Kan ikke skryte av mange flagrende fredags-kjoler lenger må jeg si. Men jeg prøver å ikke svikte feiringen siden det var fredag i dag og alt. Jeg var nesten frisk. I alle fall frisk nok til å gå på jobb og gjøre morsomme saker. Har hatt en fin-fin dag, før jeg satte snuten hjemover igjen. Krøllene på plass igjen. Kjente det var helt riktig akkurat nå 🙂
Dagens antrekk:
Rosa bandana: Kjøpt på Episode (Bruktbutikk) Svart singlett: En gammel trase fra H&M Hvit bluse: Bik Bok Skjørt: H&M Brun tights: H&M
Hva skal vi egentlig med dem? Tallene? Noe som sier hvor mange år man har levd… Hvem fant det opp? Denne kategoriseringen av alder? Kun godt for å sette folk i “båser”… Gammel… Ung… Eldre enn du ser ut som… Yngre enn du ser ut som..
Jeg ser spor av mor når jeg titter i speilet.. Hun var 88 når hun døde. Og det er henne jeg ser. Ikke at jeg synes jeg ser ut som 80-ish.. Men jeg ser framtiden. Jeg ser også en munter, pen og leken 88-åring, min mor. Sminket, fine rynker, glimt i øyet. Sånn vil jeg bli En blid, snill og pen dame med glimt i øyet til siste slutt. Uansett hva årene heter.
Noen ganger føler jeg meg som i starten av livet. Gira, leken, engasjert, full av energi og glede som jeg vil “smitte” andre med. Noen ganger kjenner jeg at jeg har levd noen år, både på godt og vondt… Stiv og støl og blir lettere sliten. Men også full av den selvtilliten og integriteten jeg ikke hadde før.
Alder… Hva skal vi egentlig med den? Hva er den godt for? MÅ vi telle? Jeg er glad jeg blir eldre, jeg vil slett ikke hoppe av! Glad i livet som en kalv på vårslepp.. Jeg er bare litt usikker på den der tellingen… 😀
(Er hjemme i dag også. Syk. Men fra og med i morgen GIDDER JEG IKKE å være syk mer. Fryktelig kjedelig. Bare forkjølelse og hodepine, ikke noe “farlig”. Og jeg er jo egentlig aldri syk.. så må vel tåle det. )
Jeg får av og til noen rare tanker i hodet. Noen setninger. Noen ord. Satt sammen på rette måten kan det i mine øyne få en litt fin “schwung”. Jeg hamrer de ned på en kladd på bloggen.
Noen ganger kan det bli et helt innlegg av en slik liten setning. Tankevirksomheten spinner videre. Noen ganger er de bare best akkurat som de er. En underfundig liten setning.
Her er et par av Frodiths sitater:
“Hodet er ikke gjennomsiktig Tankene kommer ikke med lyd, hvis du ikke “går inn for det” Kjærlighet må vises skal den merkes”
(Sitat: Frodith)
“Noen ganger er det den med den laveste stemmen som har det klokeste hodet…” (sitat: Frodith
“Det å bli eldre (JEG SA IKKE GAMMEL!!!) kan sammenliknes med å ha en funksjonshemming på et vis. Det er ikke PERSONEN det er noe feil med, men det er omgivelsene… som “legger ut snubletråder”, “stikker kjepper i hjulene”, står for “hindringene”… ” (Sitat: Frodith)
“Med hodet i sanden og beinet i “sutrefella” kan det lett bli mørkt!” (sitat: Frodith)
Har du noen sitater du liker, som du vil dele med meg?
Ja, det må med mange utropstegn, for det er ikke veldig ofte skjer må jeg si. Jeg er ofte der nede og tørker støv av kassa, og fjerner spindelvev… hvis du skjønner. Den late postmannen kommer jo aldri innom her, jeg er på vei til å sende en etterlysning etter han snart..
Men altså i går: Post i kassa!!
Det var UMERKELSER fra Bunny, et flax-lodd og et hyggelig kort hvor han uttrykker at han håper jeg kommer til å blogge mer i året som kommer 🙂 Jeg skal gjøre mitt beste.
De små fine utmerkelsene fra Bunny er jo den fysiske utgaven av prisen jeg vant i Bunny Awards i desember. I år vant jeg pris som Årets Forbilde. Tenk det da! Jeg ble så glad at jeg var nær tårer i øyenkroken, og som mange vet er jeg ikke så tårevåt når jeg blir rørt, så da skjønner du nok hva dette betydde. At jeg skulle være et forbilde, tenke seg til.. Jeg fikk også utmerkelsene for to tidligere år, da jeg ble Årets Gledesspreder. Veldig glad for de to prisene også jeg <3
Jeg vant ikke noe på Flax-loddet, men det var jo veldig gøy uansett.
Januar har jammen meg levert! Jeg håpet at 2026 ville bli bedre enn 2025, og så langt ser det rimelig lovende ut 🙂 Jeg har lagt bak meg en måned med god-spor. Jeg kunne snudd meg, gått i sporene tilbake, og sett at det som ligger der er godt. Gledesfylt:
I rosabloggerenes tid var dagens antrekk synonymt med noe fancy og dyrt. Noe de nettopp hadde kjøpt på internett, med en del spons på klærne. I alle fall betydde Dagens Antrekk, eller Todays Outfit som det mer internasjonalt het, at man hadde på seg noe glamorøst. Man så ut som “someone important”.
