Jeg så et par som kom gående oppover langs Akerselva en gang, og tok et bilde av dem i smug. Jeg får jo alltid litt tanker rundt sånne bilder i etterkant, og jeg blir litt kreativ etter å ha tatt bilder. Noen ganger skriver jeg noveller eller dikt til dem. Med dette bildet under, og noen flere, oppfordret jeg den gangen (2-3 år siden) leserne mine til å skrive en tekst/dikt til noen bilder jeg la ut. Man kunne plukke ut et bilde selv, jeg la ut 3, og skrive noe til det på egen blogg.
Her var min egen tolkning av et av bildene
Sviket
Markblomster blå og slør i håret
Lånte strømper og bånd rundt låret
Lakkede negler, perfekt og fin
Det var rett før jeg skulle bli din
Plutselig da et blikk som sa alt
Du kremtet som om du var nær å bli kvalt
Rødmen steg, du dro hånden gjennom håret:
“Jeg ville jo egentlig aldri deg såre”
Sviket sto tydelig og klart å lese
Bedraget var skrevet i hele fjeset
Jeg smatt ut døren og løp avgårde
“Jeg ville jo egentlig aldri deg såre”
Tomme ord som ikke gled inn
“Nå ønsker jeg ikke lenger bli din”
Tårene rant stille over kinnet
Hodet snudd vekk- han skulle ikke vinne
Med raske skritt og senket hode
Han halte innpå, og mumlet noe:
“Jeg elsker deg jo -kan vi glemme alt?”
“Nei, aldri jeg glemmer de ord som er falt”
Gå gjerne inn på innlegget: HER, og gi meg en utfordring! 🙂
#dikt #tanker #foto
Nydelig rett og slett <3
Takk <3
Jeg blir så imponert over din kreativitet, og dine følerier! 🙂
<3