Føler meg som en UNGE! Ikke mange dagene siden jeg hadde et innlegg om alder, og om det å føle at det knirker litt innimellom. Det svinger fort her altså, som du kanskje skjønner… Det har seg nemlig sånn at jeg sovner jo rett etter barne-tv, som unger ofte gjør.. Vel.. nå sier det vel litt om alderen min uansett, at den er LITT over 5 år, for “barne-tv” var noe man hadde på 70-tallet, og finnes vel ikke lenger… Men du skjønner greia? Sovner i 19-tida innimellom, som en utslitt unge etter barnehagen.
Så våkner jeg da, spinnvill som en unge “høy” på snop, i 4-5-tida. HELT klar for dagen 😀 I dag er jeg glad! Fra ganske langt inni meg. Jeg har liksom fått tenkt gjennom litt, hatt litt ro til å tenke gjennom de fine tingene her i livet. Og det er jo de det er flest av for min del, når jeg kjenner riktig godt etter.
Det har gått opp for meg at jeg har hatt noen snabla fine uker på jobb, rent mentalt. Litt små-rusk i fysikken, men det har ikke hindret meg i å gjøre det jeg liker best. Undervise på tegnspråk små og store fine elever.
Det har sunket inn at jeg faktisk ikke har noe nytt “tull” i panna. Men at det var et sår som nå er borte igjen. Og skulle det dukke opp noe nytt så er det ikke noe å bekymre seg for. Det meste av det jeg går og bekymrer meg for er fullstendig bortkastet tid.
Litt bortkastet tid på bekymringer gjør at jeg gleder meg litt ekstra over livet i sin helhet etterpå, så HELT bortkastet er det vel ikke…
Og i dag kjenner jeg altså bare på glede. Over at jeg er til. Over at jeg har fri. Over at jeg har venner som liker meg. Over at jeg har god selvtillit og derfor også klarer meg fint på egenhånd. Over at jeg skal møte søsters senere i dag. Over at jeg har armer og bein som fungerer rimelig greit, slik at jeg kan gå turer og kose meg med naturen. Over at jeg har hatt et liv rimelig sorgløst. Over at jeg har en psyke som gjør at jeg kommer meg greit gjennom de periodene hvor alt IKKE er “a walk in the park”.
I dag kjenner jeg bare på glede, over livet i sin helt 🙂
Ungen har våknet og skal bruke dagen til å hoppe sorgløs på isbelagte søledammer.
Jeg har i de fleste årene jeg har levd vært ganske tydelig og klar i min tale. Selv da jeg var ung Frodith. Jeg tror at det ofte gagner seg å være tydelig, og i de fleste situasjoner er jeg ganske tydelig, både med barn og voksne. Folk vet hvor de har meg. Jeg er også ganske tydelig på når jeg vet det er best å holde munn. Jeg må ikke alltid si noe. I noen hverdagssituasjoner velger jeg å bare lytte, se, og observere. Det kan av og til være det som trengs.
Når det gjelder bilder har både uklarheter og klarhet hver sin misjon også. Noe uklart i et bilde kan framheve det vi vil ha klart. Det trer på en måte fram.
Før i tida var det vanskelig å få klare bilder. Bildene var nesten alltid BLURY og tåkete. Og en periode var det bare gule også. Nå er det jo lettere å endre og redigere foto både før og etter bildene er tatt. Nå kan vi bestemme HVA vi vil ha klart og hva vi vil ha uklart. Man kan redigere en bakgrunn så den blir riktig så uklar, og på den måten få fram andre detaljer, som blir klare og fine.
Ute i regnværet er det gøy å få klare bilder av fine dråper. Og en måte å fremheve de litt ekstra på er å gjøre bakgrunnen uklar. Slik som under her.
Kan ikke skryte av mange flagrende fredags-kjoler lenger må jeg si. Men jeg prøver å ikke svikte feiringen siden det var fredag i dag og alt. Jeg var nesten frisk. I alle fall frisk nok til å gå på jobb og gjøre morsomme saker. Har hatt en fin-fin dag, før jeg satte snuten hjemover igjen. Krøllene på plass igjen. Kjente det var helt riktig akkurat nå 🙂
Hva skal vi egentlig med dem? Tallene? Noe som sier hvor mange år man har levd… Hvem fant det opp? Denne kategoriseringen av alder? Kun godt for å sette folk i “båser”… Gammel… Ung… Eldre enn du ser ut som… Yngre enn du ser ut som..
Jeg ser spor av mor når jeg titter i speilet.. Hun var 88 når hun døde. Og det er henne jeg ser. Ikke at jeg synes jeg ser ut som 80-ish.. Men jeg ser framtiden. Jeg ser også en munter, pen og leken 88-åring, min mor. Sminket, fine rynker, glimt i øyet. Sånn vil jeg bli En blid, snill og pen dame med glimt i øyet til siste slutt. Uansett hva årene heter.
Noen ganger føler jeg meg som i starten av livet. Gira, leken, engasjert, full av energi og glede som jeg vil “smitte” andre med. Noen ganger kjenner jeg at jeg har levd noen år, både på godt og vondt… Stiv og støl og blir lettere sliten. Men også full av den selvtilliten og integriteten jeg ikke hadde før.
