Dette er ikke meg!

Som du vet, hvis du besøkte meg i går kveld, så har jeg vært hos frisøren. 
Vel, jeg ble ganske fin jeg. Fornøyd!
Du skal få se det en gang, senere, for dette på bildet er nemlig ikke meg…. Men det var eneste som ville lastes opp i dag (av 7-8 bilder), for blogg.no har ennå ikke fått skikk på tullet med opplasteren i editoren. Tviler på om det blir noe særlig fres før over helgen..

Det var lærlinger som holdt på med disse to dukkene. Gøy å se dem holde på. 
Juliette, som er min frisør fikset sveisen og brynene igjen, og jeg ble ganske lik som jeg vari juni. Så jeg vil si at jeg er ganske lik som på bildet under her. Krøllete igjen 🙂 

 

 

Men altså bilde i “sanntid” får du se når blogg.no vil…  Ikke SÅ nøye heller.. Jeg fikk beskjed av en 25-åring på en av kafeene jeg er en del, at jeg var skikkelig fin på håret og hadde en kul look. Det var en liten boost i hverdagen 🙂 

 

Med litt trening i beina og komplimenter fra ungdommen på looken kjennerjeg at jeg har litt ekstra energi å gå på i dag 🙂 

 

Ha en fin dag!

 

 

Fra “lakenskrekk” til “sovegris”


Jeg har i mange år slitt med “lakenskrekk”. Soving har vært et stort problem. Selve “første” sovinga har gått greit. Jeg sovner. Men når jeg våkner etter et par timer, så har det vært snabla vanskelig å sovne igjen. Jeg har rotert som en levende gris over et bål….

 

Det har kjentes som om sengen var full av maur, eller at “fjærene” var i ferd med å sprette ut… 

 

 

Timene har gått, og det blir ikke noe lettere når man ser klokken går, og man virkelig BURDE ha fått sovet noen flere timer etter klokken 03:00-04:00…

 

 

Etter å ha ligget sånn en stund har jeg som regel innsett at slaget er tapt..

 

 

Så jeg har de siste årene ofte havnet i stua nærmest i “koma”, og prøvd å fortsette sovingen der. Det har av og til fungert og av og til ikke. Men det blir uansett dårlig søvn med sånn soving litt her og litt der.. Noen netter har det vært fram og tilbake 3-4 ganger, soverom-stue.. 

 

 

I det siste har jeg jobbet litt med søvnen. På flere måter. Jeg har vært mer fysisk aktiv på dagtid,  og jeg har sovet KUN i sengen. Ikke noe annet er “lov”. Poenget er å tenke gode tanker, og bli i senga. Det har fungert for de fleste av nettene. Jeg har fortsatt noen småting å ta tak i, men de fleste netter nå sover jeg 6-7 timer i strekk. Det er en HELT annen type søvn! Hvis jeg våkner å må på do, så bare sier jeg “glem det”, snur meg og sover videre. Det går fint 🙂 MÅ faktisk ikke stå opp å tisse. Det er nemlig mye verre å sovne igjen hvis jeg har vært “på beina”. 

 

 

Så fra å ha slitt med lakenskrekk i årevis, har jeg altså nå blitt en liten “sovegris” 😀

 

 

Glede seg til

 

 

Når hodet er fullt av Donald-kuler på en måte, så er det å få en tur til frisøren skikkelig stas. Hun får meg alltid til å føle meg litt freshere. I morgen har jeg frisørtime, og bryn og frisyre skal fiffes. Hvis jeg får en skikkelig ny og spenstig look, så blir det uansett gamle bilder her inne 😀 Opplasteren til blogg.no funker jo ikke for tida, får ikke opp ET nytt bilde jeg… Så her blir det hemmelig inntil videre hvis jeg får en snasen look. 

Jeg kjenner det blir deilig med en lang helg nå. Jeg har jobbet 50% denne uken. Det er veldig lenge siden jeg har gjort det, så det er veldig uvant.  Og jeg merker at jeg er møkk sliten, og ikke tåler særlig “motstand”. 

Da er det fint at det i helgen skjer litt hyggelige ting, samtidig som jeg får slappet av skikkelig. Helgens “glede-seg -til” kommer her: 

  • Skal til frisøren på morgenen  i morgen
  • Skal møte niesen min etter frisøren
  • Søndag blir det bursdag hos brorsan

Sånn går nå dagene…

Det er en liten overgang når man har vært sykmeldt 100% i over et halvt år, og skal i gang igjen 50%. Hjulene spinner fort da…og man rekker ikke alt man har tenkt.

Dagen i dag har jeg stått en del med rumpa i været. Forberedelsene til undervisning med småttiser på deltidsopplæring kan være en ekstremsportøvelse skal bare fortelle deg. Man må være lynrask, ha øyne i nakken og stor tro på deg selv, når man står med rumpa i været i Majorstuekrysset, for å få det “perfekte” bildet av Salt og Pepper på vei til skolen 😀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fikk dessverre ikke vist HELE veien, for opplasteren nekter å laste  opp et par av bildene enda de er HELT samme størrelse som de andre… Gidder ikke styre mer med det nå..

