Sier man fra? Dilemma..

I dag morges satt jeg på t-banen på vei til jobb. 
Ved siden av meg, noen plasser bort over midtgangen, sitter en flott dame på min alder. Lette sommerbukser, håret i en flette og en hvit skjorte utenpå en singlett. 

Så plutselig får jeg øye på at skjorten hennes var vrang!! Sømmene ut, og en diger vaskelapp på ene siden. Hun var TYDELIG ikke klar over dette. Og hva gjør jeg?

 

 

 

Jeg kjente henne jo ikke!
Skal jeg reise meg, gå bort og si fra til henne?
Skal jeg gi blaffen fordi dette har jeg da absolutt ikke noe med? GJØR det noe om hun går kledd sånn liksom?
Hva ville jeg selv ha likt hvis jeg hadde tatt på meg skjorten vrang på mårran?

Jeg vet jeg ville likt om noen sa fra til meg, så jeg slapp å gå sånn hele dagen…Men jeg aner jo ikke om ANDRE synes at fremmede skal bry seg. Fra der jeg satt var det noen seter i mellom, men jeg prøvde å få øyenkontakt med henne. Hadde hun snudd seg til meg, så hadde jeg nok pekt forsiktig ned på vaskelappen. Men hun snudde seg ikke mot meg, og det var liksom måte på hvor lenge jeg kunne sitte der og stirre på henne.. 

Veldig rart at jeg skulle bry meg kanskje?
Men jeg kjente “kontroll-behov”-knappen lyste rødt 😀

 

Damen gikk av gårde med to andre damer da hun forlot banen på min stasjon. Jeg kunne ikke se at de sa noe til henne heller, for hun vandret av gårde med vaskelappen “blinkende”…

 

Hva ville du gjort?

 

 

Les gjerne min førsthåndserfaring med trening her: Utstyret var i alle fall i orden..

 

 

13 kommentarer
    1. Jeg har gått med jakka på vranga mange ganger, både på jobb og privat. Glad når noen har sagt fra. Hadde sagt fra til noen jeg kjenner godt, men jeg vet ikke om jeg ville turt å si fra til ei fremmed dame på bussen…

    2. Jeg skulle ønske jeg kunne ha sagt at jeg hadde gått bort å sagt fra, men jeg er ikke så sikker på at jeg hadde gjort det. Ville nok ha sett ann situasjonen, og nevnt det forsiktig om det ikke var så mange der. Mest for at jeg ikke ville ha gjort personen forlegen 😉

    3. Det kommer nok an på situasjonen.
      Hvis jeg hadde kunnet si fra uten at noen andre hadde hørt det, så hadde jeg nok gjort det.🤗

    4. Jeg ville nok mest sannsynlig ha sagt i fra.. Men når det er sagt, forstår jeg godt at andre syntes sånt er vanskelig, for jeg har tross alt vært meg bevisst på å legge slikt til den ureddheten i hht å henvende meg til fremmede som jeg har fra naturens side 🙂

    5. Jeg hadde nok ikke sagt ifra, med mindre jeg kjente personen. Tenker at om jeg hadde kledd på meg klær med vrangen ut, så hadde ingen av de som så det kjent meg, så da hadde det ikke vært så nøye. 😀 Dessuten får man ikke skiftet på t-banen uansett, og å gå med vrange klær er ikke SÅ ille. Opplevde en gang at en mann bare gikk i underbuksa, og det gjorde han nok fordi det var så varmt, – det er hakket verre, hehe. 😀

    6. Sjelden man legger merke til slikt men jeg tror jeg ikke hadde sagt fra. Man bør merke det når man kler på seg.

    7. Hm, mulig jeg ikke hadde lagt merke til det… Kan ha skylapper på… Kunne jo spurt henne om planen var å ha en vrang dag? Hihi, nei, er sannelig ikke sikker. Litt avhengig av settingen, kanskje.

    8. Jeg hadde antakelig sagt fra, men det kommer litt an på hvor langt unna jeg hadde vært henne. Jeg forstår at dette er vanskelig å vurdere, men som du selv sier, – du ville satt pris på at noen sa fra til deg, – da ville jeg gjort det også 😉
      Det at andre ikke sier fra trenger ikke å ha å gjøre med at de ikke tør, – det er ikke sikkert de ser det. Jeg selv er f.eks. i utgangspunktet usedvanlig lite observant hehe…

    9. Jeg har nok sett forskjellig jeg IKKE har sagt fra om…. men tenkt for meg selv at om det var MEG ville jeg ønsket noen sa fra 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg