Det er alltid noe å glede seg til. JEG er alltid flink til å glede meg over små ting her i livet. Det skal jeg ha! 😀 Og jeg mener det er viktig, i alle fall for MEG, å holde fokus på det positive. Man kan i hverdagen glede seg OVER en del ting. Og man kan glede seg TIL en del ting. Selv når de små “høstmonstrene” krafser deg litt på leggen…
Her er noen små ting jeg gleder meg til i de nærmeste dagene:
Tur med Anna-Lena i skogen i dag
Koselig små treff med Kjersti som kommer til byen igjen nesten uke
Trening på søndag
Og glede meg over?
Akkurat nå gleder jeg meg over at jeg har færre dager med vondt i hodet. OG at jeg har det fryktelig gøy med å lage førjulskalender til neste gang det kommer småttiser inne på deltidsopplæring 🙂
Benker er i utgangspunktet bare noen man sitter på. De kan være av stein, tre, metall eller what ever… Men det er noe magisk over noen benker. De bærer på massevis av historier. Tenk alle som har sittet på dem opp gjennom årene:
Det gamle ekteparet som har slappet av og holdt hender en kald høstkveld. To gode venner som har hørt på hverandres hjertesukk etter en gåtur i grålysningen To tenåringer som delte sitt første kyss En engstelig, ensom ung sjel, som fant hvile i morgentåken Et ungt par på en hemmelig date
Ja…det er helt klart noe magisk over noen benker. Og NOEN er rett og slett bare til å sitte på…
Mine benker er av alle slag….
Og under her finner du lenke til en novelle jeg har skrevet. Den har sitt utspring i et benkebilde jeg har fotografert. Trykk på linken og les 🙂
Det er jo en del kjoler jeg ikke fikk solgt i sommer, på gjenbruksbutikkene. Noen hadde litt høstpreg over seg, og jeg hadde litt planer om å prøve å selge unna litt i høst egentlig. Men mens jeg venter på rett anledning kan jeg jo bruke de litt i mellomtiden. De er jo fremdeles MINE!
Jeg har også alt for lite kjoler, hvis jeg ikke skal bruke de som venter på å bli solgt. Så jeg MÅ bruke de litt i mellomtiden. Når jeg har bestemt meg for en ny salgsperiode, så er det bare rett i vasken med de jeg har brukt inntil da.
Denne jeg hadde på i dag er egentlig i korteste laget for meg. Minner litt om en lang topp bare. Men når jeg er i rette hjørnet våger jeg meg “utpå” med kjoler av dette slaget 😀 Egentlig skal Verdande arve denne kjolen av meg, siden hun var så fin i den hun kjøpte av meg. Men hun får vente LITT til 😀
Noen ganger prøver “noen” å lure meg ut på glattisen.. At jeg skal falle på snuten med et smell, la meg lokke inn i fordervelsen. Ja, det er jo ikke JEG som er svak, og JEG som har liten viljestyrke… Trykket utenfra er MASSIVT, så om jeg skulle falle så er det jammen ikke min feil!!
Ok..det å begi seg inn på en kafe er kanskje min egen feil… Er jo ikke akkurat noen som drar meg inn der…Ikke fysisk i alle fall… Men når man først har gått inn der, (om enn litt som en søvngjenger), så er det jammen ikke min “feil” lenger…
Men jeg lar meg jammen ikke lure!! Jeg klarer da jammen meg å motstå all godisen….
Og bare ta en kaffe… Jeg har da viljestyrke både her og der…
I alle fall til jeg får kommet meg hjem… Jeg ryker ganske ofte på noen karameller og litt sjokolade… Så fort jeg kommer innadørs i egen leilighet. Da er jeg som forvandlet… Eier ikke viljestyrke overhode!!
Du kan gjerne lese om hva som “skjer” kl 18, Når hun andre tar over, hvis du trykker på linken….
De fleste av oss har noen favorittdager. Noen dager vi liker bedre enn andre dager, i løpet av en uke. Og da snakker jeg om HVER uke. Det er en FAST dag vi har som favoritt. Og det endrer seg ALDRI! Jeg har f eks fredag, fordi den er avslutningen av jobbuken… Ikke HELT helg, men på god vei. Sånn at hele helgen fortsatt ligger der framfor oss. Jeg feirer hver fredag, med kjole, og kaller det kjolefredag. Andre folk har andre dager som favoritter.