 

Nå blir det mat for “Mons”… og noen rottentotter kanskje og 😀 

 

 

Selvinnsikt- hva i himmelens navn er det?

 

Har du lett for å se dine egne feil?

 

Av og til synes jeg mennesker har lett for å klage på hvordan andre er…Hva DE gjør feil.. Hvor irriterende den og den atferden er… Hvordan de IKKE gjør sånn og sånn… som de helt klart burde gjøre.. Men er disse menneskene klar over at de gjør akkurat det samme selv? Det er liksom noe med selvinnsikten…Selvinnsikt, hva i himmelens navn er det?

Jeg mener selv jeg har rimelig kontroll på mine feil. Det er en del ting jeg kunne gjort mer av, og det er en del atferd hos meg som det SIKKERT kunne vært mindre av. Men jeg mener selv jeg i det minste vet om dem, feilene og problemene. Og jeg prøver å jobbe med dem, få litt orden på dem.. Så jeg vil si jeg har selvinnsikt, og endringsvilje.. 

Så før man setter i gang å klage på andre: Er du så mye bedre selv?

 

Kanskje det er HIT jeg må gå for å fornye “truse-parken”…

 

Hvis du har kjent meg en stund så har du kanskje hørt om “De hersens trusene”? Vel, jeg lar deg lese innlegget om igjen under her:

 

“De hersens trusene”

Jeg har de siste årene fått et SNABLA problem når jeg skal ut å kjøpe truser…blant annet…

For jeg lurer på om det har blitt sånn at når man er jente eller dame, så MÅ man like string-truser? Er det faktisk noe som er påbudt å gå med når du har rundet 14 liksom, og er hunkjønn? Det er nemlig sånn at ikke ser jeg slik ut lenger…

 

 

 Og når rumpa ikke lenger er  som de   brasilianske sambadansernes;  kanonkule-formede, (enten pga implantat eller av naturlig årsaker…), meeeen…har begynt å sagge ØRLITE granne mer….ja da er det slett ikke like moro ELLER pent med den streken i rumpa mer…. Den holder jo INGENTING på plass…

 

 

.

 

…men jeg ser da ikke HELT sånn ut ennå heller da… Og har ikke NOE lyst til å måtte begynne med TANTE-truser som et alternativ til stringtrusa liksom… Sånne som skal klemme inn helt fra nede ved knærne, skyve det som henger og bulker seg, helt opp mot brystet….for å ende opp oppe  i bh-en.  Det er liksom ikke HELT tida for det ennå heller!

 

Så hvor i helsike skal man oppdrive noe ganske normalt undertøy? Jeg har nå hvert fall raidet butikkene i månedsvis, årevis nærmest… Oppover og nedover radene… Og det eneste de tilbyr er den streken i rumpa. Eller KANSKJE en litt sånn slaskete bokser-variant. Som ikke er stort bedre akkurat … Og ønsker man noe som er LITT mer HOLD i…..så får man altså den Tante-trusa…. 

 

Mulig løsningen er implantat altså ;-D

 

 

I går når jeg var i Ekebergparken, så slo det meg hvor jeg muligens må gå for å fornye “truseparken”… Ikke fordi det akkurat bød seg fram en “perfekt” truse, men det var i det minste ganske stor variasjon der oppe. Og lett å få tak i mange på en gang, hvis jeg raider trærne der på kveldstid…. Ha-ha.. 

 

Som du forstår så er dette med å finne den perfekte trusa fortsatt et problem… 😉

 

 

Øvelse gjør, om ikke mester, så i alle fall LITT bedre..

 

Jeg øver meg på litt av hvert. Hele livet er det små ting man må øve seg litt på. Eller i alle fall JEG. Noen mennesker tar ting på “hæl´n”, på sparket, som en ekte Solan Gundersen. Jeg har nok en litt større porsjon Ludvik oppe i “skallen”. Den Ludviken synes det er mye som er “farlig”, eller litt skummelt i alle fall, og som IKKE tar ting lett på “hæl´n”. …

 

 

Men med litt øvelse klarer jeg det meste, sånn er det 🙂 Jeg trenger bare å stå litt på kanten å tenke, og kanskje hoppe ut i det fra et litt lavere nivå, før jeg synes det er en GREI aktivitet. 

