Ja, jeg er altså ikke begynt men noen form for gå-på-henda-øvelse…Men det er bare et litt morsomt tilbakeblikk på noen av tegningene mine, og at jeg kanskje har gjort noen små steg i riktig retning 🙂
Her er den første jeg tegnet i Paint…Søt nok den, men noe mer famlende enn nå kanskje.. Jeg husker jeg satt med litt skjelvende fingre og famlet på knapper, taster og mus… men glad postet jeg min første tegning med et smil om munnen 🙂
Her er en fra ute på landet, da skjæra spiste jordbærene til mamma…
Et bilde av en av bloggvennene mine, Mira, på bursdagen hennes….
Her er de to siste jeg har tegnet, i går….Jeg har funnet mer ut av former jeg kan bruke, hvordan klippe og lime litt, og er ikke fullt så skjelven på hånda 🙂
Dette var bare et lite utvalg,men moro å se forskjellene. Jeg har tegnet i litt over et år i Paint 🙂 Jeg koser meg og smiler fremdeles når jeg sitter her og tegner 🙂
Stille…stille… satt hun der på benken…. tittet utover havet hvor han hadde dratt….og blitt borte..
Hun sitter der… ganske ensom…mens tordenværet, som nettopp hadde vært der, farer av sted til nye trakter…
Hun fryser, og er våt… tenker på han som forlot henne…. Ikke fordi han sviktet…men fordi han døde..
Tåken kommer sigende, samtidig med tristheten… hun ønsker seg en varm klem der hun sitter småhutrende…
Hun ser en jogger komme løpende… i det minste tror hun det er en jogger… Ser bare grønne, lysende øyne der i mørket… Kanskje det ikke er en jogger….?
Hun kvepper til, retter seg opp. i ryggen…. Ser mot de lysende grønne øynene… Får en følelse av at flere par øyne iakttar henne.. Tåken og det våte mørket sender signaler til hjernen om ting hun VET ikke finnes… Øynene sier troll og spøkelser…hjernen sier den VET det er feil…. Eller er det det?… Kan hun være helt sikker på det… Skyggene nede ved havet, det som beveger seg OPP fra havet… er det VIRKELIG…? Eller er det kun en skygge som farer forbi…? En tåkedott….? Som letter….Det er HELT stille. i området rundt benken… Hun svinger på hodet nedover mot stien som går på baksiden av benken… De grønne lysene øynene har forsvunnet…Joggeren er ikke å se…
Var det bare noe hun hadde innbilt seg, der hun satt i all sin ensomhet? Var det bare alle sansene i høyspenn som laget bilder som ikke fantes?
Skyene driver vekk…. og månen titter fram.. Hun smiler…
Området ved benken endrer seg…Det legger seg en ro over stedet…en nesten magisk stemning…
Hun strekker hånden ned i den lille sekken sin, tar opp den lille termosen… Heller litt varm drikke i den lille koppen som tilhører termosen, sipper lett i seg noen slurker og kjenner varmen bre seg i hele kroppen… Hun finner fram de varme tørre sokkene fra nederst i sekken, tar de på, stikker føttene nedi de våte støvlene igjen…
SItter der som så mange ganger før, samler tankene… finner roen… Tenker på han som reiste ut…. og forsvant…
(Teksten over er skrevet av alle innspillene jeg fikk av dere, da jeg la ut dette samme bildet på tirsdag kveld. Alle kom med assosiasjoner tiil bildet,. Jeg blandet de med minge egne små tanker og til sammen har VI laget denne lille teksten 😉 Tror alle vil kjenne igjen noen av sine ord, eller i det minste noe av stemningen….)
Ja, du synes du ser det?? En okse, ikke akkurat i “Ferdinand-format,” som går amok på trikken,?…pruster og peser i det det ryker av topplokket på den… Vel…ja, det er altså MEG på en god SINNA-dag….. For som du kanskje har fått med deg tidligere, er jeg absolutt ikke noe flink til å være sint..Og av og til bør man være litt sint…bør man ikke? I stedet for å bite ting i seg….tåle alt mulig tull, og nærmest si unnskyld SELV, hvis noen tramperdeg på foten….
Som jeg har fortalt her før har jeg drevet og øvd meg på å være litt sint… det er stadig nyttårsforsett det… Når trikken smekket igjen dørene på pur F…, da jeg kom heseblesende med flodhest-stegene mine… Da skek jeg alt jeg kunne… trodde jeg…. Men mitt brøl ,som jeg trodde var løvebrøl, viste seg å være et bittelite pip på nivå med en muse-stemme… (vil du lese mer om denne episoden, trykk HER).
