For så å nå enden
Lik en linedanser når sitt vende-punkt
Lik en trapes-kunstner når sin avsats..
For deretter å kaste seg ut i det tomme rommet
Uten sikkerhetsnett
En forestilling hvor publikum holder pusten
Mens de spent venter på avslutningen
Et kvalt gisp hos akrobaten
Der han svever litt i det uvisse…
For så å lande silkemykt
På avsatsen under
La føttene ta seg for på de isete underlaget
La vingene bremse farten
La kroppen hente seg inn etter kilingen i magen
Og mens vi snakker om magiske verdener…
Mens vi snakker om hullet i bakken…om speilingen i vannet…om refleksjonen i glasset…om hva som er ekte og hva som er illusjonen…
Mens vi prater om språk…
Mens vi prater om kommunikasjon uten ord..
Mens vi prater om å snakke hjerte til hjerte…
“Slurv ikke med språket! Evnen til å uttrykke seg i ord er av aller største betydning. Nest etter å kysse finnes det ikke noe mer spennende form for kontakt.”
(Sitat: Ernest Hemingway)
Kunne egentlig ikke vært mer enig, og det gjelder uansett språk man bruker. Man skal ikke slurve, men gjøre seg forstått som best man kan. Språk og kommunikasjon er alfa omega for å ha det bra!
Ja…tenk om det var sånn…
At man falt ned i kaninhullet…Som Alice i Eventyrland…
Og når man falt ned der og “våknet” opp…så var verden helt snudd på hodet…
Hvem bor bak vinduene der nede?
Eller tenk om det var sånn…
Som ikke var i eventyret..Men som var sånn som filosofene sa:
At verden er slik vi ser den kun FORDI vi ser den og erfarer den..
Men ingen vet sikkert HVORDAN den hadde vært …om vi ikke hadde hatt sanser til å oppfatte den med..
Eventyr, filosofi eller virkelighet…
Tenk at dette er verden!
Vakker som et eventyr, vakker som et maleri..
Tro det eller ei..
Noen klarer helt klart å få litt diva-nykker, uten overhode å likne på ballerinaene i “Svanesjøen” en gang…
“Hei! Jenter!! Ja….Det er bare å komme nærmere…Jeg har jo SAGT jeg skal vise dere det!! Se på meg da!!”
“Få se da!! Hvordan gjør du det?? Få se da!!”
(Legg til Bergensdialekt..Alle fugler snakker Bergens-dialekt…Kjempe- fort!!)
Frisk luft, som feier over kinnene..Varme og gode turklær.. Tid til å nyte ute..Sol og blå himmel..Nyladd mobil..Og et vann fullt av fugler.
En deilig dag!
Kommer noen bilder etterhvert, men først må en supersulten Frodith få litt mat i skrotten.
I dag har jeg nesen mot Andeby.
Vel..det er ikke bare ender der oppe altså…Det er det jo heller ikke i “ekte” Andeby…
Det vrimler av gjess av alle slag, rust-ender, måker, sothøner og diverse annet.. Og er man riktig heldig får man noen blinkskudd.
Disse bildene er tatt for noen år siden, og jeg har vist dem her før.
Når man tegner er alt lov..
Det kan regne i solnedgangen..
Man kan lage stemninger som ikke finnes i den virkelige verden.
Man kan skape en følelse av stillhet, selv i et bilde hvor det er masse som skjer..
Man kan lage sin egen verden for en liten stund..
Utrolig deilig å pusle med..
Jeg har laget mange silhuetter før, dette er den nyeste.
