I dag har Frodithen feiret bittelitt bursdag…Og DU vet jo at det er over en uke siden bursdagen min VAR…Og sånn skal jeg holde på i mange måneder framover… For det er nemlig fordelen med å ikke feire bursdag noe særlig…Men bare LITT.. For da feirer man små bursdager, med en og en venn. Det er superkoselig, man får kvalitets-tid sammen, mange ganger KAKE og gaver til og med 😀
Så i dag hadde en av mine beste venner, Oslopadda, som du sikkert kjenner til, laget til en liten feiring til meg på Kafe. Hun inviterte på kake og smoothie på Jordbærpikene, og det smakte herlig etter en slitsom uke!!
At jenter og damer skal ha eviglange bein… Eller hvertfall gi inntrykk av at de har det…
Mens gutter og noen menn skal prøve å gi inntrykk at det ikke har bein i det hele tatt nesten…
Det ser unektelig noe snodig ut SAMMEN ;-D
Moten er rar, og det vil den vel alltid være….for noen?? Eller? Hvertfall fikk jeg denne tanken da jeg så en godt voksen mann, med sagge-bukse som startet UNDER rumpa..
Hver gang jeg ser det, får jeg noen nye tanker..
Det viktigst er uansett : At man går kledd slik man liker SELV, og med det man føler seg mest komfortabel i.
Følger du moten?
Går du med høyhælte sko?
Eller sagge-bukse? (det gjør jeg 😀 )
Den lille brunmalte hytta lå liksom litt i skjul…I ly for vind og blåst, i skjul for andres innsyn. Ganske langt nede mot sjøen… hvor de varme bølgene hadde slått mot stranden for ikke mange månedene siden. Solen hadde varmet opp sanden, slik at det var nærmest umulig å trå i den. Og DA hadde det vært deilig at hytta lå rett der oppe, nær stranden , men likevel godt skjult bak svaberg og gresstuster. Hun hadde løpt barføtt den gangen…og med den sviende følelsen under føttene, etter brennhet sand…hadde hun nærmest kastet seg over han der han lå i den eneste solsengen som fikk plass på den lille plattingen… Hun hadde vært dryppende våt etter badet i de varme bølgene…Han hadde varm sovepust….De rant små svettedråper fra panne og nese…De fant vei nedover kinnene, og landet i en liten våt dam på solsengen..
På kvelden hadde de sittet på plattingen og drukket deilig, kald vin.. Hun hadde kjølt de brennhete kinnene mot den kalde glassflaten.. En hetebølge hadde brått blitt kastet over henne….som om noen skrudde på en liten ovn bak ryggen hennes… Hun hadde kjent det oftere og oftere nå… Vrengte lett og vant av seg jakken, i lynets fart…..Han lo en lun liten latter…kjente henne så godt… Blikket hennes hadde truffet hans… et blikk fylt av kjærlighet..
Nå var hun tilbake..
Det var høst..Hytten lå stille og fredfull der i det gyldne lyset. Bladene hadde en bronseliknende farge…og noen var nær ved å slippe taket i grenene….Hun tittet inn vinduene før hun låste opp…. Gjenskinnet fra bølgene der nede, traff vindusflaten….før hun fikk vennet øynene til innelyset bak glasset der..
Hun låste seg inn… I hytten var alt som når de forlot det… Varmen fra den gangen lå på en måte i luften… selv om hytten i seg selv var høstkald….og hjertet var tungt…. Varmen fra solen, varmen fra øynene hans, varmen fra tryggheten i at han elsket henne.. Varmen fra den gang..
Nå var det bare henne der…
Hun hadde pakket den lille bagen der hjemme i huset… Fortet seg….som om hun hadde noen etter seg…Måtte komme seg vekk derfra…Fort -fort… Tristheten hadde slått henne…Som en knyttneve i magen.. Igjen… Hun ble liksom aldri ferdig med det… Hun hadde slengt en strikkekofte i bagen, en joggebukse, tannbørsten… spurtet mot bilen og dratt derfra.. På kommoden i huset lå lappen hun hadde skrevet: – Er glad i deg…Trenger litt alenetid..
