Hva får du når du krysser en sovegris med en morgenfugl? Noen som vet? Vel, da får du i alle fall en som stikker snuten ut ganske tidlig for å handle til frokost 😀
Jeg sover altså SÅ godt og så mye om dagen at jeg er skikkelig uthvilt når jeg våkner kl 06.30. Før våknet jeg også tidlig, men var aldeles ikke uthvilt, og hadde sovet i 3 forskjellige “økter” og på forskjellige steder gjennom natten. Stue, soverom, stue. Nå ligger jeg som et lite murmeldyr…eller en liten sovegris og sover EN gang gjennom hele natten.
Så når jeg våkner grytidlig, som en morgenfugl ofte gjør, så kvitrer jeg faktisk nå om dagen. Og setter snuten mot butikken. Kan ikke spise fuglefrø uten smør 😀
Det er mandag i dag. Jeg skal i alle fall ikke stikke halen mellom beina. Nope. Jeg skal ut å bruse med fjærene.
En god dag ønskes deg fra Frodiths Dyrehage 😀 Ha-ha
Jeg må si dette har vært nærmest en perfekt liten dag, mer himmel enn helvete spør du meg:
Sto opp når jeg våknet. Lenge før klokken, men mer enn nok søvn. Skulle bli hentet av Anna-Lena klokken 10, så hadde flere timer på meg til å gjøre meg klar, smøre matpakke, drikke kaffe, sminke meg, smøre meg med solkrem…selv om det nesten regnet ute, finne fram drikke, snacks.. Jeg følte jeg skulle på “ekspedisjon”, og var livredd for å sulte i hjel der ute 😀
“Bare” 22 grader da jeg forsvant ut døra. Meldt rundt 20 bare ute i marka. Deilig!! Frisk luft! .
Vi fikk en liten regnskur før vi begynte å gå, så det var skikkelig friskt og godt. Satte bilen ved Hammeren og gikk innover på blå sti.
Ca 6.5 km å gå før nedstigningen begynte. Og jeg er allerede da så sliten som jeg ser ut som 😀
Tanken på at i enden av nedoverklyvingen befant det seg både en spennende bro, og en god spisepause, gjorde det litt lettere.
Hengebroen er visst reparert og gjort mer “turistvennlig” sier de som har vært der før, og det var helt greit for meg. En spennende tur utpå, kikke gjennom sprekkene i plankene, men vite at det var trygt. Herlig!
Fin utsikt kan man si :-)Både på den ene siden..
… og den andre…
God niste med egg, fin skravlestund, fotografering…
En perfekt liten dag spør du meg..
Ca 14 km til sammen. Det kjennes i beina. Og i ryggen. Og i rumpa… Det SKAL det gjøre. Jeg har vært og trasket i hele dag. Turen er akkurat lang nok til at jeg er litt stolt over å ha klart å gjennomføre 🙂 Sliten, godt sliten og litt stolt.
Når det gjelder litt mer spesielt, altså spesifikke ting for meg, så er det også mye å glede seg over:
Jeg har mye mindre vondt i hodet enn på lenge. Veldig sjelden sammenliknet med siste månedene. DET er herlig det!
Det går sakte men sikkert framover med tilheling etter operasjonen i panna.
Jeg sover godt om nettene. Har hatt et elendig sovemønster i flere år. Nå har jeg jobbet med saken, og våkner ikke på nettene lenger. 7,5 time i strekk er helt vanlig nå. Får energi av sånt 🙂
Har mye energi, og har derfor kunnet begynne med trening igjen også, styrketrening. Siden forrige søndag har jeg hatt flere økter med trening: Søndag: 9 km tur, Mandag: 5,5 km tur, Tirsdag: Sats styrke, Onsdag: 6,6 km tur, Fredag: 8,2 km tur.
Ellers er det hele tiden nye ting å glede seg TIL også. Og det er jo liksom det lille krydderet i hverdagen. Det å ha små opplevelser man kan glede seg til. Akkurat nå framover er det:
Skal møte niesen min med babyen i dag
Skal gå tur til Bjørnsjøhelvete i morgen med Anna-Lena. DET gleder jeg meg til!! Spennende og skummelt, følg med!
