Jeg fikk inn mange navneforslag på hva det lille eller egentlig ganke STORE fabel-snabel-dyret mitt skal hete. Det er veldig koselig at så mange kom med nanveforslag, faktisk 14 stykker. Og denne karen er jo en fin fyr, og han skal til en enda finere fyr, så ikke rart folk blir engasjert 🙂 Jeg takker for alle forslagene, og her kommer navnet. Det ble foreslått av Hanne /Wotka…. og også mamman til Lille Supermann foreslo det samme. SIden han tross alt skal bo hos henne og lille Supermann, så blir navnet på den lille dyret:
Det er rart dette med identitet egentlig… Vi har liksom et voldsomt behov for å HØRE til et eller annet sted.. til en eller annen gruppe..Du vil kanskje ta på deg voksen-masken nå og si at: NEI, vi er da så voksne og selvtendige at vi har ikke noe behov for å føle samhørighet med noen gruppe nei!! Vi er da evig nok som vi er, med bare oss selv.. Vi er selvsikre, og er ikke lenger på en evig jakt etter bekreftelse på oss selv… Og det er noe sant i det.
Jeg føler meg rimelig selvsikker, tenker positivt om meg selv, tør å stå for min egne valg, behov og avgjørelser, og er veldig selvstendig. Men det er nå en gang sånn, at de fleste av oss lever jo ikke i et vakum… Vi er vant til å treffe folk hver dag, forholde oss til disse og “å speile” våre handlinger, ord og tanker, i forhold til disse, som det så fint heter i psykologien 🙂 Så det gjør altså at de fleste av oss, liker jo følelsen av å LIKNE noen, å være en del av en gruppe som vi føler har de samme verdier og holdninger som oss… Vel, dette er jo på et litt dypere plan..
Men man kan ha mange forskjellige identiter… Eller identifisere seg med forskjellige grupper…Og det kan være på et dypere eller litt mer overfladisk plan 😉
Jeg slet for eksempel ganske mye da jeg sluttet å røyke… Ikke med selve sluttingen.. det gikk ganske smertefritt.. og har sluttet i 5 år nå… Vel, her kommer akkurat poenget.. “Jeg har sluttet i 5 år”. Altså, problemet er at jeg aldri blir ferdig med å se på meg selv som en RØYKER. Jeg har fremdeleles en røyke-identitet.. Når jeg ser folk står å røyke rundt omkring, så tenker jeg at det er MIN gjeng liksom… Det frister ikke lenger å røyke, og jeg løper ikke bort til dem og stiller meg liksom… Men INNI hodet, er jeg fremdeles litt en av dem… Jeg er en røyker, UTEN røyk liksom..
I det siste har det dukket opp noe som gjør at jeg kanskje må “skaffe meg” en ny identitet… Eller jeg må kanskje GODTA at jeg plutselig tilhører en gruppe som jeg i mange år strittet i mot å bli identifisert med:: Brilleslangene! ;-D
Jeg tillater meg å bruke det begrepet, da jeg er født med en synsproblematikk selv, og som innfødt i “brille-slange-gruppen” har man LOV til å tulle med sånt.. Altså: jeg er født med både skjeling, overlangsynthet, ikke samsyn og noe annet småtteri.. 1980-tallet, med store Ingrid Bjørnhov-briller, hjalp ikke det spor på selvtilliten.. Og i en alder av 16, rev jeg brillene av og hadde store planer om å bli kul og mystisk, og ikke den snusfornuftige “brilleslangen” jeg hadde vært til da. Jeg levde godt som brilleløs i mange år… Og jeg SÅ helt greit også, så det gikk forsåvidt ganske fint.. Inntil for noen år siden…..
