Jepp, her er jeg igjen..på landet… og denne gangen ligger jeg faktisk og ruller litt i snøren…men jeg har latt mamma få slippe… 😉 He-he…
Og det meste av rullingen ble faktisk gjennomført på vei ut hit, i går.. Min søster var også med, og vi måtte jo selvfølgelig ut å base litt i snøen, for å få dette flotte treet ned på nettbrettet… og det kom jo ikke ruslende av seg selv akkurat…. Snø og slaps lå langt nede i ullsokkene før det hele var over… Godt vi skulle til mamma etterpå 😉
Hos mamma ble det hekling og strikking, og like greit å komme i gang med noen premier til påskenøtter og diverse annen moro.. så noe ble nesten ferdig i går 😉 Selvfølgelig er fargene helt anderledes i virkeligheten, men en pompadeur blir det hvertfall 🙂
Jeg blir her ute på landet i dag, har fri fra jobb.
I fjor en gang så ønsket jeg meg et sted, hvor jeg kunne gå innom å lade… et sted hvor man kunne gå vekk fra dagens jag, mas og raske tempo….. Et lite rom hvor man kunne gå inn, kanskje legge seg ned…ta på seg ONE-piece-kosedress, tasse rundt og få litt påfyll av ny energi på en måte .. Det hadde vært noe det… en haug med ladestasjoner, plassert rundt omkring… som vi kunne ta plass i når vi måtte ønske det..
Men det FINNES jo ikke sånne stasjoner ennå…enda jeg har planer om å bli rik på å lage noen sånne her i byen 😉
Foreløpig må du derimot ordne deg på annet vis og på egen hånd… det finnes ingen “Drive-in” eller “Walk-in” for dette sånn rent fysisk… MEN…
Jeg har selvfølgelig funnet min måte for påfyll av energi jeg.. Det ene er gå -sakte-aksjonene mine som du kjenner til (les HER)…Og det andre er jo fakstisk dette med å ta vinteren tilbake, og å dra på fotosafari. Ingenting er mer avslappende, avstressende og gir mer påfyll enn å dra på safari med noen du liker… å ta bilder. Det kan være kjæresten, søsteren, en god venninne, mamma eller datteren…… Man går der og småsludrer, tenker på ingenting, kanskje får ut noen småfrustrasjoner fra dagens jag og mas, men i hovedsak tenker man på null og niks av vanskelige ting, fordi hodet er i fullt fokus om å finne flotte motiver, flotte vinkler, beste lyset… Så da ligger man der da med dunkåpe på, langt nede i snøgropene, ruller rundt, titter oppover og nedover, får snø i ansiktet og tenker på nesten ingenting.
På slutten av dagen er man kanskje litt kald i rumpa, litt sliten i føttene, MEN man har fått fullt påfyll mentalt. Og er fullt klar til å ta fatt på en ny uke: Her ser du resultatet av gårsdagens mentale påfyll 😉
1)Mye vakkert som speiler seg
2)Flotte marshmellows på vannet 😉
3) Snø og is- vakkert
4) Vannet fester seg i trærne og blir is som blinker
6) Kaldt er vakkert
7) Det nedisete huset fra forrige helg, tatt fra litt andre vinkler. Is-slottet
8) Frosne fjær?…
9)
10) Og et forfrossent vindu… 😉
Har du en hobby eller aktivitet som føles som en mental ladestasjon?
Her er en veldig smart oppfinnelse. De kalles LOMMETØFLER. 😉
Det er vel fordi at de er så små at man bare kan ta de i lommene, og du vil ikke en gang få noe særlig bulk på lommene … BIttesmå..og likner som noen sa noen små kurver… Noe man kunne hatt på juletreet… eller det kunne vært knebeskyttere eller albuevarmere til meg…når jeg ruller rundt i snøen og tar bilder.. Men det var altså LOMMETØFLER… til innebruk: Herlig farge og herlig form, varmee og gode, og strekker seg til Frodith-size når de kommer PÅ foten….,og passer ypperlig til sagge-slaske-bukser i vinterlufta 😉
Jeg har hatt en herlig dag. Gått en 4 timers tur ved Akerselva, og den er vitterlig ikke mer enn 1 time om man løper hele veien… Og det sier noe om at jeg har kost meg underveis. Turen var jo selvfølgelig som du så i dag tidlig, en fotosafari i utgangspunktet. Så i dag har jeg faktisk rullet rundt i snøen, for å få de beste bildene. Godt da med lue, votter,vindbukser og den forferdelig stygge dunkåpa… Da kan man rulle da… 😉
Men ikke nok med en nydelig tur ute i naturen, vi måtte selvfølgelig på kafe, både en og to ganger. Og jeg fikk PAKKE også, av søsteren min…enda jeg har ikke bursdag en gang..