Kjersti med mannen kommer til Oslo neste uke, så det blir noen dager med shopping, gallerier og gode middag med Kjersti og mannen 🙂
Jepp, velger å kalle det topptur. Det er det høyeste punktet garantert her i sentrum i alle fall. Det må det da være. Ekeberg skulpturpark. Hjemmefra meg og opp til dyreparken på Ekeberg er det 4,2 km og nesten 1 km er bare opp-opp-opp.. Så selv om jeg startet ut hjemmefra kl 9 for å slippe å smelte bort i sola, så var jeg svett som en gammel ost da jeg endelig nådde utsiktspunktet. “Flodhestene” (beina) var nær ved å “ta kvelden” allerede DA liksom.
Turen opp til toppen var en strabasiøs ferd på flere måter. Ikke nok med at sola var nær med å ta kverken på flodhestene, men jeg ble STUKKET også på vei opp. Et ekkelt “fjellinnsekt” må det ha vært … He-he.. Fjell.. Nei.. det var en 22-prikket marihøne… har jeg lært den heter. Gul, med massevis av prikker. Jeg rakk så vidt å se den, men er ganske sikker på at det var en sånn. Og den stakk SKIKKELIG. Vondt var det!! Jeg så ikke den satt seg for jeg var så opptatt med å fotografere denne nydelige solsikken, men jeg kjente den og fikk blåst den vekk. Ekkelt “fjellinnsekt”…
Det går liksom bare opp-opp-opp.. Og jeg peste godt oppover bakkene der, mens svetten haglet og det sved i lårene..
Og selv om beina er fulle av flodhester, og kondisen som hos en råtten banan, så skal jeg ikke ha på meg at jeg ikke er MYK i alle fall. Jeg er mykere og mer tøyelig enn en seigmann kan du vel se!! 😀
Nesten framme ved “Dyreparken” på Ekeberg fikk jeg følelsen av at noen fulgte etter meg..Man kan innbille seg litt av hvert når hodet koker..
Da jeg hadde fått i meg en spinat-smoothie inne ved Dyreparken, gikk jeg tilbake. Kun avbrutt av en liten rast for å spise nisten min. Som i dag også var frokost.
I dag har jeg altså sett litt av hvert av dyr: Gårds-gjess, hester, påfugl, 22-prikket gul marihøne og flodhester (hm…). Noen som slår den? 😀
Innholdet kan bli helt forskjellig ut fra hvordan vinkel du ser det i fra.
Ta noe rent fysisk. Denne damen har du sett før. 100-tusenvis av folk har tatt bilder av denne skulpturen, som om de skulle ha oppdaget noe helt nytt. Som om de har vært på oppdagelsesferd og kommet over noe ingen andre har sett før. Samtidig blir vi litt sånn, når vi ser andre har tatt bilder av det:
“Å ja… Der er DEN igjen! Der er HUN ute og går liksom Whatˋs new? Jada, hun ER stor!”
Men ser du hvordan innholdet i skulpturen kan formidle noe annet, hvis vi velger å se henne fra en litt annen vinkel? Velger å legge fokuset på noe spesielt?
Blir hun forfulgt? Er det derfor hun “langer ut” så veldig når hun går?
Har hun dårlig tid? Er det DERFOR hun går med så faste og lange skritt?
Er hun egentlig litt overlegen? Med hodet hevet over alle andre og med nesa i sky?
Av og til ser jeg på saker og ting på en litt annen måte enn andre gjør. Også på det mentale planet. Det gjør sikkert du også. Vi er jo alle unike, med våre egne måter å se tanker og ting på. Det finnes ingen fasit, (så vidt jeg vet 😀 ) så derfor bør vi kanskje være åpne for at ens egen vinkel ikke nødvendigvis er den rette?
