Det skal ikke mye til i byens mylder og mas, før en fjær har blitt til en hel hønsegård… Jeg kom susende fra jobb her en dag, sammen med de andre susende hverdagstraverne.. svusj-svusj, av banen, svusj-svusj, opp rulletrapper, inn svingfører, lang kø på den beryktede Meny-butikken jeg har fortalt om før, med alle de ekle automatene og selvbetjeningskassene…svusj-svusj.. Det er nesten som i disse hurtigfilmene fra gamle dager…folk fyker avgårde i alle retninger i rushen, inn og ut av baner, opp og ned rulletrapper, fort, fort, og SÅ med ett.. akkurat denne dagen.. var det som om noen hadde satt filmen i pause, eller på SLOW… Utenfor det store shoppingsenteret der alle veiene møtes i et stort kryss, var alle stoppet opp, helt som i et frys-bilde så det ut til… Inntil jeg plutselig hørte at de snakket, masse samtaler her og der, i de små gruppene som sto bortover… Samtaler, om samme tema.. Jeg fikk ikke HELT med meg hva som hadde skjedd.. og det hadde nok nesten ingen.. det er det som gjør hisotrien til det den er.. For at NOE hadde skjedd, det er det ingen tvil om.. Det var noe om en bil, og noen som hadde lent seg ut av bilen og dratt i noe… Var det en jente..? Eller var det en veske de hadde tatt?.. Jeg så en mann som så ut som han ganske så sikkert hadde vært i basketak med disse folka i bilen… ELLER var han politi? Det var veldig vanskelig å få noen oversikt og overblikk over situasjonen.. Mange hadde stoppet, og nysgjerrige var vi vel alle sammen, når det var sånn action.. Og når sant skal sies var det vel heller ikke min jobb å holde oversikten der… Hm.. Jeg trakk til meg øynene, og begynte å bevege meg vekk fra situasjonen.. Det sto fremdeles hauger og dunger med folk igjen der og glodde, og ble vel neppe mer kloke av det… Men at det hadde vært en fugl ute og flydd, og spredd fra seg haugevis med fjær overalt, det er helt sikkert.. eller det var kanskje en hel hønsegår faktisk; FOR da jeg kom i passasjen på det neste senteret og møtte folk som kom i motsatt retning, altså på vei FRA ingensteds og på vei TIL det faktiske “åstedet”, så gikk skravla høylydt om det ene og det andre angående det jeg tenkte måtte være en ventende situasjon, en nyhet….. ” Men var det ikke sånn at det var en JENTE de hadde tatt med seg? Var ikke bilen virkleig i fart da??” osv.. Det summet og gikk.. Historien var altså for lengst nesten rundt hele byen…
Jeg børstet fjærene vekk fra den stygge dunjakka mi… og bestemte meg for at jEG er hvertfall ingen høne, så fløy jeg avgårde til trikken… 😉
Legger du på litt når du skal gjenfortelle en historie? Eller holder du deg til historien? Er du med på å la en historie få vinger å fly på?
Siv: Nei, enig, sladring er noe dritt!! og det vil jeg heller ikke være med på.. Men å fortelle en god historie, det er det mange som er gode på, og er det uskyldige hisotrier, om seg selv f eks, så gjør det ikke meg noe om folk “legger på litt” 🙂 Men den faktiske historien burde være god nok, skal man underholde med den 🙂
ahahh ,det der er ganske typisk, ja… Jeg er vel… Jeg liker å fortelle ei god historie, men jeg prøver å holde meg til det som faktisk skjedde! (Sladring er ikke for meg uansett, så på DEN kanten blir det ikke så mange historier!)