Så har vi noen av oss som har dritt-dager. Jeg mener…ikke en helt vanlig dårlig dag. Men en dag vi synes er dritt HVER uke, året rundt. Allansverden har så mye i mot mandagene f eks, at han har gjort det til en “sport” å hate den. Han har skrevet om hvor dritt denne dagen er hver mandag, i alle fall ET år, kanskje to år også…jeg hoppet av etter en stund.. Så over 50 hatinnlegg om blåmandagen altså…
Jeg “tok han for meg litt” her om dagen.. For det er jo noe han ikke har forstått…. Mandagen er da vel ikke en dag man skal hate?!! For jeg mener: Hva er det med TIRSDAGEN liksom??? Hva skal vi med den?!! (*himle med øynene)
Mandag er da slett ikke så blå. Den er så nærme helgen at den nesten lukter litt helg fremdeles. Det er lov å surre litt rundt i ørska på jobb. Det har jo nettopp vært helg.. Det er også en av de dagene hvor flest folk jeg vet om er “syke”… Mandag tviholder på sløvheten fra helga, og får liksom LOV til det også.
Onsdag er jo midt i uka, og får til og med lov å hete “lille-lørdag”. Den smaker av fugl liksom. Og noen tillater seg til og med å feste litt på kveldstid den dagen. I tillegg er den plassert så midt i uka, at det er jammen meg ikke mange dagene før det er helg igjen liksom.
Torsdag… da begynner det virkelig å likne noe. Man vet at det bare er å holde ut LITT til, med pålagte oppgaver, før det igjen er FULL FRIHET og hæla i taket på mer enn en måte..
Fredag, som sagt en magisk dag. Hvor man fremdeles ER på jobb. Jeg i alle fall. Men det er mest fysisk. Og siden helgen er så nærme så smiler man hele dagen, og danser rundt.
Lørdag er herlig. Man kan gjøre hva man vil, butikkene er åpne og fremdeles er det enda en dag som ligger foran en med fri.
Søndag er det ut i skog og mark. Man har fått slappet godt av noen dager. Butikkene er stengt de fleste steder. Og man begynner nesten å tenke at det er greit at mandagen kommer snart, med åpne butikker. Og siden man har lov å surre litt på jobb mandager, så er det helt greit å bruke søndagen til å vente på mandagen…
Men hva er det med TIRSDAGEN liksom???! Den er absolutt INGENTING!! For langt fra helg, i begge ender. Og er det noen oppgaver jeg ikke liker i jobben min, så kan du være sikker på at de blir plassert på tirsdagene. År etter år. Det har faktisk vært sånn i hele mitt voksne arbeidsliv. Tirsdag = trollskap…
Så Allan, nå er det på tide å ta tirsdagen fatt noen uker. Det er nemlig DEN som er blå. Så det såh!!
Hva er din favoritt-dag? Hva er din drittdag?
Jeg hører gjerne noen forklaringer på HVORFOR også 😀
Noen har en gang “for en god stund siden” slått fast at tiden kan måles. Og er altså en fast enhet. Klokker, kalendere osv skal gjøre oss i stand til å holde styr på tiden.
Så hva er det som da gjør at jeg nå for tiden føler at tiden går saktere? Det går jo ikke an! De siste par ukene har livet og verden ruslet av gårde. Og jeg løper verken foran eller etter meg selv. Jeg er på en måte mer plassert i meg selv.
Jeg har jo ikke FÅTT mer tid. Døgnet har like mange timer som til vanlig. Det er til og med like mange timer som DU har, verken mer eller mindre. Men jeg har på en måte fått mulighet til å disponere den litt annerledes, noe som gjør at det føles som tiden er en relativ ting. Med daglig skallebank ble jeg sykmeldt i 30 % som du vet. Det gjør at jeg har kortere dager på jobb. Med kortere dager på jobb har hjernen roet seg litt. Hodepine har jeg fremdeles, men litt sjeldnere. Det har avtatt noe. Og det føles godt at livet virker å gå saktere. Tiden virker å gå saktere. Jeg trengte det.
Så egentlig er kanskje tiden en relativ ting, uansett om vi kan måle den. Det handler om hva man fyller tiden med hvilket tempo den gir inntrykk av å ha.. Eller hva? 😉
Noen ganger blir jeg sittende å tenke. Leeeenge. Jepp! JEG kan også stoppe opp og tenke over litt dypere ting. Ikke bare fjas og surr på denne bloggen altså.
