Ja..ikke at de hadde stemmer akkurat..Men du VET at enkelte ting kan rope litt på deg likevel..Som sjokoladen i fra kjøleskapet… eller en blafrende fargerik kjole fra butikkvinduet.. Av og til roper de så høyt at de er vanskelige å ignorere, og så havner man “utpå”… 

Vel..av og til er det sånn med meg og kunst også som du vet. Det kan være fargene, eller et uttrykk som kunstneren har, som gjør at stemmene fra vegger og utstillingsbord når øret mitt. I går var det begge deler.

Ingun Dahlins verker hadde stemmer som nådde  meg gjennom et mylder av andre.
Det er marked på Kirkeristen i Oslo, og titalls kunstnere står ute med verkene sine. Farger, lukter og lyder danser foran øynene dine, det ene vakrere enn det andre. Man ser og ser, til øynene blir nærmest tårevåte… studerer og beundrer.. Tar inn mengder av inntrykk…Til det av og til nesten blir et stort sammensurium, hvor man til slutt nesten blir “mett” og går hjem igjen…

MEN…det var da det skjedde!! Nesten fra andre siden av plassen hørte jeg noe som ropte på meg!! Med de klareste stemmene. Det var skulpturene til Ingun Dahlin!

Både farger og uttrykk snakket rett til meg i hvertfall, og fikk de andre verkene på plassen til å oppleves som falmede kopier av et eller annet.

Herlige kjoler og blide ansikter stråler i mot meg..

Det er noe mildt, ømt og forsiktig over disse ansiktene uten øyne…
Men likevel kraftfullt, for stemmer har de jo… som lar seg høre over byens bråk og larm..

Ingun Dahlin sier det så fint selv, om figurene uten øyne:

“… for det vesentlige i livet ser vi bare med hjertet”

Vil du vite litt mer om kunstneren og kunsten, sjekk linkene over eller trykk HER ,
så kommer du til hennes egen side.

Liker du best billedkunst eller skulpturer? 
Hvordan kunst har du hjemme?

#kunst #skulpturer #følelser #ingundahlin #