Alder… Hva skal vi egentlig med den? Hva er den godt for? MÅ vi telle? Jeg er glad jeg blir eldre, jeg vil slett ikke hoppe av! Glad i livet som en kalv på vårslepp.. Jeg er bare litt usikker på den der tellingen… 😀
(Er hjemme i dag også. Syk. Men fra og med i morgen GIDDER JEG IKKE å være syk mer. Fryktelig kjedelig. Bare forkjølelse og hodepine, ikke noe “farlig”. Og jeg er jo egentlig aldri syk.. så må vel tåle det. )
Jeg får av og til noen rare tanker i hodet. Noen setninger. Noen ord. Satt sammen på rette måten kan det i mine øyne få en litt fin “schwung”. Jeg hamrer de ned på en kladd på bloggen.
Noen ganger kan det bli et helt innlegg av en slik liten setning. Tankevirksomheten spinner videre. Noen ganger er de bare best akkurat som de er. En underfundig liten setning.
Her er et par av Frodiths sitater:
“Hodet er ikke gjennomsiktig Tankene kommer ikke med lyd, hvis du ikke “går inn for det” Kjærlighet må vises skal den merkes”
(Sitat: Frodith)
“Noen ganger er det den med den laveste stemmen som har det klokeste hodet…” (sitat: Frodith
“Det å bli eldre (JEG SA IKKE GAMMEL!!!) kan sammenliknes med å ha en funksjonshemming på et vis. Det er ikke PERSONEN det er noe feil med, men det er omgivelsene… som “legger ut snubletråder”, “stikker kjepper i hjulene”, står for “hindringene”… ” (Sitat: Frodith)
“Med hodet i sanden og beinet i “sutrefella” kan det lett bli mørkt!” (sitat: Frodith)
Har du noen sitater du liker, som du vil dele med meg?
Ja, det må med mange utropstegn, for det er ikke veldig ofte skjer må jeg si. Jeg er ofte der nede og tørker støv av kassa, og fjerner spindelvev… hvis du skjønner. Den late postmannen kommer jo aldri innom her, jeg er på vei til å sende en etterlysning etter han snart..
Det var UMERKELSER fra Bunny, et flax-lodd og et hyggelig kort hvor han uttrykker at han håper jeg kommer til å blogge mer i året som kommer 🙂 Jeg skal gjøre mitt beste.
De små fine utmerkelsene fra Bunny er jo den fysiske utgaven av prisen jeg vant i Bunny Awards i desember. I år vant jeg pris som Årets Forbilde. Tenk det da! Jeg ble så glad at jeg var nær tårer i øyenkroken, og som mange vet er jeg ikke så tårevåt når jeg blir rørt, så da skjønner du nok hva dette betydde. At jeg skulle være et forbilde, tenke seg til.. Jeg fikk også utmerkelsene for to tidligere år, da jeg ble Årets Gledesspreder. Veldig glad for de to prisene også jeg <3
Jeg vant ikke noe på Flax-loddet, men det var jo veldig gøy uansett.
Januar har jammen meg levert! Jeg håpet at 2026 ville bli bedre enn 2025, og så langt ser det rimelig lovende ut 🙂 Jeg har lagt bak meg en måned med god-spor. Jeg kunne snudd meg, gått i sporene tilbake, og sett at det som ligger der er godt. Gledesfylt:
Jeg fikk svar på at det såret jeg hadde hatt i hodebunnen ikke var noe farlig. Slutt på bekymringer!
Jeg har hatt noen hektiske og fantastisk givende uker på jobb. Jeg har vært 100 prosent i jobb, og har klart det
Jeg har hatt noen kulturelle fine opplevelser med to av mine beste venner, utstilling med en og ballett med den andre
Jeg har hatt sosiale opplevelser med søster og svigerinne, hver for seg
Jeg har hatt en januar som lover lyse tider for 2026 🙂
I rosabloggerenes tid var dagens antrekk synonymt med noe fancy og dyrt. Noe de nettopp hadde kjøpt på internett, med en del spons på klærne. I alle fall betydde Dagens Antrekk, eller Todays Outfit som det mer internasjonalt het, at man hadde på seg noe glamorøst. Man så ut som “someone important”.
Mitt konsept med Dagens Antrekk gjør også at jeg får leke “liksom-modell”. Men det er også en greie med at jeg rett og slett forteller hva jeg har på meg i dag. Så PYSJ, helt greit. Jeg har jo uansett ingen FANCY look. Kjøper klærne mine på bruktbutikker, og er en liten “raring” hva klær angår (også 😀 ), så er nok ingen trendskaper akkurat.
Nå er jeg syk, så da er det PYSJ som ruler. Men det er jo lov å føle seg vel, og se bra ut for seg selv og Hr Frodith likevel. Mine pysjer er for tiden tights med sleng. Funnet et merke på Cubus som er skikkelig gode. Jeg har kjøpt mange. Noen er til hjemmebruk, og noen er til bruk på jobb. De er fine å ha under trange skjørt, eller tunikaer også 🙂
Noen ganger kan det være de små detaljene som teller her i livet. Man går rundt i gråheten, hverdagene som de også kalles. Det meste ser likt ut. Og det kan noen ganger føles som det er den samme dagen man lever gjennom, dag etter dag, omtrent som i filmen “Groundhog Day.”
Men det er da det gjelder å se litt nøyere etter. Jeg snakker jo ofte om å glede seg over de små ting. Det gjør livet litt annerledes. Litt større. Filmfølelsen forsvinner, og man har en flunkende ny dag på egne bein. HELT ulik alle andre. Nettopp på grunn av den ene lille tingen. Alt ligger i de små detaljene. Det gjelder å se de små detaljene, i det store bildet av grå puslespillbrikker.