Vel… nå er ikke planen å jogge, selv om sammenlikningen med flodhesten mest gjelder når det er snakk om jogging… Men akkurat nå for tiden er selv gå-skrittene tunge som flodhester. Det er nok varmen som tar knekken på gaselle-tendensene som jeg er så kjent for 😀 (*ler hysterisk)
Jeg kunne jo gå inn på et “svalt” treningssenter, å gjøre litt styrkeøvelser i stedet for? Vel, saken er den at jeg er så støl etter forrige økt at jeg ikke får på meg treningsbuksen…
LITT slett unnskyldning kanskje… Men jeg tenker at det er bedre å vente EN dag til. Og det er jo ikke sånn at jeg tenker å sluntre unna ALT som heter bevegelse likevel. Jeg skal jo GÅ sier jeg.. Om enn litt tungt.
Så her gjelder det å komme seg ut før sola våkner noe særlig. Det gjelder å få fart på flodhestene, før sola oppdager at de er ute.. Det gjelder å komme i gang før sola tar kverken på dem. Så.. klar for en liten morgentur snart 😉
Når det gjelder rotter er det egentlig bare ETT unntak når det gjelder hvem som kan “godtas”… Jeg mener… De fleste rotter ER fæle, altså bortsett fra Salt og Pepper. Hvis du er ny her inne på bloggen min, kan du lese deg opp under kategorien Salt og Pepper hvis du søker SØØØØTE rotter.
Men altså: I dag har jeg vært på Langøyene sammen med Karidansen. Skikkelig koselig <3 Tidlig ute ved båtene, 09:30, for å unngå verste folkemengden på båten. Jeg har ikke vært der ute på Langøyene på sikkert 5-6 år, og det er jo blitt veldig forandret. Alltid fint med en liten båttur før man er framme.
Det var blitt litt fancy der ute, kunst og greier. Og større og bedre do og kiosk, i tillegg til adgang for rullestolbrukere.
Vi pilte avgårde for å få en plass i skyggen. Jeg MÅ ha skygge!! Både på grunn av at jeg svetter i hjel i sola, men også litt på grunn av at jeg ikke har lyst å eksponere hodet og panna så mye for solen ennå etter operasjonen.
Vi fant en fin plass i nærheten av et tre som kastet skygge, og ikke så langt fra noen busker. Koste oss med bad, mat og skravling. Da jeg plutselig fikk øye på noe i sidesynet. Noe som beveget seg i nærheten av teppe til de som hadde plass litt nærmere buskene.. Noe svart. Med bein!!
Så jeg riktig!!? Var det et dyr?? En kanin?…. På Gressholmen har de mange “fastboende” kaniner. nemlig.. Men Langøyene? Jeg fikk følelsen av at denne ikke hoppet, men PILTE… Og alle vet hvem som piler!!? Ikke sant?
Jeg forhørte meg med barna som satt på teppe rett i nærheten:
“Hva VAAAR det??” sa jeg lettere “gira” “En rotte”, sa ungen med slapp stemme. Ikke gira overhodet…
Mammaen til barna kunne fortelle at det er mange rotter på Langøyene, jordrotter dette da..
Nå vet mange av mine lesere at det for noen år siden kom en rotte i leiligheten vår, gjennom rørene. Og jeg var “rotteflyktning” i noen uker før den ble fanget av Rentokil. Så jeg har NULL toleranse for andre rotter enn Salt og Pepper. Brunrotter, jordrotter eller what ever!! Så i dag var det bare å pakke sammen sakene, og flykte ned på stranda.
På stranda var det null og niks skygge, så jeg tok i bruk paraplyen. Det var med vilje at den var med. Jeg har vært forutseende, for det mangler skygge både her og der 😛 Men altså, jaget av en rotte… Rotteflyktning..igjen 😛
Gjennom asfalterte varme gater er det også mye flott å se 🙂
Målet i dag var klart: Gåturen skulle gå til Rodeløkken kafe. Den ligger ikke på Rodeløkka, men på Bygdøy. Så fram og tilbake fra Aker Brygge ville turen bli ca 6,5 km.
Fargerik input finner jeg over alt..
Denne svanen brydde seg døyten om t-skjorter, så det å bli våt var greit som bare det.
