Ikke akkurat Oscar-utdeling men…

Kan du tenke deg noe verre enn å komme i samme kjole som noen i et selskap? 😉 Vel, jeg er ikke i så mange selskaper.. langt mindre i kjole.. Men jeg vet om noen som synes det er det grusomste som kunne skje.. og komme i lik kjole som en annen inn på en stor tilstelning.. Spesielt disse Oscar-damene.. kjendiser… eller egentlig de fleste som tjener over 1 million i året, og som VIRKELIG har råd til å kjøpe seg noe helt EGET som ingen andre har..  Det går egentlig forholdsvis greit for oss andre også, som tjener under millionen, vi kjøper klærne våre på billig-kjeder, og jeg må si at jeg likevel skal ha til gode å oppleve å troppe opp på samme fest som noen- i samme klær… Vel,  det var dette med å ikke være så ofte på fest da..

I går morges kom jeg opp i noe som  kanskje kan minne om samme kategorien… Vel, det var ikke akkurat noen Oscar-utdeling, og ikke var det mye fotografer, blits-lamper eller journalister på utsiden av stedet som kunne forevige dette, og gjøre det til mitt livs verste øyeblikk, men det var “rart” nok for meg.. Svingte inn på Kiwi på morgenkvisten, for å ta med meg en cola zero, blid og fornøyd i min nye jakke. Kjempebillig fra Hennes og Mauritz, og var så drittlei den stygge dunkåpa jeg har mast om i måneder her nå… Hadde lyst på noe som lyste opp litt.. Bruker ikke så mye rosa til vanlig, så sant det ikke er knæsj-rosa til svart f eks, da gjør jeg det gjerne. Inn på Kiwi, fikk tak i det jeg skulle ha, og svinset avgårde til kassa…. Og DER, rett foran meg i køen, sto en jente i “samme kjole”… Dvs altså samme rosa jakke.. Jeg ble faktisk litt “rar” der jeg sto… Hva gjør man da.. Og synke i jorden var jo ikke mulig, eller å prøve å gå i ett med reolene… Med knæsj-rosa jakke er det nemlig helt umulig også.. Skal man SI NOE? ” Hei, jeg ser du og jeg har helt like jakker”… akkkurat som det gjør oss til søstre liksom… Og få øyenkontakt og IKKE si noe er også litt rart..når man står der som et par tvillinger.. Jeg prøvde å late som ingenting og være HELT normal… For hva hadde jeg innbilt meg da? At denne jakka ,kjøpt på salg hos H&M, liksom skulle være den eneste i sitt slag, nesten som en design-vare liksom… Hmmff.. Å nei, ikke fra den butikken nei.. Så måtte jo se at dette kunne skje.. likelvel litt rar følelse.. fordi den er så VELDIG synlig lliksom… Jeg tok null øyenkontakt med damen med jakken, betalte fort til kassa-damen, og løp nærmest ut av butikken.. Kassadamen smilte et underfundig smil, så enten synes hun det var hysterisk gøy selv,  at vi hadde like jakker, eller hun så hvor små-pinlig jeg synes dette var og derfor lo litt inni seg…

 

 

Vel, som sagt ikke akkurat en Oscar-utdeling-situasjon, men litt pinlig var det nå uansett..  😉

Har du opplevd noe liknende før? På en skal fra 1-6, HVOR pinlig/ikke pinlig synes du det var? 6 er VELDIG pinlig… 😉