Jeg har i mange år slitt med “lakenskrekk”. Soving har vært et stort problem. Selve “første” sovinga har gått greit. Jeg sovner. Men når jeg våkner etter et par timer, så har det vært snabla vanskelig å sovne igjen. Jeg har rotert som en levende gris over et bål….

Det har kjentes som om sengen var full av maur, eller at “fjærene” var i ferd med å sprette ut… 

Timene har gått, og det blir ikke noe lettere når man ser klokken går, og man virkelig BURDE ha fått sovet noen flere timer etter klokken 03:00-04:00…

Etter å ha ligget sånn en stund har jeg som regel innsett at slaget er tapt..

Så jeg har de siste årene ofte havnet i stua nærmest i “koma”, og prøvd å fortsette sovingen der. Det har av og til fungert og av og til ikke. Men det blir uansett dårlig søvn med sånn soving litt her og litt der.. Noen netter har det vært fram og tilbake 3-4 ganger, soverom-stue.. 

I det siste har jeg jobbet litt med søvnen. På flere måter. Jeg har vært mer fysisk aktiv på dagtid,  og jeg har sovet KUN i sengen. Ikke noe annet er “lov”. Poenget er å tenke gode tanker, og bli i senga. Det har fungert for de fleste av nettene. Jeg har fortsatt noen småting å ta tak i, men de fleste netter nå sover jeg 6-7 timer i strekk. Det er en HELT annen type søvn! Hvis jeg våkner å må på do, så bare sier jeg “glem det”, snur meg og sover videre. Det går fint 🙂 MÅ faktisk ikke stå opp å tisse. Det er nemlig mye verre å sovne igjen hvis jeg har vært “på beina”. 

Så fra å ha slitt med lakenskrekk i årevis, har jeg altså nå blitt en liten “sovegris” 😀