Mitt konsept med Dagens Antrekk gjør også at jeg får leke “liksom-modell”. Men det er også en greie med at jeg rett og slett forteller hva jeg har på meg i dag. Så PYSJ, helt greit. Jeg har jo uansett ingen FANCY look. Kjøper klærne mine på bruktbutikker, og er en liten “raring” hva klær angår (også 😀 ), så er nok ingen trendskaper akkurat.
Nå er jeg syk, så da er det PYSJ som ruler. Men det er jo lov å føle seg vel, og se bra ut for seg selv og Hr Frodith likevel. Mine pysjer er for tiden tights med sleng. Funnet et merke på Cubus som er skikkelig gode. Jeg har kjøpt mange. Noen er til hjemmebruk, og noen er til bruk på jobb. De er fine å ha under trange skjørt, eller tunikaer også 🙂
Så i dag er Dagens Antrekk:
Blå bomulls-tights med sleng: Kjøpt på Cubus Rosa hette-jakke i velour: Del av kosedress-sett fått til jul i fjor
Noen ganger kan det være de små detaljene som teller her i livet. Man går rundt i gråheten, hverdagene som de også kalles. Det meste ser likt ut. Og det kan noen ganger føles som det er den samme dagen man lever gjennom, dag etter dag, omtrent som i filmen “Groundhog Day.”
Men det er da det gjelder å se litt nøyere etter. Jeg snakker jo ofte om å glede seg over de små ting. Det gjør livet litt annerledes. Litt større. Filmfølelsen forsvinner, og man har en flunkende ny dag på egne bein. HELT ulik alle andre. Nettopp på grunn av den ene lille tingen. Alt ligger i de små detaljene. Det gjelder å se de små detaljene, i det store bildet av grå puslespillbrikker.
Når det gjelder sosiale medier så er det vel ingen tvil om at det stjeler alt for mye av vår tid. Selv folk som mener de IKKE er opptatt av sosiale medier ytrer dette høyt og tydelig med tjukke bokstaver på…. akkurat… SOSIALE MEDIER, og er da i mine øyne sugd inn i sosiale mediers verden uansett hva de måtte mene selv. Så altså: Tidstyv.
En annen ting er all “gruffen” som skjer på sosiale medier. Stygge innlegg, som kanskje inneholder saker og ting de ikke BURDE inneholde, om man tenkte seg om en gang til…eller to. Fordi det skrevne ordet i mange sammenhenger lager mye mer gruff enn det talte. Fordi man mister mange dimensjoner som er viktig i en samtale. Tonefall, glimtet i øyet, kroppsspråk osv. Kommentarfelt fylles med gørr og grams. Så altså: Gruff.
De siste ukene har jeg vært mye opptatt med LIVET. Altså det meste som skjer UTENFOR de sosiale mediene. Jo da, jeg har nok scrollet litt, og fått med meg NOE. Jeg har spilt litt spill på mobilen osv. Men i det store og hele har jeg vært fantastisk opptatt med livet. Jobben har siste uken slukt meg helt. Ikke på en negativ måte, nei da. Jeg har hatt en fantastisk uke, med fantastisk skjønne elever. 4 vegger, to lærere og 10 elever i ulik alder kan skape noe veldig fint sammen. Noe som gir glede utover det man kunne tenkt seg. Hektisk, intenst, men med mye varme, glimt i øyet og en følelse av at dette har betydd noe. For oss alle. Hendene har beveget seg, hos barn som har vært nesten HELT ukjent med dette. Mimikken har levd. Og i enden av uken har man fått klemmer som har vist den store gleden.
Det er godt å være i livet med hele seg.
Den siste uken har jeg i tillegg vært syk. Halsvondt, hodevondt og til slutt skikkelig snørrete og vondt i kroppen. Likevel har uken vært topp. Når man bruker opp all energien som finnes i en syk skrott på å nå gjennom til elever, så er det likevel så verdt det og man KLARER det, fordi man får så mye igjen. Mentalt.
Og nå kommer kanskje “himmelrike-biten” av dette med sosiale medier. Når man ser ut nesten som en gammel rosin, fordi man er syk, sliten og helt ubrukelig omtrent, så er det jo mulig å legge på noen filtre på “dagens tryne”, eller faktisk bruke et gammelt bilde.. Man kan også bruke sosiale medier til å få mengder med sympati for sin elendige form… 😉 Om det er himmelriket? Nei vil kanskje ikke si det.. Men det hjelper med litt trøst: Stakkars meg ;-D
I dag har jeg fått en historie fortalt. HELT uten ord. Jeg er jo veldig visuell. Jeg er vant med det visuelle. Siden jeg jobber med tegnspråk, som jo er et språk for øyet. Dette var midt i blinken for meg!
Jeg tror dette er 2. gangen jeg har vært på ballett i midt liv. Forrige gang var i Kirov-balletten i tidligere Leningrad (Nå St Petersburg). Det het Leningrad da jeg var der 😀
Balletten jeg så i dag, sammen med Mammaen til Lille Supermann, var Sleeping Beauty (Tornerose), med internasjonalt anerkjente dansere.
Det var en spesiell ballett, og det var derfor jeg ville se den. Det var like stor del et lysshow. Kostymene var fulle av lys, i mørket, lyssatt på en spesiell måte. Det er umulig å gjengi med bilder. Så bildene under her er bare noe småtteri, for å vise noe, men som overhode ikke yter forestillingen rettferdighet.
Jeg anbefaler deg å gå å se selv. En nydelig forestilling. På Cosmopolite på Soria Moria på Torshov. En nytelse å bare være til stede å ta inn lyset, bevegelsene, fargene. Historien fortalt uten et ord, men med lidenskap og mening,