For det er nemlig sånn, at DEN DAGEN man runder 40 år, så skjer det noe med øynene dine.. VIPS, så er det HELT umulig å se noenting av skrift uten briller.. Først kommer det litt snikende, og man tar opp brillene bare i ny og ne….. og siden er du helt “hekta” og må bare ha de konstant i nærheten… Og NÅ er det altså nesten umulig å se teksten på den 42 tom store TV-en, som jeg synes var så ENORM for 3-4 år siden…. Brillene er på, OPPÅ hodet som et par solbriller, HELE dagen… For jeg trenger dem jo egentlig ikke! Jeg er ikke en sånn som går med briller nemlig, jeg bruker de bare bittelittegrann, når jeg skal lese noe greier… Og det trenger jeg jo ikke så ofte, gjør jeg vel….. Brillene er av slaget progressive, dvs de har både lesestyrke OG vanlig -GÅ- glass…. Så jeg kan gå med dem hele tiden også jeg om jeg vil… Men jeg er jo ikke en brille-bruker… Så jeg går fryktelig tøff rundt omkring, med brillene på hodet, og velger meg en bitteliten bukse i str XS, til over 1000 kroner som SLETT IKKE passer, fordi jeg ikke ser merkelappen på plagget…. Så suser jeg inn i døra på shoppingsenteret, med et smell, så glasset nesten spruter…
Jeg har liksom ikke godtatt helt ennå, at jeg nå er en av brillebrukerne igjen… Jeg må altså skaffe meg identiet som” brilleslange” igjen, fordi det er hos DE jeg hører hjemme…
Hva har du gjort i sommer, spør folk, og jeg må alltid tenke meg LITT om… Og derfor tenkte jeg det var litt greit for min egen del, og for din del, om du skulle lure, å ta en liten hurtigoppsummering av sommeren 2013 i bilder 🙂
Jeg var i Dubrovnik i en uke, svømte, eller plasket i Adriaterhavet, shoppet, så spennende ting, prøvde å bli brun med faktor 30 og jaktet på påfugler i påfuglekjole 😉
Jeg var på tur på Ullevålseter, og er nesten kurert for heste-redselen…nesten..
Jeg var veldig opptatt av dyr, og tilbrakte uttallige timer på landet hos min mor, med gressklipping, humle-verning og jaging av skjærer som frekke spiste opp mammas markjordbær..
Jeg fikk mer enn nok av varmen i den bitte-lille leiligheten, som ble bakerovn-varm…
Og leiligheten ble bare mindre og mindre….
Fotoapparatet gikk varmt ute på landet
Jeg har i det store og hele hatt en aldeles deilig sommer 🙂 Og nå begynner skolen på mandag, så jeg gjør meg mentalt litt ferdig med sommeren 🙂 I dag går turen til Harry-land, for å KOSE oss, rett og slett.. Ikke så farlig med all maten og godten…Men det BLIR kjøp av det også altså.. 😉
Mange har vært innom hos meg i dag , og det er så KOSELIG!! Og mange hadde noen tanker om disse øynene jeg la ut i dag tidlig..
Jeg ba deg gjette på hva han VAR, hvor han skulle…. OG kanskje ved å se inn i de uttryksfulle øynene hans, SE hva han heter… Fordi dette er nemlig FABELDYRET som jeg har mast om en stund nå.. Jeg har laget den selv, etter mye inspirasjon hos Dandilion.blogg.no. Hun hadde et liknende fabeldyr. Men siden vi begge er oppskriftsløse hekle-damer, så ble de ganske forskjellige på sett og vis.. Gå inn på linken å se på hennes også 🙂
Denne karen skal reise å bosette seg hos Lille Supemann som mange av dere ble presentert for forrige helg. Han er babyen til en av mine beste venninner, og jeg skrev om han her i forrige uke, da jeg tok opp temaet om kommunikasjon, som er så mye mer enn munnene og stemmene.. Men det er faktisk hele ansiktet og kroppen også som snakker til oss, og det gjelder å lese signalene på rikitg måte 🙂
Så, da lurer jeg på om dere har lest denne karen på riktig måte? Nå ser dere hele. Han er en blanding av litt forskjellige dyr, en liten snabel har han, og noen store ører, litt “luffe”-aktige bein, slik selene har og de mest uttrykksfulle øynene i verden. Han nærmest BER om å bli kost med… Og DET skal han nok bli hos Lille Supermann 🙂
Så mitt spørsmål til deg er 🙂 Kan du hjelpe meg å finne et navn til han, før han reiser avgårde til den lille bayben?
Hvis øyne kunne snakke, hva ville så disse fortalt deg?
Noen øyne kan faktisk si ganske mye. Ikke det at de har noen ordentlig og ekte stemme, som de kan prate med… Men en “stemme” har de på en måte allikevel.. Når vi ikke snakker med hverandre,men allikevel klarer å formidle ganske mye, hva er det vi tar mest i bruk da? Jo, som oftest øynene..