Så da er jeg jo verdens heldigste… verdens heldigste søster.. For se hva jeg fikk 😉
Er de ikke fine??? Vet du hva det er?
Kveldens lille nøtt, hva er dette jeg fikk i gave? 😉
Jepp…da er vi på vei igjen…over byen… i full fart… Så hvis du hører noen vingeslag, og litt tunge dump innimellom… så er det bare søsteren min og meg.. som flakser avgårde med kameraet rundt halsen… på vei nedover langs elva… Og innimellom må vi kanskje lande litt, med noen små dump…. Innom en kafe eller to… En liten kakao… eller kaffe…Og så flakse videre… For å forevige vinteren 🙂 For nå er det nemlig ikke lenge til hestehoven dukker opp… Så vi får være raske,og effektive… For jeg har nemlig en del vinter til jeg … som jeg ikke har fått ned på harddisken….
Så med appelsin i sekken, og en aldri så liten sjokobit i vindbuksa… er vi klare for en formiddagstur 😉
Fordi jeg har briller med fargede glass, fine farger,som gjør at livet ser ganske så fint ut uansett hva som skjer… Det kan sprute litt…. eller blåse litt..
….men jeg holder meg fast og lander alltid ganske fornøyd igjen, etter ganske så kort stund også…
Men noen ganger får sommerfuglen en annen farge…. kanskje litt blekere av en eller annen grunn…
..og da må jeg som oftest jobbe litt med det som er under vingene…. for å få fram fargene igjen…Og det skal ikke mye jobbing til, så er jeg igjen klar for blomster-enga…
I går var en dårlig-sommerfugl-dag…Nesten som en bad -hair-day… Og jeg har vel ikke hatt en sånn siden jeg skulle operere…og jeg har ikke mange i løpet av året.. men….når man våkner tidlig om morgenen, med sengen full av de sommerfuglene med HORN…. da er det mest fristende og bli hjemme… Men fordi det nettopp ikke hjelper å bli liggende der å glo… fordi det stanges for kraftig i sommerfugle-buken, av andre små-djevler….
DA er det best å komme seg opp…. Når de små svarte sommerfuglene har inntatt dynen din, da er det best å komme seg ut, og komme i gang med alle disse “grue-seg”-tingene… For det er det som må til for å få jaget disse smådjevlene på flukt…
…Så med beina på bakken…og med litt bein i nesa… fikk jeg kastet av meg de verste horn-djevlene på vei ut døra…Kom meg gjennom første hinder… Og siden et til… og det begynte å roe seg i magen…og fargen kom tilbake i kinnene..Jeg fant igjen brillene med farger…rett på utsidene av døra her… når dagen nesten var over..Så endelig var en dårlig- sommerfugl-dag slutt 🙂
Har du noen dager da senga sparker deg ut, og verden på utsiden også sparker fra seg ganske bra?
Hva gjør du? Tar du fatt på sparkene, eller blir du i senga?
(Her kommer en liten REPRISE for nå er det på gang igjen, skal dit i dag… og følelsen er helt den samme… så tillater meg en liten reprise av innlegget jeg skrev i sommer..Det er NØYAKTIG det samme det gjelder :-/ )
Om jeg mener at tannlegen er voldelig?…. Nei, kanskje ikke akkurat voldelig.. Men det finnes ikke noe mer skuffende enn når du har gått gjennom flere år med NULL HULL, og du plutselig sitter med en merkelig “stein” i munnnen… Du håper litt ambvivalent at dette kun er en produksjonsfeil i kjøttdeigen du er i ferd med å legge i deg….. At det er en slepphendt slakter, som har sendt med noe tenner og bein fra ulike dyr, i tillegge til det kjøttet og fettet som skal brukes… Vel, på en måte høres jo DET rimelig ekkelt ut også, at gris eller ku-tenner havner i min kjøttdeig… men INGENTING er liksom verre enn å sitte med noe “stein-aktig” i munnen… Man stopper opp, og skjønner egentlig langt bak i hodet der et sted, at det er ikke KUA sin feil… men det er noe som kommer fra deg selv….. Tungen søker bakover i munnen… Og helt riktig.. bak der.. et stort tomt hull… et krater kjennes det nærmest ut som… Det beviser din mistanke… en plombe er på vidvanke…. Det hjelper INGENTING å prøve å putte den på plass igjen, selv om det der DET man har aller mest lyst til.. Nei… man må bare ta den ut, fjerne den og kaste den… og da dukker det grusomme bildet opp i hodet.. TANNLEGEN!… Hun er ikke voldelig som du kanskje tror. Hun er faktisk veldig forståelsesfull… Men likevel: Tanken på å ligge der i den stolen, liker jeg dårlig… Den stolen som garantert må være smurt inn i årevis med svette… for det kjennes ikke ut som bare MIN svette kan forårsake SÅ MYE væske som det er i den stolen….Jeg tenker på alt dette der jeg ligger og klamrer meg fast i stolen,både i redsel for å SKLI AV rett og slett, og i redsel for at jeg skal begynne å slå eller noe om det blir for ille… Og hele tiden mens jeg ligger der og svetter, så prøver jeg å tenke på noe annet… Akkurat som DET er mulig, når det skjærer slik gjennom marg og bein, både fysisk og rent lydmessig, og det eneste du SER er den digre lyskasteren og tannlegens nese…
Du tror kanskje jeg er sånn som trenger lystgass eller behandling i full narkose? Neida… Jeg var i hele tatt en ganske tøff pasient jeg i mange år.. Skulle ikke ha bedøvelse en gang når jeg boret,og vokst opp i en godtebutikk som min far eide, så var jeg vel vant med tannlege besøk..
