Nå har NOEN klaget helt siden august omtrent over manglende sol, og manglende varmegrader. NOEN har klaget over glatte veier, grå himmel og BARE snø…NOEN har vært ganske furten i lang tid kan man si, for både det ene og det andre…
Så når sola plutselig bestemte seg for å henge blid og glad der oppe fra tidlig mårra til langt på dag, så burde NOEN endelig være fornøyd, synes du ikke??
Vel…NOEN det er MEG, hvis det skulle være noen tvil… Og NOEN fikk (med sola) plutselig øye på det som det grå vintermørket så fint har skjult i lang tid: INGEN har vasket leiligheten!!!
Det gule lyset fra utsiden viste både “kaniner”, “grevlinger” og andre “dyr” som gresset rundt på stueteppet…INGEN har ansatt gjetere, og INGEN har slaktet!! Det er skummelt hvordan leiligheten har forandret seg siden i fjor høst…
Ikke skjønner jeg hva NOEN har klaget over vintermørket for!
Takke meg til noen lusne kuldegrader, framfor den “slaktejobben” jeg måtte ta meg av i dag…. 😉
Før det bar ut i kulda igjen… På landet er det nemlig kaldt fremdeles..
Så var det en liten tur på kafe med venninnen min, før vi dro på Grease: To og en halv time med nostalgi, futt og fart, flotte kostymer, dans og herlig stemning.
Øyvind Blunck var også med
T-birds…
Og Pink Ladies..
Jeg er vokst opp med Travolta-danse-kurs og hadde dilla på Grease-filmen i mange år som ungdom,så for meg var dette midt i blinken. Og herlige timer med venninnen min som jeg ikke ser SÅ ofte. Hun kjøpte denne opplevelsen som julegave til meg. DET er gaven sin det!!
En herlig dag <3
I dag blir en fin dag!
Her er koselige ting på programmet: Først en tur til mamsen sammen med søsters. Det er ALLTID koselig. Og vi har litt overraskelser i veska så klart.
Så med litt lurt glimt i øyet og skakk-klipt lugg er jeg på vei ut i verden.
I ettermiddag skal jeg på Grease-musicalen som går i Oslo nå, sammen med venninnen min <3
Det er vel ikke akkurat John Travolta i hovedrollen her i Oslo, men som skikkelig Travolta -fan er det han som får gjøre reklamen her inntil jeg eventuelt får tatt noen bilder 😉
På en skala fra 1 til 10, hvor redd er du for tannleger?
Hvis vi sier at 1 er SÅ LITE redd at du bruker fritiden din på å gå på byen med dem for å drikke øl, og 10 er i andre enden av skalaen og betyr at du er så redd at du dropper sminken på mårran fordi du regner med å GRINE i løpet av tannlegebesøket
På en skala fra 1 til 10 hvor redd er du for edderkopper da?
Hvis vi sier at 1 er så lite redd at du har de som kjæledyr, både de store med hår, og de små du finner i kjellere eller andre steder hvor de klarer å snike seg inn…Og vi kan si 10 er så redd, (uansett størrelsen på dem), at man bruker hammer eller DIGRE aviser for å slå dem i hjel. For så å putte “likene” i digre bæreposer som må knytes HARDT igjen og hele bæreposen så fraktes UT av huset for å unngå at de skal “komme seg løs”…
Vel…Jeg er en 10` er når det gjelder både tannleger og edderkopper. Sånn til vanlig…
Så da jeg etter å ha dratt sminkeløs avgårde på jobb i dag tidlig, men kom meg helskinnet ut fra tannlegen uten så mye som en TÅRE felt.. vel da var jeg altså så lykkelig at når jeg møtte en edderkopp som nesten førstemann da jeg rundet døra hjemme her, så klarte den ikke å ødelegge dagen min.
Jeg gjorde bare som vanlig: fant noe digert og kastet over den, knuste og skviset og la kadaveret i en diger pose, som jeg igjen la oppi en enda større pose, knøt igjen og bare ned i portrommet.
Til slutt feiret jeg med å støvesuge soverommet!
For når man har klart å sno seg unna både kirurgisk inngrep på en tann, og har klart å “legge ned” en diger edderkopp uten å ha spilt verken tårer eller blod, da er det lov å feire litt altså.
Nå er jeg kanskje litt over gjennomsnittet glad i rotter (Du kjenner jo til Salt og Pepper….). Disse rottene på veggene ved T-banen ved Oppsal i Oslo, var så fine at jeg bare MÅTTE knipse dem. Jeg elsker slik veggkunst i det offentlige rom!!
Er det sånn at når man runder ca 70 år så MÅ man begynne å like taffelmusikk og gammeldans?
Er det faktisk sånn at selv om man har vokst opp med David Bowie og Kate Bush, og har hatt perioder hvor man faktisk har likt hard-rock og punk, så begynner man automatisk å like taffelmusikk og gammeldans når rynkene er skikkelig på plass?
Er det sånn at når man har fått grått hår og sagge-rumpe så må man LIKE det?
Er det sånn at grå terrylens-bukser, beige stor-blomstrete bluse og hårruller er noe du sikler etter så fort år-ringene har lagt seg på plass rundt midjen?
Eller har man lov å fortsette å gå i jeans med fargerike topper og rødfarget hår, selv om gebisset snart er på vei inn døra?
Er det også sånn at når vi eldes og det går litt saktere både i hjernen og i beina, så blir vi plutselig helt LIKE?
Slik at vi alle liker taffelmusikk, myke bomulls-epler og terrylensbukser alle mann?
Eller kan man håpe på at når VI eldes, så er det individualitet og litt rock`n roll på gamlehjemmet også? 😉
Tror du at du forandrer personlighet når du blir gammel?
Ville du likt litt rockn roll på gamlehjemmet? 😉
(En liten reprise på et tema jeg skrev om i fjor, og siden jeg er innom sykehjemmet titt og ofte om dagen er det dukket opp igjen… 😉 )
Ja…da er det snart påske…Enten du planlegger å feriere med småturer til Sverige på Harry-handel…..(slik Salt og Vaniljeogpepper gjorde for et par år siden)…
…eller du planlegger å feriere i solveggen på hytta…
Påsken er hvert fall klar, og jeg har gule kjolen hengende klar i skapet.
Så for meg blir det nok noe mer liknende Systembolaget i Sverige, med Salt og Pepper enn skitur på fjellet…
“Min livsoppgave har hele tiden vært å trives i eget selskap og vite at jeg kan hjelpe meg selv. At jeg har en person inne i meg som kan holde meg i hånden når det røyner på som verst”
(Sitat: Anneli Drecker)
En viktig oppgave spør du meg: Å like seg selv. Når alt kommer til alt er det deg selv du må stole på ordner opp i eget liv. Man kan alltid få hjelp av andre, men det er du selv som må ta hovedansvaret.