Vel, disse øynene skal ikke si så veldig mye… De skal kun stille deg et spørsmål, og ønske deg en god dag 🙂
Hva eller hvem tror du dette er ? Hva forteller han om hvem han er?
Du vil i ettermiddag/kveld får hilse på resten av han, og da kan du være med å foreslå et navn 🙂 Så for ikke å bli forutinntatt når man skal finne på et navn, på grunn av det ytre, så er det best bare å se han dypt inn i øynene, og se om han selv forteller hva han heter… Altså, tenk litt på et navn.. Og kom gjerne med et forslag NÅ…eller vent til du har sett resten av han 🙂
Det var en gang en rotte som var ute på en lang og farlig reise… Hun måtte gjennom mange prøvelser og store utfordringer, før hun kom fram til det endelige målet…
Neida.. Det er ikke sånn eventyret går.. Dette er eventyret som startet med en konkurranse som DENNE bloggerne satte igang
Siv er min yngste bloggvenn, 18 år, og ei jente med mye meninger og herlige holdninger. Hun skriver kjempegodt allerede, er opptatt av politikk, samfunnet og miljøet rundt oss… Og jeg er sikker på at hun blir statsminister en dag 😉
Vel, hun satte IKKE i gang historien om Vaniljeogpepper, den er MIN. Men hun arrangerte en konkurranse om å lage det hyggeligste sommerinnlegget. Jeg tenkte at det var VELDIG hyggelig med ei rotte som reiste rundt 😀 Siv har kåret vinneren for LEEEENGE siden.. Og det ble ikke meg. Men det gjør ingenting, fordi dette har vært så moro uansett 🙂 Og rett før Vaniljen var hos Miriam og trente, så var nemlig rotta hos Siv. Derfor hun hadde pause en stund, for Siv var i Autstralia.. Siv MÅTTE jo få besøk av henne 😉 Men Siv er fryktelig opptatt på jobb om dagen, og ikke særlig tid til rotte-innlegg 😀 Så hun sendte meg bildene, og her er de. Og de er selvfølgelig fra jobb 🙂 Vaniljeogpepper har vært på JOBB, på en turistinformasjon..
Svinser rundt og venter på turistene 😉
Helt klar for at det skal komme noen, ligger klar til angrep…
Men, det er lite folk på turistinfoen, så Vaniljeogpepper, hun tenkte at en tur på Hvalsafari hadde vært noe, så hun pløyet gjennom all info om dette 🙂 Om hun fikk vært på noe safari, vet jeg ikke … men i følge Siv, ble det mest turist-preik den dagen, og Vaniljeogpepper måtte stå på hardt, og ikke ligge på latsiden 😀
Inni hodet mitt er jeg en veldig rolig og sindig person… Inni der.. Og det har jeg alltid vært.. Og jeg tror faktisk at de som kjenner meg synes at jeg ER det også… fremdeles… Selv om jeg i det siste har begynt en enorm herjing og leting i den mega-store vesken min etter forskjellige tekniske duppeditter, som stadig bestemmer seg for å bli borte… Mobilen, nettbrettet, fotoapparatet osv. Noen har fått en smak av DEN siden av meg i det siste… Gale herje-siden….Eller dvs det er ikke en SIDE hos meg egentlig… Jeg håper det bare er en forbigående fase… At det ikke er noe jeg har BLITT liksom…Men noe av illusjonen om at jeg er sindig og rolig, har altså brast litt de siste månedene… Når jeg ligger nedi den veska, med håret til alle kanter og roter for `nte gang på 5 minutter etter diverse duppeditter, som på forunderlig vis har blitt borte liksom……. (se innlegg HER)
Men hva så med RESTEN av verdenen min og hverdagen min da… I alle ANDRE saker er jeg sindig og rolig i det minste….. er jeg ikke?