 

 

 

 

Jeg øver meg på å ta bilder.
Jeg KOSER meg alene stort sett…

 

 

 

 

Men jeg øver meg også på å ta litt kontakt med folk jeg ikke kjenner. Slå av en prat. Jeg er ikke noen råtass på det område, men jeg er blitt bedre. Snakker stadig med folk jeg ikke kjenner.
I går var jeg IKKE så flink til akkurat det…. Det var noe som gjorde at jeg IKKE tok kontakt der jeg tenkte jeg burde ha gjort det. Jeg var ikke i humør, og frykten for å gjøre noe “feil” laget noen hindringer i topplokket. Så jeg lot det være. Litt skuffet over meg selv, men sånn får det være noen ganger. NESTE GANG så tar jeg kontakt.

 

 

I dag gikk jeg til Ekeberg Skulpturpark igjen. Godt å gå, godt å tenke og i dag også godt å prate med folk.

 

 

4, 2 km en vei, og rundt 200 m o h ligger topp-punktet på Ekebergtoppen. God trim.

 

Jeg øver meg også litt på å gå uten hodeplagg innimellom. Foreløpig har det vært sår og skallede flekker som gjør at jeg ikke synes det er så stas uten hodeplagg, siden det PLUTSELIG kan begynne å blåse. Men på dager som i dag har jeg prøvd meg litt. Jeg har jo ikke vært sånn megaglad i den digre “midtrabatten” oppi der heller. Det blir mindre og mindre rødt oppi der, og mer mørk blond og grå striper.
Det er rart hvordan man nærmest bygger noe av identiteten sin rundt utseende. Og når det forandrer seg, så må man øve seg litt på å godta hvordan ting har blitt. Det er ikke noe “bid deal”, men en “liten deal”, så jeg øver meg litt på det også.
Dette er meg NÅ! I alle fall for en periode. 🙂 

 

 

Ja..med  litt øvelse blir man bedre til det meste… Om ikke akkurat MESTER…

 

I dag satt det langt inne…

 

Sofagrisingen fra i går satt liksom igjen i hele kroppen i dag. Hadde ikke lyst å bevege meg et skritt.. Bare skulte ut av vinduet..

Men til sist klarte jeg å dra meg ut der. Kunsthåndverkmarked på Kirkeristen. Altså rett bakenfor Domkirken.

 

 

Mye fargerikt og fint overalt… Et årlig arrangement som er i august, torsdag-lørdag. Jeg husker aldri NÅR. Men en kollega tipset meg. 

 

 

 

Jeg kjøpte ingenting, men gøy å se.

 

 

Likte disse figurene…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen solgte fargerike klær også, tovet, silketrykk, strikket osv.
Men klær kjøpt sånne steder er for meg både litt FOR fargerikt(går det an?), for dyrt, og helt klart noe jeg ville klart å ødelegge i en vask ganske så fort..

 

 

 

 

Godt å få luftet snuten litt uansett 🙂

 

Glemt eller dumpet?

 

 

Noen ganger står ting bare der, som om det ble forlatt i en fart. En rusten bil forlatt i en skog. Et gammelt spann, i vannkanten. Et dekk, i en grøft, ved en åker. 

Er det kastet?
Er det forlatt i all hast? Noen rakk ikke å ta det med seg? Eller visste ikke hvor de skulle gjøre av det?
Eller er det GLEMT? 

 

 

Disse lå i gaten lørdag formiddag. En travel bygate. 
Var det etterlatenskaper fra en “våt fredag”? “De skoene orker jeg ikke ha på mer, jeg vil danse barbeint på varm asfalt”.
Var noen som endelig hadde fått kjøpt seg nye joggesko, og ikke tok seg bryet med å kaste de gamle i en søppelbøtte?
Var de glemt igjen? Hadde noen sittet på fortauskanten, skravlet med en venn, luftet tærne litt, for så å glemme de igjen der i gaten idet den taxien kom så alt for fort?

 

 

Vel, jeg fant dem…
Og jeg lot dem ligge igjen.. 
De kan ligge der…gjenglemt… Og pirre til nye historier som enda ikke er laget. Jeg så flere enn meg som tok bilder av dem..

 

Dette var bidrag til helgeutfordringen hos Utifriluft: Glemt

 

Når sofagrising blir en sport

(arkivgris)

 

Sofagris: “En liten gris som oppholder seg særdeles mye i sofaen…”
Sofagrising: “Det en sofagris gjør.”

 

I dag har det kjentes som at sofagrising var på vei til å bli en øvelse i OL eller i det minste VM. En øvelse eller sport, hvor det kreves iherdig trening for å nå opp på toppnivå. Jeg har sunket lenger og lenger ned i sofaen. Dype søkk vises i stoffet de få gangene jeg har reist meg for å hente litt mer sjokolade, eller for å gå på do. Jeg synes jeg har hørt noen HEIE på meg innimellom, så jeg har nok vært ganske flink i denne øvelsen i dag. Og alt dette mens jeg har vært alene hjemme. Mulig den heiinga var i mitt eget hode.. Sofagrishode…

Ja… sånn var DEN dagen…

 

 

 

I “pausen” fra sofagrisingen var jeg ute på en rosa sky og feiret kjolefredag