Så nå satt hun der.. Alene…Veldig alene..
I hytten hadde hun fyrt opp den lille kakkelovnen… Rim på bakken var ventet snart… I det lille soverommet var dynen begynt å få romtemperatur, etter den litt fuktige hytteluften hadde fortrengt opp og ut… Hun hadde laget fyr på peisen i tillegg…ilden knitret og vedkubber brant… Hun satt seg med føttene mot peiskanten, det hjemmestrikkede teppet tullet rundt seg…. Raggsokker på…En kopp kakao i hånden..Varmen hadde bredt seg i rommet.. men ikke nådd HENNE … Brystet var sårt…tårene rant stille nedover kinnene…Tristheten lå fremdeles som en klo om brystet… Hun var alene….
Da plutselig hadde han stått i døren der…
Med øyne fulle av medfølelse og omtanke hadde han tatt skrittene inn i rommet…. Strøket henne over kinnet… Overøst henne med klemmer…Smilt… Ikke sagt noe…Han hadde bare sett på henne med øyne fulle av godhet.. Han hadde tent levende lys…puslet om henne…Da hadde hun kjent varmen …på innsiden…Hun hadde kjent varmen og den deilig behagelig følelsen bre seg ….treffe hjertet… Hun hadde kjent energien komme tilbake…
(Denne lille teksten er en samproduksjon mellom leserne mine og meg. Den ble laget i fjor høst. Jeg SKREV ordet VARME, og fikk innspill fra leserne på hva DE assosierte med ordet. Så skrev jeg novellen på bakgrunn og med FLEST mulig av ordene flettet inn. SIden fikk jeg bildene, som noen av leserne synes passet.)
Jeg kan love deg at jeg sto TETT ved sjøen, I Italia, Cinque Terre og tok dette skyggebildet. Det var 17. mai og jeg vaiet med flagget mitt og ropte HURRA!!
En liten stund før den beryktede Italia-turen min, startet jeg på en skygge -oppgave.. Eller det vil si: Jeg fikk oppgaver av deg og de andre, og så skulle jeg gjennomføre.. Det gjaldt SKYGGER så klart, og skygge -fotoer. Du ga meg oppdrag, og jeg skulle gjennomføre , så langt det var mulig..
Og jeg har så klart ikke gitt meg!! Her er dagens :
Av og til bør man ta litt utradisjonelle midler i bruk, for å fange oppmerksomheten..Ofte skal det ikke så mye til, før man kan fange både voksne og barns oppmerksomhet. En liten parykk, et rart uttrykk, så får man den oppmerksomheten man trenger for å få satt i gang noe..
Nå er jeg så heldig at jeg jobber som lærer… Og utenom alle de gangene jeg må gjør “skumle ting” som jeg ikke er så god på, som telefoner og sånt..
så kan jeg altså ikle meg parykk av og til ,og leke meg litt.
Det gjør noe med oppmerksomheten til elevene, men det gjør OGSÅ noe med MEG, og hvordan jeg kan tenke kreativt for å få til ting. Det fargelegger MIN dag også…
Så selv om jeg ikke så SÅ gal ut i klasserommet kanskje….
Her er hvertfall NOEN uttrykk
Tar du i bruk kreative midler for å få den oppmerksomheten som er nødvendig?
Selv om dagen i dag har vært gulle-god, med gul parykk og et LYST sinn… så snek det seg inn en SINNATAGG på slutten her nå…Det har seg nemlig sånn, at nettet har falt ut her, noe med noen kabler som var ødelagt ved en mottaker.. eller noe sånne greier…Men så hadde de fått ordnet det da…fikk vi beskjed om… Men her er det fremdeles NULL nett… Og beskjeden fra selskapet vi bruker er bare at DE har ordnet det…. HRMF…
Sånt blir man sinna av… SÅ …Jeg fortseetter styret med nettbrett og gamle bilder.. Og litt blogging på jobb, ETTER arbeidstid 😀 Og håper at det dukker opp noe til slutt… av nett-liknende tilstander 😉
