Nå er ferien over, arbeidsåret mitt i gang…og det skal jammen ikke mange dagene inn i arbeidsåret., før jeg begynne “å løpe etter meg selv”… Du husker kanskje tegningene mine, og mine små historier om noen heller heseblesende treningsturer, så du tenker kanskje at DET kan da ikke være noe å mase sånn for… og løpe etter seg selv i det tempoet der liksom…Peace of cake.. Du husker meg med hjertet på utsiden av genseren, bare jeg skal løpe NEDOVER en bakke… og hvor fort kan jeg løpe etter meg selv da liksom…? Hm… Du skjønner nok at det er ikke tempoet det kommer an på i en sånn sammenheng… Det er mer det å ikke henge med i svingene på alt som skal skje i hverdagen….. Kverna ruller og slår…., folk kommer og går… nye oppgaver dukker opp… flere enn i fjor… Armene jobber på med tegnspråk… det er møter, tidlig og sent… bunkene ligger og venter… Og man skulle vel vært i gang med noen foreldresamtaler allerede vel…? Våken før hanen galer…. avgårde på banen når hanen har satt seg med kaffen sin… Løper allerede litt rundt som en skvetten høne…. med vingene ALT FOR høyt opp mot ørene… flakser og kaver, så jeg NESTEN letter fra bakken… Hodet litt foran resten av kroppen, som høner ofte har når de løper rundt sånn… Men fly gjør de ikke, og heller ikke jeg… Bare flakser og surrer…. Og det er DET som ikke er sunt… og spesielt ikke tidlig i året… Når man nærmest løper ETTER seg selv…. og prikker seg selv på skulderen… for å be om å roe ned… Begynner man sånn kan man lett ende opp med å ikke henge med i hele tatt… man løper i skyggen…. og blir bare en blek kopi av seg selv….
Livet og hverdagen min er herlig, bare altfor RASKT til tider… Det er på tide og sette på noen bremseklosser allerede, slik at jeg henger i hop 😉
Har du lett for å bli stresset?