Støvkorn: Nei, man skal ikke underdrive heller 😀 Det viktigste er vel å holde seg sånn CA til det hisotrien handler om vil jeg tro 🙂 Du jeg har ikke sendt gaven din ennå, premien, fordi jeg visste du var borte. Men den kommer 🙂
Det er så typisk oss mennesker det 😉 jeg var flink til å overdrive selv før, men nå heler jeg mer mot å underdrive, ikkje bra 😉
Mima: Jeg henger med 😀 En litt annen vinkling på det hele, det liker jeg 🙂 Ja, ikke sant, folk har jo med sine egne hoder inn i en situasjon, de ser og de hører noe, tolker litt, og kanskje når noen spør dem hva som skjedde så er det litt av det faktisk bildet, og litt av eget hode.. Og sånn blir vel disse fuglene til fra en bitteliten fjær.. Jeg er ikke siker på om det var en veske som noen tok gjennom den bilen, eller om det virkelig var en jente de hadde prøvd å ta.. jeg hørte begge deler, ikke sant.. 😉 og det var faktisk en MANN som så ut som han hadde vært inne i denne bilen.. Når det gjelder hvor fort denne historien spredde seg, måtte jeg faktisk LE høyt, når jeg møtte folk oppi gata, som kom meg i møte, og allerede visste det 🙂 Jeg prøver å ikke være en høne selv hvertfall 😀
Hehe.. må nesten humre litt, for sånn er det gjerne.. at vi mennesker får med oss bittesmå biter av helheten, og det blir mye rart ut av det. Stress spiller inn på oppfattelsesevnen, og det som foregår i oss i utgangspunktet også. Et sammensurium av det innvendige og utvendige livet. Hvis du henger med på hva jeg mener 😉
Hvordan jeg tolker ting..? Det avhenger av situasjonen, men jeg er gjerne en “føler”. For i alle slike uoversiktlige situasjoner er det “vibrasjoner”, og hvis det er lite fakta som kommer frem, så blir det mye føling. Ihvertfall for mitt vedkommende 🙂
Vet ikke om det jeg skrev hang sammen for andre enn meg selv, men sånn er det jo ofte i uoversiktlige situasjoner også 😀
Det er veldig spennende! :))
cassandraen: Ja, det handler jo mye om kommunikasjon i min jobb også, hva sier vi med grimaser, kropps-språk i TILLEGG til det vanlige tegnspråket. Og hva sier vi ikke, hvva er det DE mister mange ganger, de døve, fordi vi TROR vi sier noe.. men det er faktisk bare med stemmen og den hører de ikke.. synes det er veldig spennenede dette med kommunikasjon 🙂
Sant det;)) Ser nesten for meg hviskeleken… hvor man sender en beskjed til en annen og den siste som får denne beskjeden forteller noe helt annet;)) Gøy og fascinerende dette:))
Liljema: 😀
Nei det blir vel en katastrofe når det kommer fra munn til munn…hihihihi
Liljema: Ja, vi er jo mennesker ;-D øyer og ører i behold.. Sto ikke noe om sitasjonen på nett etterpå, så var kanskje ikke så alvorlig som alle trodde 😀
Ja nysgjerrig hadde jeg også blitt… man er da et menneske med sanser i behold og der kommer nysgjerrigheten inn… jeg hadde gjort det samme som deg… trukket meg unna…:))
Liljema: Nei, jeg er ikke den som sprer historier eller legger på en historie jeg heller. Men jeg blir veldig nysgjerrig når det plutselig er sånn action som det var nede i byen, ville gjerne vite hva det var med en gang.. men jeg SPØR ikke altså.. og dro meg egentlig vekk ganske fort.. Ble overrasket over hvor fort egentlig hisotrien hadde kommet seg avgårde, rundt i byen.. enda jeg tror nesten ingen visste hva som hadde skjedd.. Men at noe hadde skjedd var helt klart, en mann hadde vært i en slags kamp med noen.. Egentlig best å trekke seg unna ja 🙂
Ei fjær blir til fem høns… ja hvem har vel ikke opplevd å høre det… et fenomen som skjer overalt og det er jo en så stygg uvane mange har… jeg tror ikke jeg har vært med på noe slikt, men man kan aldri være sikker da… men jeg har nok veldig lett for å trekke meg unna kaos når det skjer noe.
cassandraen: Jeg var jo kjempenysgjerrig jeg også, skulle sett de øynene mine i starten… 😀 Og skikkelig lange ører…Men var liksom helt umulig å få noen ordentlig ut av det, og jeg blir fort oppmerksom på min egen oppførsel, og dro til meg øynene og rullet inn ørene 😉 og presset meg videre… Men som sagt det mest komiske var at jeg hørte de som kom meg i møte prate om det… de som var på vei INN i situasjonen, utrolig hvor fort den historien hadde fått kommet seg på andre siden av det huset, slik at noen som kom NEDOVER visste om dette 😀 Jeg vet ennå ikke hva som egentlig skjedde… bare fikk meg til å tenke litt.. og om hvordan vi gjerne vil fortelle historier, litt sensasjonspreget, og noen legger kanskje litt mer på enn andre i sosiale lag, og er det harmløst og med uskyldige historier som ikke går utover noen, så kan det vel bare være moro,men ellers bør man kanskje passe seg 🙂 Rart og moro dette med kommunikasjon, hva som blir sagt, hvem som mottar, hvordan ting sendes videre osv. 🙂