Eller når naboens lille hund kommer sleivende etter meg…, biter meg i leggen, ikke HARDT men likevel… Jeg LIKER ikke å bli bitt! Men likevel er stemmen som skal til med kjeftinga nærmest lydløs…
Så hva er dette med den olme oksen da… Har jeg endelig motet meg opp, og gitt de som fortjener det en skikkelig, real SKYLLEBØTTE? Med volumknappen på full styrke, og kjeftesmella i orden?
Vel….nei, ikke helt… Men det har seg sånn når man reiser med trikk og t-bane hver dag, så kreves det faktisk et visst samrabeid fra omgivelsene om man ikke skal freake ut helt på sin morgen eller ettermiddagstur. Man må ha en slags TRIKKE-regler… Og hvis folk ikke følger disse, ja DA blir Frodith en olm sint okse…
NOEN har ikke skjønt at man faktisk må slippe folk AV trikken, før man kan presse seg PÅ!! Så da står det en halvgal gjeng der på utsiden da… når trikken stopper…. med oppsperrede øyne, ville i blikket, livredde de ikke skal komme seg med ser det ut til… Bak meg, på siden, og overalt rundt meg inne i trikken står det folk som så klart skal AV, og vi MÅ av skal det bli plass til de på utsiden… Men de på utsiden ser ut til å bry seg katta om det… de er BARE opptatt av komme seg på…
Det er DA Frodith-oksen våkner for alvor! For om jeg ikke klarer å skike høyt, eller kjefte høyt og skjærende så det gjaller i gatene, så klarer jeg hvertfall å GÅ hardt og brøytende, hvis jeg har bestemt meg for det… Alle rundt meg ser ut til å tenkt det samme, små-iltre alle som en…. Vi sikter mot trikkedørene…. Jeg setter henda i siden og SNØFTER ganske høyt, idet jeg går HARDT ut, rett på de som står på utsiden der.. De blir mektig overrasket…jeg så kanskje uskyldig ut der jeg sto tilsynelatende snill og fordragelig rett innenfor døren… Lite ante de om hva som befant seg under den illrøde luggen…
Og ikke det at det HJELPER stort…neste dag er det jo en ny gjeng som står der… ville i blikket og skal trenge seg på… Og DE har jo ikke lært noe av episoden fra i går… Men JEG har hvertfall fått ut av meg litt irritasjon… og vært den litt olme oksen vi alle VET jeg har inni der et sted… 😉
Er du flink til å si i fra når noen behandler deg dårlig?
Hvordan reagerer du når du blir irritert for noe? Skriker? Gråter? Biter det i deg?
Nå ligger sola inne på gulvet mitt og skinner…. ennå gardinene er trukket for, og det ikke er så mye sol ennå… Det vil altså si jeg har laget en SOL-rye 😉 Jeg var jo på landet på søndag, og hentet all gulheten med meg, fra barndomshjemmet og inn til byen…. Jeg fikk med meg dynetrekk og laken i fin påskegul farge, og noe mønstrete og sommerlig..
Med litt kyndig veiledning fra mamma, som har holdt på med det meste av håndarbeid, kom jeg fram til en tanke om hvordan solen min skulle se ut.
Så her er den ferdig. Fremdeles ikke KJEMPESTOR…. men mye finere og større enn den forrige
Vaniljeogpepper blir LITT mindre på denne… Hun er målestokken, så du skjønner størrelsen 😉
Fornøyd med fargene….
