Av og til kan man føle seg bittelitt som en ballong…. som lufta er gått ut av… I det minste er det det vi sier… : “Jeg føler meg som en ballong som lufta har gått ut av..”. Men har du tenkt på, hvis du var en ballong, hvordan type ballong hadde du vært da?
Hadde du vært en godt oppblåst, morsom ballong, med ører og øyne?…. som hadde fått folk til å le, og klappe i hendene…?
Eller hadde du vært en løs,slapp og lite fylt ballong… som ikke gikk spesielt høyt til værs… men holdt seg i nærheten av jordskorpa, og bare duvet litt forsiktig opp og ned i vinden…? Redd for å komme ut av kurs, og derfor hold deg trygt ved bakken?……
Hadde du kanskje vært en reisende ballong, en som dro på spennende ferder både hit og dit… og som gjerne tok andre folk med seg…? En som var fylt med ild, og derfor kunne reise langt av sted til spennende steder…?
Eller hadde du vært en ballong fylt med helium…? En som kunne flydd til vers, som ingen andre, og aldri hadde landet igjen, om ingen hadde dratt opp for å hente deg…?
Kanskje hadde du vært en liten og snurpete ballong, som det hadde vært vanskelig å fylle, en hvor man nesten blir rød i ansiktet av å prøve å få “liv i”…? Man har mange typer ballonger, og vi kan vel alle være som disse fra tid til annen…
Det som er sikkert er at når man som ballong har latt seg fylle en stund… når man har liksom blåst seg opp, tatt inn alskens luft, og bare vokst og blitt god og velfylt, og man er nesten som en helium-ballong, på vei til å fly oppover mot skyene der oppe…. DA… skjer det umiskjennelig fra tid til annen at luften går ut av en… enten bittelitt… som i at man får et bittelite hull…. og luften siver liksom umerkelig ut av en.. til man blir den litt slappe….som holder seg der nede ved bakken…
ELLER
…. mann får en litt større rift eller et hull… man kommer kanskje borti noe der på sin ferd mot skyene… og da er det full fart…
Da fyker man først litt opp,… så går det rundt og rundt.. .” pfffffft.”… luften fyker ut, og når det nærmer seg tomt… da går man ikke oppover lenger… da fyker ballongen nedover… Og lander med et lite dump på gresset… Og der ligger man helt i ro, samler krefter,mens man ligger der å ser på den herlige blå himmelen… og tenker at DER er man snart igjen, velfylt og god….. Bare man får hvilt seg litt 🙂
Så hvordan ballong er du i disse høst-dagene, en slapp en festet nær bakken?
En reise-ballong? En velfylt på vei mot himmelen?
Eller en som ligger i gresset og ser på himmelen og skyene? 😉
(En liten reprise fra en tidligere høst…)
#refleksjoner #humør #høst #glad #trist #energisk #energiløs
“Jeg vil ha en blå ballong” sang Arne Bendiksen for x antall år siden. Sjøl så ville jeg ha vært en stor ballong med kurv under slik at jeg kunne tatt med meg mine venner og reist langt uten tenke på tid eller kostnader. Men i natt ble det vinter og lufta går ut av noen hver i disse dager..Ha en fin dag.
Jeg kan nok være mange typer ballong, men form og farge er jeg sikker på. Det måtte vært en hjerteformet som skiftet farge etter hva jeg ønsket og trengte. 😉
Håper du sover godt, vakre! Klemmmm <3
Hmmm – idag er jeg en ballong nesten uten luft…. som ligger helt nede på bakken….. ikke alle dager er like enkle – denne har vært helt merkelig! Klemmer til deg <3 og noen til meg sjøl....
Jeg flakser rundt med helium i lungene og leker med skyene. Kjefter litt på skyene og for tiden, men så løser det seg og jeg fyker videre, på vei mot noe nytt? Noe spennende? Og så er jeg gul, en herlig okergul ballong 🙂 Ha en fin kveld. klemmer<3
I dag tror jeg at jeg er en omvent balong. Har hatt mye vont i dag, og endelig har jeg kunne tatt noe som får meg til å bli litt sån pju, smatidig som jeg kan puste igjen. Muligens ikke balong da he he.
Jeg hadde vært en heliumballong- med ører 😛 ha ha
En gang i måneden er jeg en ballong, og ikke en slik som smiler, mer en sånn som noen har mistet taket i, som svever rundt uten mål og mening høyt, høyt der oppe.
Tjah, kan tenke meg at jeg fungerer litt som en helium ballong om mårran. Prater en med meg så begynner en å flire?! He he :-))
Jeg er en slapp en jeg som holder seg nærme bakken! 🙂 Jeg trives best der, så jeg alltid kan ha litt bakkekontakt! 😀
Jeg er vel den sistnevnte nå. Ligger der i ro og ser opp om det kommer snø! Føler meg nok som Brit også. Litt mer luft i ballongen nå om dagen, så innen jul svever jegkanskje? Man får da være optimist! Klem til deg. Du har en herlig fantasi!
Ingen tvil om at jeg hadde vært en ballong som hadde flydd både høyt og lavt, og ikke minst langt.:)
Hva slags ballong jeg er varierer fra dag til dag egentlig.. ift farger også. Men så langt i høst har jeg mest vært en rolig ballong, som stort sett seiler fredfullt avgårde i både medvind og motvind. Er litt der altså – en rolig ballong :))
Godt beskrevet<3 herlig innlegg<3 Akkurat nå er jeg nok den ballongen som hviler litt, ser på skyene og tretoppene og kommer sterkere tilbake<3 håper jeg...
Ønsker deg en herlig mandag<3
slapp er jeg ikke ,ei heller høg på meg selv så jeg tenker jeg er en ballong fylt halveis opp en,sånn akkurat passe :=)
Et herlig innlegg som man bare må tenke…ja..hvem er jeg!?! hihihi…Jeg er nok den første….ligger og dupper nær bakken….tørr ikke helt å fyke til værs….Flott illustrert! Ha en god ny dag til deg!
Brit: Uff, sånn burde det ikke være. Det er ikke riktig!! Noen måte å komme ut av dette på? Noen å varsle?
Jeg er helt klar en ballong lufta har gått ut av. Jeg var en heliumballong, litt høy på meg selv og trodde jeg kunne fikse alt. Så kom jeg noen andre ballonger for nær. Noen med skarpe kanter. De punkterte meg.
Hver gang jeg fylles med litt, begynner å stige litt så kommet de å stikker hull på nytt og på nytt.