Dette måtte være ett spesielt syn! Man vet at det har foregått noe, og alle lurer på hva… Nysgjerrig som jeg er så hadde jeg nok blitt til jeg hadde funnet ut av hva som egentlig hadde skjedd… Men så var det dette med hva som egentlig hadde hendt da.. for om du spør person nr 35 om den samme historien, så kan den nok være pyntet litt på;))
traust: Er veldig glad for at folk stoppet, fordi noe hadde skjedd, som ikke var bra, og noen hadde tydeligvis trengt litt hjelp.. Og sånn er det ofte faktisk her i byen føler jeg.. Mange stopper, og noen prøver å hjelpe, heldigvis. Så det er nok litt av begge deler i denne historien 🙂 For det som er litt mer spesielt er, og ikke noe byfenomen er jo at det er ikke bare hjelpelyst og vennlighet som stopper folk, men noe sensasjonslystent i oss også kanskje.. Og jeg ble litt paff da jeg møtte folk et HELT annet sted, som kom MOT stedet det skjedde, og som visst hadde hørt historien et HELT annet sted, på null komma svisj sekund, og det var DEN historien.. selv om de ikke kjente EN detalj de heller skjønte jeg… 😉
Sitter nesten og tenker llitt sånn; var dette positivt eller negativt?? Vanligvis hører man jo bare historier om folk som ikke bryr seg (spesielt i byene). Hvis noe skjer så går folk bare forbi og haster videre med sitt. Så nå fikk du meg til å tenke litt her…..hva er egentlig verst (best) ?! 🙂
Helge: Sånne uskyldige historier som en fisk som vokser, eller noen forteller noe morsomt om seg selv, hvor de legger på litt, synes jeg er ganske uskyldig, og går ikke utover andre.. Men når det er alvorlige ting bør man ikke være en av hønene som lager historien anderledes, større osv. Ha en fin lørdag 🙂
Marit: Nei, ikke sant, det var helt sprøtt når den historien plutselig MØTTE meg på vei VEKK fra stedet :-/ Da fikk jeg litt hakeslipp.. Og hvis ting handler om folk man kjenner og sånn, bør man virkelig ikke være en av hønene, som legger på og sprer ting. Denne lille opplevelsen på gatehjørnet her ga meg virkelig en liten vekker..Jøss, så fort ting sprer seg :-/
Har ikke så mye til overs for sladder og historier som vokser seg kjempedigre på veien ..
Det spørs hva som har hendt. Men jeg tror folk legger på litt for å få understreke poengene litt bedre. Slik at nestemann kanskje forteller den vidre. Får man fisk etter en fisketur blir fisken gjerne en kvartkilo tyngre og 20 cm lengre for hver gang man forteller den. Men det er en kjent sak at folk skryter litt.
ladyaugust: Ja, sånne uskyldige historier er helt greie. Har en venninne som forteller historier som fenger veldig.. Kanskje legger hun bittelitt på, og det blir gode historier, men det er aldri historier om folk vi kjenner eller som går ut over noen. Men er det historier hvor det går utover noen, nei DER bør vi sette ned foten ja. Ha en smaskens lørdag søs 😉 Nå er det endelig lørdag ja 😀 Deilig, selv om jeg har hatt det en uke… Men trenger visst en til.. 😉
En fjer kan fort bli til 10 høns det har nok de fleste opplevd. Mange ganger kan det jo være morsomme historier som ikke går ut over noen ;)) Ha en fiiin dag søstra mi førr nå er det LØRDAG <3
Hanne: Jepp 🙂 ha en oppadgående dag Hanne 🙂 Fint å høre du er på bedringens vei 🙂
Enig, det skal ikke gå utover noen, der går grensen 😉
Hanne: Ja, det er kanskje mer vanlig på bygda, jeg er vokst opp i ei bygd selv jeg 🙂 Det som var det mest komiske var at historien hadde rukket å komme seg på andre siden av et bestemt bygning, sånn at de som kom gående i møte med selve stedet der skjedde, allerede visste det
😀 Da fikk jeg helt hakeslipp egentlig.. Og dette var jo litt sensasjonspreget ting, var kanskje derfor den ikke bare fikk bein, men VINGER å fly på.. fordi dette var noe som nesten kunne nå nyhetene.. Jeg lurer ennå litt på hva som egentlig skjedde 😀 Ja, kommunikasjon er spennende, både i tale og på papir, eller nett. Hvis noen legger på litt i en uskyldig historie, for å være litt morsomme på et party, er det kanskje greit, men hvis det er litt mer alvorlige teamer og det går utover noen, så er det IKKE bra, og kan føre veldig feil avsted..
Hei. Dette var nesten et bygdefenomen midt i byen.. Det er lett at det blir til en hønsegård nå historien skal fortelles. Dersom det er tragiske eller sensjasjons betinget, desto mere høner, tror jeg. Det har også mye med hvordan vi formidler budskapet og hva som blir oppfattet. Du vet kommunikasjon er vanskelig, og det må til både ” sender og mottaker” for å få til ei fortelling. Ha en fin søndag. Formen er så langt oppadgående .
inneuteferdig: Ha en kjempefin lørdag du også, med interiør-kos 🙂 Her blir det en sports-lørdag tror jeg 🙂 og KANSKJE litt shopping 😉
Stort sett forteller jeg historier i bilder, vanskelig å legge til da.
Men er bildene dårlige så legges de heller ikke ut…..
Riktig god lørdag til deg.:)