Men så viser seg der også gitt, at jeg slett ikke er så rolig av meg.. og når jeg tenker etter har jeg visst det en stund… Jeg blir nemlig voldsomt hyperaktiv når det kommer til å sitte rolig, pent og stille på forelesniinger og møter… Jeg er jo en voksen dame… jeg er lærer… Og jeg VET hvor viktig det er å følge med, og konsentrere seg.. Men det er vel en grunn til at jeg er så god med elever med spesielle vansker også… Vel har jeg noe utdannelse i den retningen.. Men hovedgrunnen til at jeg forstår disse barna så godt, er kanskje at jeg VET hvordan det er å ha “mark i rumpa”, “maur i buksa”… ja jeg kan bare fortsette oppramsingen om du vil….. For er det noen som nærmest ter seg som en liten hyperaktiv guttunge i forelesningssaler, så er det MEG!!…
Foran meg på pulten har jeg LINET opp diverse spiselige og drikkbare ting… for i motsetning til de stakkars små i skolesystemet, så kan JEG spise og gnafse så mye jeg måtte ønske i en forelesningssal..Det er endeløse rekker med lærerkrefter, som sitter pent og pyntelig på stolene sine. De har øyenen pent plassert på den ivrige foreleseren, og de strekker hånden i været og bidrar med spørsmål og kommentarer. Foran seg har de et glass vann, om noenting i det hele tatt..
JEG har nøtter, en sjokoladebar, kaffe, vann, mobilen, nettbrettet, brilleetui og en matpakke… Og fokuset hopper fra den ene til den andre uvesentlige tingen som står på bordet foran meg… “Hm…. nå ble jeg tørst ja”… “Huff jeg er fryktlig trøtt…” “Tror jeg må ta litt kaffe.” “. Oi, der ligger mobilen… skal sjekke mailen min…” ” Nå føles det som jeg har VEEELDIG lavt blodsukker…” ” Tro om jeg ikke kan ta litt sjokolade..” “. Og forresten så må jeg egentlig på do…” Så er det å sjekke klokka igjen, på mobilen… Lurer på om det er lenge til pause… Vrir meg på stolen… sliter med øynene som bare vil igjen… Og det er IKKE fordi forelesningene er KJEDELIGE en gang… Neida.. de kan faktisk være ganske så interessante også, men øynene bare VIL igjen, og ikke minst: Kroppen bare VIL IKKE være i ro. Hodet virrer, mobilen sjekkes igjen og igjen, det spises, gnafses, slurpes, og ETES for å holde meg i aktivitet…. Det er så vidt rumpa er nedi setet under meg… fordi aktiviteten er stor og kriblete… Og tape-bitene ved øyenlokkene jobber hardt for å holde øyenlokkene oppe… Men egnetlig er jeg en rolig, sindig og veldig konsentrert person… Så dette er helt klart bare en fase.. 😉
Noen titter bittelitt rart på meg, med et skrått litt oppgitt sideblikk… og noen ser på meg med et veldig gjenkjennende blikk i det de svelger unna cola og potetgull, som de har fyllt opp bordet foran seg med..
Sånn, nå skal jeg ta fatt på en ny dag i Hell ;-).
Hvordan er du i store forsamlinger hvor det skal foregå noe forelesnings-liknende? Konsentrert? Hyperaktiv?
Du tenker vel nå at jeg har store kvaler for å begynne å jobbe igjen… At jeg står foran skoleporten som da jeg var liten, med stor klump i magen, nervøs og har lyst til å spy?? Jeg hadde faktisk alltid det som liten… Stor klump i magen når det var nye ting på gang, og spy-syken lå klar på lur nedi der og bare ventet.. Du vet jeg har hevdet at jeg ikke er redd for NOENTING…? Hvertfall nesten ingenting… Kun noen små bagateller som: hester, edderkopper, søppelhuset på en mørk høstmorgen og enkelte svaner…? Vel…. da jeg var liten, var jeg nemlig redd for ALT!! Så det er vel noe med sammenlikningen.. Før og nå… Og ssmmenliknet med lille Frodith, 7 år, er jeg ikke redd for noe… Men som 7-åring var jeg kjempekvalm første skoledag, og det føltes helt klart som HELL!! ….Å skulle dra seg avgårde, med mamma i den ene hånden og spy-posen i den andre… Å måtte gå inn den porten og bli ropt opp…
For jeg SLAPP nemlig ikke å gå… Om jeg måtte kaste opp aldri så mye… Og heldigvis for det.. Jeg har hele veien hatt en fornuftig mor.. Hun ga beskjed om at hun skjønte at jeg var kvalm,men at vi måtte gå likevel og at vi fikk bare ta med pose…
Jeg kastet selvfølgelig ikke opp.. Det var jo bare nerver.. Og etter noen år med litt “tøffe seg opp” har jeg i voksen alder altså nådd et punkt hvor jeg ikke er redd for NOENTING… Hvertfall bare noen bagatellmessig små ting.. nesten ikke verdt å nevne en gang…
Så hva er dette greiien med at “I`m going tol HELL” på første arbeidsdag? Herjer det fremdeles noen små plagsomme sommerfugler nedi der? Som skal lage HELVETE fordi det er første skoledag? Jeg som har planlagt skoleåret mitt så godt…. Som vanlig har jeg kjøpt inn “dagbok”, for virkelig å sparke i gang skoleåret, hvor jeg skal skrive ned viktige og uviktige gjøremål for ukene som kommer, bursdagerr og annet moro som er viktig å ha i en sånn bok.. Og som vanlig er jeg fullt klar over at jeg bruker den vel kanskje EN måned, og så er den glemt og forlatt i en skitten sekk et eller annet sted.. Men man SKAL forberede seg til nytt arbeidsår, med å kjøpe en sånn…. SÅ jeg burde jo være aledeles klar for et nytt år?