Nei, det var først da jeg rotfylte for andre gang eller noe, at helvete brøt løs… Full av betennelse i en rot eller noe, kom jeg gråtende nesten inn på tannlegekontoret den gangen. Jeg hadde vel hatt noe midlertidig fylling i, som skal roe betennelsen, og det var bare å sette i gang med et stort smil om munnen,egentlig, for da skal man nærmest ikke kjenne NOENTING… Hvem er det som SIER sånt? Den store nesen og lyset hennes tok fatt de, og både hun og jeg ante fred og ingen fare, og hun satte i gang… Først bedøvelse, og siden enda mer bedøvelse, fordi det virket ikke,og hun var allerede i gang.. Og det MÅTTE gjøres ferdig da… man kunne visst ikke trykke på “avbryt”-knappen… Så det ble mer bedøvelse.. og etter 5-6 sprøyter som ikke hjalp det spor, sto jeg “i bro” i tannlegestolen og gråt HØYLYDT… som en unge.. Jeg PRØVDE IKKE å virke tøff en gang… Gråt høyt og tydelig, med sprut-tårer..
Hun ble jo ferdig til slutt.. Jeg har aldri hatt noen sånne opplevelser senere… men denne var NOK… Det er DENNE opplevelsen, rotfyllingen uten bedøvelse, som dukker opp i hodet mitt, selv om jeg bare skal ta røntgenbilde… Jeg er sikker på at de skal gjøre MINST like vondt… Og det er DENNE historien som dukker opp på sekundet, i det jeg kjenner den lille “steinen” som dukker opp i kjøttdeigen… Bildet av en gråtende Frodith, voksen, som står i bro i tannlegestolen.. Og da ønsker jeg av hele mitt hjerte at det bare var en slumsete slakter som hadde skylda..
Hvordan forhold har du til tannlegen?
På en skala fra 1-6, hvor redd er du for å gå til tannlegen?
Ewy Marie fikk bursdagsinnlegg her hos meg i fjor, så i år blir det bare et bursdagskort 😀 For LITT stas må man gjøre på folk, selv om de har fått bursdagsinnlegg før:-) Så gratulerer masse med dagen i dag Ewy Marie, koselig du er tilbake på bloggen igjen 🙂
Ja, nå er det tid for litt dugnadsarbeid her snart igjen…
Jeg vet jeg har vært i overkant postitiv denne vinteren, så langt… Og det skyldes jo at jeg gjør ingenting halvveis… Jeg GÅR INN FOR TING!! Med hele meg og fullt engasjement.. Og vel så det..;-) Og det funker det… Jeg blir glad som ei lerke jeg, med litt engasjement og litt jobbing med positivt fokus..
Men nå er vi vel kommet så langt at jeg kan sette i gang litt dugnadsarbeid her snart… For om ikke lenge er det liksom litt NOK med den derre snøen…Og jeg og Ladyen (Lady August) planlegger i år, som i fjor å få unna snøen nede i dalen her , litt råkjapt…. sånn at vi kan avdekke at det finnes et fantastisk flott basseng, som vi kan ta årets første bad i…
Men den snøen som kommer nå kan jo bruke ÅR på å forsvinne…. Så om ikke mange uker… så ber jeg deg og alle du kjenner om å komme med fønerne deres… slik at vi kan få litt hurtigsmeilting nedi dalen…
I fjor viste det seg at bassenget på et tidspunkt inneholdt sjokolade… og da må vi jo få en fortgang her… 😉
Her fra en tidligere anledning… Med Engla og Fru Stussli... Hvis du vil være med, får du komme med føneren din… snart… 😉
Ja, er du klar for et bad snart? Og på vei med føneren din snart?
