“Det sto en skummel type på perrongen…i regnværet….Lut i ryggen…nakke og hode litt fremskutt…..øynene mørke…
-Hvis blikk kunne drepe…tenkte jeg, der jeg sto litt tilbaketrukket inne i buss-skuret…
Hadde det ikke vært for “patruljen” som spankulerte forbi…stramme karer…med rette rygger.. som sørget for ro og ordne i gaten.., så hadde jeg ikke følt meg trygg der overhode…
Det lå MØRKE i luften…og hårene reiste seg på armene mine ved synes av den lutende ryggen og de stikkende øynene…
Dette var ikke en man ville ha etter seg en sen sommerkveld….”
Jeg har en fin-fin bloggvenn og venn på Kongsvinger: Fru Stussli <3
Hun er supermamma, supervenn, superbloggvenn, super-kjæreste har jeg hørt, superpedagog og lager de supreste ting. Hun både hekler og syr, og strikker gjør hun vel og. Og nå har det jammen begynt å bre om seg også. For flere vil ha sakene Fru Stussli lager, som selges i bakeri/ butikken: Mel og Kanel Hun selger både filleryer, vesker og små punger og slikt. Og det er fordi eieren har LETT OPP Fru Stussli fordi hun ville selge tingene hennes. Selv er Fru Stussli så beskjeden at hun ikke helt forstår hvorfor de vil selge dem liksom…Men det gjør JEG!! Og jeg var fort ute og ville kjøpe noe, men hva tror du skjer?? Snille Fru Stussli sender meg en sommergave aldeles gratis i stedet for <3
Er den ikke bare supersøt <3
Turkis og alt, med fine sommerblomster, og så GUL inni. Som om sola var der inne 🙂
Fru Stussli skal jeg treffe snart også, og det gleder jeg meg til for i fjor var det superkoselig å møte henne og familen <3
Tusen takk min venn <3 Den lille sommergaven var supersøt, og full av sommer.
Jeg har slitt litt med menisken (kneet) i det siste, så det å klare å komme seg til fots fra Sognsvann til Kikut var krevende nok. 17 km ble tilbakelagt, og etter diverse øvelser underveis: klapping av hest, stylting, hopping i myr, klasking av mygg og fluer, gnafsing av tur-sjokolade OG en masse fotografereing, var kroppen sliten og magen veldig sulten da vi kom fram…
Etter en liten dusj og bittelitt blogging, var det bare tid til en 3-retters middag ør kvelden var ganske sen..Og i og med menisken og rygg ikke er HELT grei, orket vi ikke sette i gang kano-padling kl 22. Så det ble litt felles Word-feud-plaging av ukjente på nett, og så tidlig seng. Masse koselige folk på Kikut-stua, god mat og en deilig seng.
Jeg føler meg veldig,veldig heldig når jeg går forbi denne lille gjengen…I de nydeligste omgivelser…Og er sammen med søsteren min, som også er en av de beste vennene mine. Og vi sitter der i stillheten med hvert vårt kamera og koser oss <3