Av og til slår det meg at det er mange som opphøyer det å være annerledes. Det å være A4 er nærmest det verste man kan være. Likner du noen andre, i tanker, meninger eller oppførsel…? Fysjameg!! Skulle du slumpe til å ha meninger som majoriteten på et tidspunkt har….? Det MÅ vel bety at man ikke tenker selv!?
I mine øyne må det viktigste være at man er seg selv. Følger de tankene, følelsene og meningene man har selv. Kjenner på hva som er rett langt der inne i kjernen av hvem man er. Om det skulle vise seg at man likner litt på noen andre da… at man er litt A4, og gjør som “meningmann” også gjør, det bør etter min oppfatning da også være helt fint. Om det viser seg at du i noen sammenhenger skulle like det samme som “folk flest” liker, så burde ikke det være noe å skamme seg over. Fordi det er sånn man ER, inni der.
Forstillelse, for med viten og vilje prøve å skille seg ut, er ikke noe jeg opphøyer i alle fall. “Annerledeshet” er ikke alltid noe å trakte etter. Man bør ikke være det FOR å være det! Det er innsiden i hver og en av oss, og hva som kjennes riktig, som er det viktige. Ektheten. Man bør være den man er, spør du meg. Om det så er aldri så A4.
Jeg ble inspirert av Utifriluft sitt innlegg, om å være normal eller unormal. Fikk mine egne tanker, som spant i vei. Jeg har skrevet om liknende tema før også, HER, derfor har jeg tegningene som passet 🙂
Et smil er det jeg vil gi deg i dag.. eller faktisk 2…for hva betyr vel ikke et smil egentlig? Når ting er litt tungt, og munnvikene egentlig bare vil nedover….eller i det minste bare rett ut til siden… Litt sliten…litt oppgitt.. litt full av høst-monstre eller annet fnask… Så går du der da… med munnen rett ut til siden… som en av disse feilslåtte smileyene på mobilen … Og så dukker det kanskje opp en liten rar tanke eller noe… og du trekker litt på smilebåndet …Det blir lysere rundt deg…. og noen smiler faktisk tilbake…fordi du laget litt lys akkurat da…
I dag lusket jeg ned på trening, tidlig på mårran. Som du kanskje fikk med deg HER. Og i dag sto verdens blideste mann i “kassa” på Sats. Jeg har så vidt snakket med han før, men jeg husker han godt. Han smilte verdens bredeste smil idet jeg kom inn døra, og med et høyt og klart “HEI” sto han der, omtrent som om han hadde ventet på meg. Jeg skal si jeg fikk energi! Den bøyde ryggen rettet seg opp, og ut av munnen min kom verdens klareste stemme ikledd et digert smil: ” HEI!”. Snakk om å komme i gang med litt boost på trening 🙂
Så jeg håper at et lite smil kan ha noe å si for DIN kveld også… Send det gjerne videre 🙂
Her går jeg og trasker på catwalken… Det er fra en tidligere anledning, nede i “Galleri Frodith”. Farge-catwalk…
Siden det er rød-dag i dag, så tenkte jeg jeg fikk ta fram det jeg har av rød klær OGSÅ. Ikke rød-dag i dag sier du? Nei, ikke på vanlig vis, det er vel søndagen ja.. Eller andre helligdager.
Men en dag kan vel være rød likevel vel?! Spesielt når man blir spurt om det. Det er Utifriluft som spør igjen. I helgeutfordringen er stikkordet RØD. Vi tolker og løser det som vi vil selv, men det er foto som er i fokus da.
Jeg startet opp på trening i dag. Veldig deilig 🙂 Kjenner det er godt for kroppen. Og jeg har blitt sterkere i armer og bein. Magen er noenlunde den samme dvaske… 😀 Men må vel komme seg etter hvert den også..
Etter trening var det ut i verden. Den er NESTEN grå… men her og der dukker det opp noen fargeklatter, som lyser opp litt 🙂
Snart er jeg på vei i bursdag. Familiebursdag. Det blir skikkelig koselig 🙂
Pynte meg med det eneste røde jeg har, for kjolen er fin. Og man skal være fin i bursdag. Skulle ikke forundre meg om det dukket opp noe annet rødt på min vei i dag også. Når man først blir oppmerksom på fargen så ser man gjerne noe både her og der 🙂
