“Det verste et menneske kan gjøre mot seg selv , er å gjøre urett mot andre”
(Sitat: Henrik Ibsen)
Gjør en noe godt mot noen andre så gjør det godt inni en selv. Sånn kjenner jeg det i alle fall. Det samme gjelder vel når man snakker om urett og rett. For RETT er vel GODT? Eller er det sånn? Er det å gjøre rett mot noen nødvendigvis godt? Så kan man jo stille seg spørsmålet: Hva er egentlig “rett”? Snakker vi her om i juss-sammenheng? Rettsprinsipper? Da vil jo kanskje RETT overhode ikke slå ut som noe GODT innimellom? Men hvis vi snakker om RETT som i hva vi definerer selv? At rett er noe som kjennes godt for mottakeren, og med det en selv når man gjennomfører handlingen…
Da vil også dette med urett være noe som ikke kjennes særlig godt for mottakeren.. Og har man noenlunde empatiske evner på plass, så vil det kanskje kjennes dårlig inni for den som gjennomfører handlingen også. Og mangler man litt på empati-delen så vil det uansett kanskje slå uheldig ut for den som gjør handlingen, på sikt. De fleste liker ikke at det blir gjort urett mot andre.
Men da igjen… Hva er rett? Og hva er urett?
Jeg har ingen fasit. Noen mener de har det. De VET hva som er rett, og hva som er urett. Om de er heldige som ser ting så klart, eller om de er uheldige…det vet jeg ikke. I mine øyne finnes det alltid ulike måter å se dette på. Det er ulike synsvinkler. Selv om vi har noen normer i verden som vi skal forsøke å følge, til det beste for alle, så er det likevel en del ulike tolknings-muligheter.
Slike filosofiske spørsmål dukker opp i mitt hodet, etter å ha sett dagens lille sitat i min kalender-dagbok.
Dette er jo et av de spm. som har blitt filosofert over i uminnelige tider uten at vi er en tøddel nærmere noen universell definisjon..
En del av forklaringen ligger jo i de kulturelle forskjellene i hht verdier, menneskesyn, livssyn, etc. Virkelig interessant blir det imidlertid når en går inn på det situasjonsbetingede tilfellene som fører til uklarhet m.h.t hva som er rett og hva som er galt.
I følge Norges lover, oppheves jo, som kjent, forbudet mot voldsutøvelse dersom dette gjøres i selvforsvar eller for å redde andre. Men i motsetning til f.eks USA, hvor det bokstavelig talt er fritt frem dersom en f.eks skulle bli overfalt på egen eiendom, har vårt lovverk begrenset det til at volden ikke må overgå den som angriperen går inn med, og/eller det som er nødvendig for å kunne flykte i sikkerhet.
Hvordan det kan forventes at en foretar disse beregningene i det en får fatt i et forsvarsvåpen under et overfallsangrep e.l, er imidlertid hinsides min fatteevne. Selv kan jeg si her og nå at jeg ville gått for alle tiders over-kill dersom jeg ble utsatt for noe jeg opplevde som livstruende. Ville da et offer som hadde reagert på dette viset utført en ond handling? – Mitt svar er et klart nei.
Leste nylig en sak der en ung dame ble idømt 15 års fengsel for å ha tatt livet av mannen som drepte hunden hennes med kaldt blod. Støtteerklæringene regelrett haglet i kommentarfeltet, hvorav jeg var en av de mange som gikk ‘all in’ ved å donere penger til henne, da jeg ville gjort det samme selv om jeg befant meg i samme sko..
Intet i verden er sort-hvitt, bare en uendelig mengde av gråtoner 😉
Godt filosofert – rett eller urett! Man får bruke empati, livserfaring og sunt bondevett! En skal ikke plage andre – uansett! Klem <3
Bra sitat av godeste Ibsen, og bra tolkning av filosofen Frodith🥰
Ja, det er ikke så enkelt å vite som er rett og urett for hver enkelte.
vi får bare gjøre det som hva er rett for oss selv:)