Det er et område når man er nesten helt ute ved Rodeløkken kafe, som ikke er bare asfalt, fine bilder og svaner, men ganske så grønt og fint til og med 🙂
Jeg var varm som en stekovn, og begynte å bli rød som en tomat. Det er noe med å ha gått på asfalten i 27 grader, selv om det er langs havnepromenaden…
Jeg kom meg fram til Rodeløkken kafe, og fikk så vidt tisset og kjøpt meg en brus før jeg skjønte at jeg måtte forte meg. Det var plutselig komme noen voldsomt “skumle” skyer. Jeg helte i meg brusen på EN slurk, og sprintet av gårde tilbake mot byen igjen. Like rød i “mopsen”..
Jeg ba en stille “bønn” for meg selv om at jeg måtte komme til Aker Brygge før regnet kom. Heh!! Klarte store deler av turen før det skjedde noe særlig, men når det begynte å regne var det ikke noe å få gjort.
Det er smått med steder å “gjemme seg” på denne strekningen. Jeg MÅTTE bare bli våt. Så våt som man kan bli!!
Hvit, tynn bluse er fint i varmen. Det er litt mindre “praktisk” når det striregner. Jeg trådde inn på trikken og liknet en druknet katt, eller et lettere forsoffent kvinnemenneske på vei hjem fra “vet-t-shirt-party”.
Sminken rant, og bh-en vistes til de grader gjennom blusen. Noen stirret, men ikke så mange… for flesteparten så ut helt likedan 😀
Det ble ikke noe bilder fra “partyet”, men du får bare tro meg på mitt ord. I dag var jeg lite bluferdig på trikken 😉
I dag gir jeg meg selv en diger klapp på skulderen. Og ikke bare EN, men TO faktisk! For ikke nok med at jeg har vært flink og kommet i gang med treningen igjen (HER). Neida.. flinkis-tendensene stopper ikke der.. Jeg har nemlig også laget meg salat til lunsj/middag. Snakk om å gro englevinger på en dag da 😀
Synes jeg var så flink etter trening at det først ble latte og iskald brus på Cultivate. Inne der er det hyggelige folk og deilig air-condition.
Heklet litt på tunikaen til niesen min sin baby. Koselig å sitte sånn, høre på folk, lage noe som jeg håper blir fint og passelig 😀 og tenke gjennom saker og ting.
Så bestemte jeg meg altså for å fortsette sunnhetsregime noen timer til, før kl ble 18. For vi vet jo alle hva som skjer klokken 18 (HER) He-he…
Spinat, løk, tomat, agurk, tunfisk og cashewnøtter. Skikkelig godt..
Ja, da her jeg begynt IGJEN.. Jeg fikk jo treningsforbud etter operasjonen i panna. All energi kroppen hadde skulle brukes til sår-tilheling og ikke til å restituere slitne muskler. Jeg er ikke helt sikker på NÅR jeg kunne begynne igjen, men siden jeg har hatt noen sår oppi hodet der fremdeles så har jeg latt det være.
I dag synes jeg imidlertid det var på tide å begynne igjen. De sårene som er igjen får jobbe litt, ved siden av restituering av en støl kropp i morgen.
Jeg klistret på meg mitt mest optimistiske smil, og labbet av gårde i 9-tida.
Jeg kunne jo sagt at dette var “blåbær”, selv etter 4 måneder med opphold fra treningen… At jeg hadde faktisk kunnet gå OPP i antall kilo pr manual, fra 8 kg den gangen jeg stoppet i mars-april en gang, til nå 9 kg!
Men sannheten er at jeg prøvde meg på 7, for jeg VET at muskler er ferskvare. Og det gikk med 7 kg en liten stund. Men så måtte jeg ned i 6 gitt.. for å ikke miste manualene i hodet.
Og selv med 6 kg…
…var jeg utslitt.
2,5 km rask gange på tredemølla, to beinøvelser og to armøvelser, pluss en mageøvelse. Det var det! Og jeg er kjempefornøyd! Jeg må begynne forsiktig, og bygge meg opp igjen. Det er nemlig aldri for sent å begynne å trene…igjen… og igjen… og igjen… 😀