Joda, jeg ER faktisk det,,, nesten hvertfall… Og dette med å skulle til Hell, er faktisk SANT og ikke bare en tom følelse av å bli kvalm som i “å grue seg”. Neida, jeg skal faktisk til Hell i Trondheim på min første arbeidsdag. Litt planlegging er viktig for et nytt skoleår, og viktig å treffe på arbeidskolleger både her og der i det langstrakte land. Så jeg fikk meg en aldri så liten TUR til, før “DEN NYE REISEN” begynner: -det nye skoleåret med elevene .-)
Så nå er det første arbeidsdag etter skoleferien, and I`m going to Hell 😉
Har du noen spesielle ting du setter igang med etter sommerferien? Nye planer? Forsetter?
Du som følger Vaniljeogpepper-saken litt…. : Rotta mi som er på ferie-tur hos bloggere i Norges land.. Jeg lo høyt her nettopp, her en rotta som har hatt en dag med mye moro. Sender en liten TEASER, og vil du se resten, gå inn til Miriceci og se resten av dagen hennes 😉 Det er rotta si som har ferie det…
Hvis du er en HELTl utenforstående nå, så skønner du ikke fletta av hva den overskriften betyr.. Men det er vel ikke mange SÅ utenforstående her vel… Du som leser her er kankje en av de som pleier å være innom, og da vet du at VANILJEOGPEPPER er en rotte.. Og ikke en hvilken som helst rotte, men MIN rotte. Hun er myk, hvit, pent kledd for anledningen. og hun reiser i disse tider landt og strand rundt…. På jakt etter gode opplevelser… Og de har hun hatt mange av 😉 Hun overnatter hos forskjellige bloggere, som er valgt av meg,og hun fikk billett til disse stedene før hun dro 🙂 Hun har vært i Kongsvinger, i Bergen, i Elverum, i Bodø-traktene, og en haug andre steder. Hun har vært hos 7-8 bloggere til sammen så langt,og hun har en 3-4 plasser til hun skal innom før hun kommer hjem til meg 🙂 Jeg kommer nok til å lage et samleinnlegg, og linke til de forskellige bloggerne sine innlegg senere. Jeg har hatt ETT oppsummeringsinnlegg da hun var halvveis i turen… Og skrekk og gru!! Vi trodde nesten en stund hun var BORTE også.. Da hun lå og overnattet i en postkasse nordpå, mens Siv som eide postkassen var på farten DOWN UNDER…
Eljos skulle på båttur, Vaniljen ville gjerne være med,men hadde ikke vest…
Nå er altså Vaniljeogpepper i siget igjen, hun har nettopp reist fra Eljos… og NÅ er hun hos Miriceci.blogg.no Sjekk linken.. Og der venter visst en spennende dag, med Miriam denne tirsdagen, så følg med DER utover dagen….
Tenk at dette dyret skulle få oppleve så mye moro i løpet av sommeren 😉 Og at så mange bloggere skulle gidde å bry seg så mye om henne 😉 Men nå er det snart skolestart,og små rotter har litt utsatt skolestart, så hun begynner først når hun er tilbake, når enn det blir 😉
Blir bra å få henne hjem igjen etter endt ferie 😀
Jeg skal tilbringe siste feriedag sammen med min niese i byen.