….Og sammensetningen 🙂
Så nå er jeg i gang… Og skal sikkert lage flere, når jeg får riktig fine fargede, gamle dynetrekk i hus 🙂
Det er akkurat som to verdener… VÅR…og den der nede… Jeg VET jo at det ikke er noe EKTE der nede, og at det kun er speilbilder… Men det er liksom litt likevel som om det skulle vært en egen verden der nede… I alle fall er det noe ved dette meg skygger og speil som fasinerer meg, når jeg er ute på foto-jakt..Som du har sett før…For jeg har tatt mange bilder rundt dette temaet…og blir ikke lei.. Det er mer som jeg bare finner nye vinklinger, over samme tema…fordi det er så spennende 🙂 Her er et lite og variert utvalg :
Ja, ikke Pippi Langstrømpe akkurat…. Men en av de andre Pippiene, en som jeg kjenner her inne fra.. Hun er vår alles gale, vakre, kreative, okse-sterke, morsomme, flinke, varme, snille og omtenksomme
Hvis du ikke har møtt hene før, så ta deg en tur inn til henne. Dette er ei du VIL kjenne 🙂 VIl du lese MER om henne, så kiikk deg inn HER, for Nemi Rebella fikk et bursdagsinnlegg i fjor. Og det er sånn her i min bloggleilighet, at jeg har SKIKKELIG fest bare EN gang, og året etter blir det KORT 😉
Så Nemi, snuppelupp, GRATURLERER SÅ MASSE MED DAGEN!! hÅper du får en aldeles strålende og vakker dag 🙂 Stor klem fra meg og de andre <3<3
Kjenner du Nemi113 eller Nemi Rebella?
Er det lenge til DU har bursdag?
Skal du gjøre noe hyggelig på denne fine 17. mars?
Lady-søs har nemlig vært og filmet i dag, ny musikk-video, og er sikkert bein-sliten. Holdt på hele dagen.. Og da er det jammen på tide hun får slappe av litt…og sove.. Så mens hun sover, så kan jo VIDEO- Ladyaugust gjøre joben for henne 😉
In August altså , med vokalist LadyAugust, 1000 Words
Jeg har lovet å spille sangen 1000 ganger…mitt eget påfunn… Nå har jeg igjen 987 ganger sånn røfft regnet tror jeg 😀
Da jeg var barn var jeg en ordentlig hjemmegris… Jeg var redd for mange ting… gamle folk..som naboene…, skumle dyr… som hunder og katter…skolen- med alle folka i …i det hele tatt, tro det eller ei, var jeg en litt engstelig liten Frodith… Som likte meg best i det GULE huset.. Der var det trygt og godt.. med leker i kottet oppe, ostepop i skapet og en mamma og pappa som VAR der hele tiden. Så når vi MÅTTE avgårde til første skoledag…
..med spyposen i hånda, fordi jeg grudde meg sånn…
Så ville jeg alltid tilake, så fort som mulig til det GULE huset….
Når vi dro på telt-tur på en camping på Sørlandet, med pappas Cortina…så var det alltid koselig det…men jeg lengtet alltid tilbake til det GULE huset…
Er det noe rart jeg har blitt veldig glad i gult? Og syens det er den friskeste og fineste fargen i mange sammenhenger?
I dag var jeg igjen på landet, i det gule huset… og mamma fikk den lille rare fillerya jeg laget, min aller aller første, som jeg viste deg i går…
Den passet fint på det lille rosa rommet hennes… Og heldige meg fikk igjen masse fine dynetrekk, i GULT… og noe annet fint mønster.. Så nå er jeg igang med en ny rye..og denne blir mye finere, med litt kreative samtaler med mamma og litt riving av filler i det GULE huset…Ble en ny fillerye satt i produksjon 😉
Da jeg ruslet på vei til toget, dukket den opp, den som jeg nesten ikke har sett i år…Den som alle andre har sett, men jeg bare så vidt.. Den fineste blomsten av alle.. Hestehoven… Det var sut og kald, og regnet litt, men der i grøftekanten sto den og lyste… Strakte det gule hodet sitt mot himmelen…
Så i dag har jeg hatt en gul fin dag….på landet….i det gule huset.. 🙂
Ja, som du vet er det jo kjent at jeg har et LITT tungt løpesteg liksom… Og da er det litt tungt å bevege seg…Lyden av kadonk-kadonk… lyder langt avgårde når jeg kommer løpende ute…og for ikke å snakke om inne på tredemølla 😉 Men nå har jeg gått til anskaffelse av nye joggesko og ny treningstopp… Så DA skal det nok bli fart på treningen…
Men nye joggesko av denne typen, har jeg erfaring med at føttene nærmest løper av seg selv…med meg bare svinsende etter… Sprettende bortover den sugende asfalten…. Og med ny treningstopp er den nærmest MORO å svette, og spise fluer som kommer flyende inn i den gapende munnnen min…
Så når du hører kadonk-kadonk neste gang du er ute og går…. så er det ikke lenger denne damen du ser komme trampende forbi…
Men denne spreke under her… 😉
Trener du mye?
Blir du inspirert til å trene av nytt treningstøy? Musikk? Annet?
