I fjor sommer skrev jeg et dikt til en blogger jeg etterhvert kjenner litt. Han skriver om livet med sin kone, som har fått Alzheimer. Han rører noen og enhver med bloggen sin. I hvert fall har han rørt meg. Han skriver ærlig og åpent, og det er VONDT å lese det han skriver. Jeg har publisert diktet flere ganger her.
Atle publiserte selv diktet i går, i et innlegg han skrev på bloggen sin. Og det synes jeg er så veldig hyggelig! At diktet betyr noe for han og Gullhjertet hans. Derfor fikk jeg lyst å vise det her igjen.

Her er diktet: 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Med hjertet på utsiden

Han hadde åpnet opp døra
Tatt hjertet sitt forsiktig ut
Og gitt henne det

Hun hadde tatt varsomt i mot
Snudd og vendt litt på det
Ikke helt visst hva hun skulle gjøre med det
 

Der ute
I luften ble det vanskelig å banke
På vanlig vis

Han kjente det snøre seg sammen i brystet
Kjente klumpen i halsen 

Hun så tårene i øyekroken
Løftet hjertet hans tett opp mot brystet sitt
Knuget det inntil der hvor hennes banket varmt

Da smilte han igjen..

#dikt #kjærlighet #alzheimer