerer 🙂
Denne uken har jeg vært i barnehagen litt her på jobben.
Jeg er så heldig å få lov å ha samlingstund med barnehagen, som mitt hovedansvar. Vi snakker her om de som skal begynne på skolen til neste skoleår, og er LITT store.
Hver dag har jeg hatt ulike temaer og hver dag har jeg kledd meg ut til noe som passet litt med temaet.
I dag var temaet skole. Og skolestart. Salt og Pepper og Molte satt linet opp ved pulter i klasserommet. Og Timian satt i stolen sin, for han begynne jo ikke på skolen.
Og JEG var den store ungen som er skolestarter til neste år. Jeg var nok LITT skeptisk til å begynne på skolen, men jammen var det litt moro også 🙂
Det er fantastisk gøy å se de ulike barna, og hvordan de tør å bruke mer og mer tegnspråk med oss som har jobbet med dem.
Jeg har verdens beste jobb! Det må det ikke herske noen tvil om 😀
Noen ganger er det viktig å kjede seg litt..
Andre ganger overhode ikke!
I dag var en sånn dag. Her skulle de overhode ikke kjedes. Jeg hadde planer i fleng på fridagen min:
Mammaen til Lille Supermann ble syk, så vi har avtalen til gode en annen gang <3
Jeg har tatt i bruk det andre brilleparet litt, har jo flere i samme fasongen men forskjellige farger. Nå trengs det bare nye glass igjen. Frodithen begynner å se litt dårligere… IGJEN…
Alltid hyggelig i stolen til Juliette, hos På Håret. Hun er en skikkelig god frisør, og en flott personlighet også. Så skravla går, jeg får mat og drikke og deilig massasje av hodebunnen. Her gjør jeg meg klar til at håret skal farges. Det er jo ikke akkurat lite rødt FØR det farges heller 😀
Etter frisøren var det strake veien til Cultivate, (som stenger dørene på fredag…SNUFS), for å møte Persillebladet.blogg.no.
Og det var skikkelig koselig. Vi spiste middag og drakk kaffe, og fikk pratet masse sammen. Vibeke er en veldig fin jente, ja vi er jenter vel 😀 Vi manglet ikke samtaleemner. Det hadde jeg heller ikke trodd. Kjemien var der med en gang den. 🙂 Blir nok flere treff på oss. Hun bor jo i Bergen, og der er jeg jo “stadig vekk”.
En riktig så fin fridag må jeg si!
I dag er det Den nasjonale tegnspråkdagen. Visste du det? 25. mars. Den internasjonale tegnspråkdagen feires 23. september.
Dagen er til for å øke bevisstheten rundt norsk tegnspråk og gi informasjon om språket, historien og kulturen.
Men hos meg får det bare en ganske så subjektiv framstilling som vanlig:
Tegnspråk er ganske så sikkert det vakreste språket som finnes.
Det er udiskuterbart! 😀
Sender gratulasjoner med en video jeg har spilt inn tidligere. Dagen feires jo hvert år, så den fra et par år tilbake kan fint brukes:
Gratulerer med tegnspråkdagen!
Jeg pleier å “åpne våren” med noen dikt jeg har skrevet tidligere. Og her kommer et par av dem. Jeg har ikke funnet hestehov ennå, men jeg har hørt vårfuglen, og nå er våren offisielt åpnet for min del 😀
Lyden av vår
Hjulene på den nyvåknede sykkelen
spruter grus over hestehoven i veikanten
i det den viltre gutteluggen bråbremser
Småsko med nette jenteføtter
springer hylende nedover veistubben
mens museflettene danser på strikkajakka
Slurping i grøftekanten
fra 8 gulluggede hestehov
på vei opp i sola
Lyden av vår
Og det er jo ikke bare lyder som vårfugler og slurping som varsler våren.
Synet av vår er kanskje enda sterkere, så det ble jo et dikt om det også den gangen for lenge siden da jeg skrev det, i 2018.
Synet av vår
Barn som henger opp ned etter beina
i trærne
Støvler som truer med å falle av
Blide barnefjes
røde av engasjement, glede og 7 varmegrader
Tjukke ull-strømpebukser og skjørt
Stukket ned i gummistøvler
Erstatter boblebukse og cherocks
Skygger i vannet
Av hun som danser vårdansen
Ringer i sølevann
Dråper av snøen som tar farvel
Speiling av hun som vandrer hjemover
Mens det fremdeles hoppes paradis i bakgården
Synet av vår <3
Såh! Da er våren offisielt åpnet… 😀 I god gammel tradisjon…
Jeg satset på at 2026 skulle bli et bedre år enn 2025, og jeg må bare si at jeg er storfornøyd så langt! Januar og februar leverte så det holdt, på alle måter. Hyggelige beskjeder om helseting jeg hadde vært bekymret for. Kjempekoselige treff med både familie, kolleger og venner. Supre kulturelle opplevelser av forskjellige slag. Du kan jo lese HER og HER.
Og nå er mars også i gang med bare fine saker så langt, og enda er den ikke ferdig:
I morgen har jeg fri og har drøssevis av hyggelige planer 🙂 Mer om det i morgen! Jeg mener… hvis året fortsetter sånn, så tror jeg kanskje at det blir “pallplassering” på det! 😀
Er året så langt SNILT med deg også?
….kan jeg føle meg skikkelig fin… Håret skinner og oppførere seg som det skal. Huden gløder litt av en eller annen merkelig grunn. Rynker og hamsterkinn har bestemt seg for å vise seg fra sin beste side, og har trukket “innadørs”…
Noen ganger….
… kan jeg føle meg skikkelig dritt.. Håret henger slapt og livløst. Øynene er innhule, omkranset av mørke ringer. Kinnene er skarpe og sammensunkne, samtidig som jeg føler meg TJUKK og saggete i resten av kroppen…
Noen ganger….
… har jeg rynker som vises og et ansikt som sier 50+… og vel så det..
… har jeg hår som ikke er som da jeg var 25, og en kropp som har forandret seg på måter jeg ikke helt “så komme”…
…. er jeg strålende fornøyd med å være akkurat den jeg er, på det stedet jeg er i livet..
… er jeg helt greit fornøyd med å være snart 60 og synes selv jeg både har det bra og ser bra ut med rynker, hamsterkinn og en 60 år gammel kropp
Det er greit når “toppetasjen” henger sammen med resten av “huset” 🙂
