Tidlig morgentime
Raske skritt gjennom den forlatte parken
Raslende gul-gult løv under føttene
Frostrøyken pumpet ut i små støt der hun småsprang bortover
Tunge skritt der bak
Hamret i bakken
Raske…bestemte…Som for å ta henne igjen…
Regnjakke som gnisset
En ru røst som kremtet…
Hun så seg fortvilet rundt
Løftet de tunge gummistøvlene
Klar til å sprinte avgårde
Kastet hodet til høyre side, så seg raskt over skulderen
Kjente på den lille nøkkelen hun hadde i lommen
Den kunne hun slå fra seg med..
Han var framme ved henne
Hun var klar
Løftet hånden med nøkkelen… i det hun kjente han tok tak i albuen hennes.
Var parat til kamp
Hun bråsnudde
Fikk se de mildeste brune øyne tindre i mot seg:
“Unnskyld…. du mistet denne da du gikk av trikken”
Så forsvant han i en tåkedis
En tidlig morgentime
Mens hun sto igjen med en løftet hånd og en overrasket mine..
(nok en reprise i finger-sprell-kategorien 🙂 )
Og her er et lite dikt i samme slaget, om du vil se: På knærne i grusen.
#byliv #overraskelse #storby #redsel
Husker den,, like flott og spennende innlevelse 🙂
For en levende beskrivelse. Nesten så man kjenner pulsslagene når man leser..
Du er flink altså!!!
en fin reprise :=)