For dere som har sett denne filmen, så vet dere at den handler om en gutt, som løp og løp. Da han ble eldre fortsatte han med dette. Han bare løp og løp. Han var i motsetning til meg, glad i å løpe hele livet. Jeg løp minimalt da jeg var yngre, og husker bare med skrekk noen fotballtreningeer i 14 års alderen da jeg på løpetrening løp HELT SIST og peste. Det var ikke motiverende, og fotballtrenerne oppmuntret ikke akkurat til idrettsglede, ved sette oss litt mer “trege” løperne på benken på kamper. Det satte nok sine spor, for jeg sluttet med all trening. Det man får dårlig selvtillit av er det jo naturlig å kutte ut, spesielt når man er ung og sårbar. Jeg har vært lat som en trestokk i ca 25 år, og synes det har vært helt greit. Har vel alltid tenkt at man kan starte SENERE.. For 4 år siden var det blitt SENERE 🙂 Jeg sluttet å røyke, og synes da det passet å slutte med sjokolade og begynne å trene litt samtidig. Kastet meg på den for meg VERSTE formen for trening: løping! Akkurat som jeg måtte ta “tyren ved hornene”, “se fanden i hvitøyet” eller hva det nå heter. Måtte liksom prøve å få det jeg tidligere hadde mislikt så sterkt til å bli en hyggelig ting. Der kommer dette med staheten min inn i bildet igjen. Man skal ikke GI SEG heller!
I går løp jeg en tur rundt Sognsvann med en venninne fra jobb. Formen daler fort, når man utelater trening noen uker, som nå i sommer. Jeg synes likevel det var kjempedeilig!! Tenk å ha kommet så langt, at den forferdelige løpingen har blitt DEILIG. Vi møtte en viss Mr. Olsen der oppe.. Han så ikke videre imponert ut, og vi blir antagelig ikke tatt ut i troppen til neste kamp med landslaget selv om de sikkert trenger folk nå som Gamst måtte stå over… Men hva gjør vel det at ikke Olsen så imponert ut, eller at jeg kanskje ikke blir noen Ussain Bolt NOEN GANG! Jeg løper sakte, jeg løper helst ikke oppover 😉 og jeg løper ikke veldig langt, men jeg LØPER og koser meg. Har til og med deltatt i Jentebølgens 5 km og i 10 km på I-form-løpet, fordi det var artig å være med på. Så etter 25 år med røyking og latskap, fikk jeg altså fart på beina og nå gjør jeg som han i filmen. Løper og løper Jeg likner en hval, det piper i pusten innimellom og jeg likner slett ingen gaselle der jeg løper. Men jeg løper . Og når jeg er ferdig er munnen et eneste stort smil. Og ikke BARE fordi jeg er ferdig- men fordi det gjør godt mentalt å løpe litt 🙂 Eller hva synes dere?
Trille: Ja her pustes det og peses det selv om jeg nå liksom har holdt på litt, et par år, men det gir meg utrolig mye å gjøre det likevel. Og som sagt liker det godt nå, det som jeg mislikte før. Skal løpe mye før vinteren 🙂 Og så er det å flytte inn på et treningsstudio etterhvert. Jeg får også noen opplevelser med folk som har blitt litt smitta av basillen, og plutselig begynner å løpe litt. Moro!
Elsk, elsk, elsk!!! I love it! 🙂
Jeg elsker jo å løpe, som du vet, og blir så hilma glad når andre også liker det – og gjør det. Og de jeg blir mest imponert over, er de som du ser at ikke har trent på noen år, men som likevel puster og peser seg gjennom en trasé. Gjerne uten musikk og pulsklokke. Da blir jeg helt salig, da. Love it! Stå på, du er så flink!
Kristin: Det blir jo ofte litt bedre når man har holdt på litt en periode, egentlig litt moro også 😉 Spesielt sammen med noen 🙂
Jeg liker liker ikke å jogge, men har jo finni ut at det er en veldig effektiv treningsform. Så jeg har begynt å bli vant til det. Og når jeg har gjort det, kjennes det veldig godt. Men, det blir aldri min favoritt treningsform..
Gunka: Vi er spreke som bare det! Skal nok få løpt fra oss litt før snøen daler 😉
Ja, jeg elsker Forest Gump og har sett den utallige ganger. Løpevenninna koste seg like mye som deg, startet løpingen mye senere i livet og er mye eldre. Gleder meg til nye turer!