Du vet at det er skjedd en del forandringer i livet ditt, når det å skulle ta seg en dusj føles som en ekstremsportøvelse..,,
Du vet, jeg har jo fått et nytt hårfeste etter operasjonen. Litt liknende pinnsvin. De går jo ned på midten foran i “panna”… Sånn ble det etter “ommøbleringen” som måtte til for å få lappet sammen det “hullet” som oppsto etter fjerning av basalcellekreften.. Det er greit nok, ingen ser det til vanlig, godt skjult under luggen. Men det å skulle dusje og vaske håret er blitt litt av en ekstremsportøvelse. Jeg må bøye hodet GAAAANSKE langt bakover for å få vasket luggen, uten å få hele ansiktet fullt av shampo.
Etter at jeg fikk sti på øyet i forrige uke ga jeg liksom litt opp. Jeg orket ikke tanken på å få et verkfylt og sårt øye fullt av shampo. Så håret har blitt holdt langt unna dusjhodet når jeg har dusjet. NULL vann og såpe på hodet.
I går var det derimot ingen bønn lenger. Og når man må mentalt forberede seg i timevis for å gjennomføre en dusj som også skal inneholde hårvask, da må man jo nesten bare se på det med litt humor: “What the f…. happened?” 😀 Noen har fortalt meg at de hjelper med et smil 😀 Det var ikke spindelvev i dusjen altså, det er mest for å illustrere hvor mye jeg har kvidd meg…
(jeg dusjer ikke med truse altså, bare er litt bluferdig på nett… 😀 )
Så inn i dusjen kom jeg meg til slutt altså, og så sto jeg der og strakk halsen, og den ble lenger og lenger, og bøyde seg mer og mer bakover… Holdt meg fast i vegger og annet jeg kunne finne tak i, og prøvde å stå i bro… Og til slutt klarte jeg det! Ikke å stå i bro…men å få dusjet håret og vasket det, UTEN så mye som en shampo-dråpe i øyet. Oppdrag gjennomført, og gullmedalje fortjent etter vel gjennomført øvelse
Nå er det vel ikke så lenge til stien er helt borte, og det blir NOE enklere…
