Akkurat sånn føler jeg meg nå om dagen. Sur, gammel og utgått på dato. Som en kartong gammel melk…. Eller….er det kanskje det jeg mangler… Litt melk? Har blitt litt beinskjør i det siste… Jeg har ikke drukket melk på mange år, pga jeg var litt laktoseintolerant en periode. Har prøvd med laktosefri, men glemmer liksom dette med melken…
Det tar lang tid med denne ribbeinsbristen… Og jeg er ikke spesielt tålmodig! Vondt rent fysisk. Men blir ikke noe “grei” rent psykisk heller. Sur og muggen..
I dag skal jeg prøve en rusletur i butikken. Må bevege meg litt. Får nesten liggesår også, slik gamle ofte får…Hrmf!!
Ha en fin dag!
Hilsen sur, gammel og utgått på dato
PS! Skal prøve å bli “rosa lettmelk” av ny dato, i løpet av dagen 😉
Tenk å kunne være sin egen hersker! Vel…det kan du. Man sier tanker er makt. Eller var det penger? Nei…ord var det kanskje. Men altså før ord kommer jo tanken, hvis vi ikke blir sittende fast i høna og egget…
NOEN kan nok klare å herske med en tanke, herske over andre altså. Men det må nok noe mer til enn bare tanker. Men når det gjelder å herske over seg selv, så er det i alle fall ens egne tanker som “ruler”. Sliter man med noe, så må man faktisk begynne med tankene for å få litt orden på det. Du har full mulighet for å “herske” i eget liv. Det er nå min mening i alle fall. Og som noen har sagt det:
“Tanker kan bare overvinnes av tanker.” (Sitat: Epiktet (gresk filosof) )
Av og til trenger man kanskje å få litt hjelp med tankene, litt “hjelp” for å få “regjeringen” på “plass”. Og det er greit det også. Men til slutt: I ditt liv og i dine tanker er det du som er enehersker 🙂
“Flinkhet er avhengighetsskapende. Har man først blitt flink, fins det ingen grenser for hva man er i stand til å gjøre for å fortsette å lokke ut positive tilbakemeldinger fra omverdenen.”
Sitat: Erlend Loe
Jeg har snakket om det før, og nevner det gjerne igjen. Noen av oss lider av “flink-pke”-syndromet. Og det gjelder ikke bare “piker”, selv om mange av oss jenter kanskje er hardere rammet. Vi vil så gjerne være “flinke” og “snille”, at vi gjør nærmest ALT for å være det. Livredde for konflikter, livredde for ikke å bli “likt” i mange sammenhenger.
Jeg har blitt mye bedre på å tåle å være “passe flink pike”. Tåler å ta en kamp, og å bli litt mislikt innimellom. Men jeg må fremdeles jobbe litt med meg selv, fordi dette med flinkhet er, som Erlend Loe skriver, litt avhengighetsskapende. Det er jo nærmest som en “rus” dette med å få ros og positive tilbakemeldinger. Men for å ta vare på sin integritet og det som er “seg selv”, er det viktig å tåle å bli litt mislikt innimellom.
Så jeg jobber videre med saken, om å være “passe flink pike”. Jeg skal ønske meg sånt smykke som Karidansen har, til jul 🙂
.så hadde jeg antagelig vært en rar, liten animasjonsfilm…
Jeg hadde nok vært en animasjonsfilm, med mye farger, rare løsninger og et snilt og vennlig plott. Slik at publikum kunne dulte hverandre vennlig i siden og komme med et smil og noen ord, uten at det ødela hele forestillingen og opplevelsen for noen..
Jeg hadde nok vært en animasjonsfilm, med et forsiktig og annerledes lydbilde, som ikke tok pusten fra en, men som var ment mest for å underbygge historien man ellers opplevde..
Jeg hadde nok neppe vært en thriller, spennende men skummel…
Jeg hadde heller ikke vært et forførende sexy drama, hvor filmlerretet dampet av heftige kropper i hete omfavnelser.. Og helt sikker hadde jeg ikke vært en saklig og informativ dokumentar…
Nei, hvis jeg var en film…
…så hadde jeg garantert vært en lun, rar, liten animasjonsfilm.. Til glede for de fleste, om enn ikke så åpenbar forførende…
Hva slags film hadde DU vært?
(En liten reprise, siden jeg er syk. Jeg la ut en i går, i samme kategori: Hvis jeg var en bil )
Litt stille fra denne kanten om dagen… Ikke så rart. Jeg har vondt i ribbeina bare jeg beveger på meg, og jeg er sykmeldt ut uka. Driver nok og blir bedre, toppen var nok i helga. Men fremdeles så vondt at jeg spiser Paralgin Forte. Og av de blir jeg både kvalm og veldig trøtt. Føles som jeg har sovet konstant i en uke.
Når man bor midt i byen og været viser seg fra sin beste side, så kan man oppleve mye rart selv på innsiden av leiligheten på kveldstid.
Jeg har ligget på sofaen i flere dager, men det er underholdning nok på utsida som kryper opp inn gjennom de åpne vinduene her..
Noen folk ELSKER å høre sin egen stemme… Noen elsker at ANDRE skal høre deres stemme i tillegg. Så når de er litt “på druen” er volumet sånn at hele byen kan høre dem. De roper faktisk… Sikkert fordi de er hysterisk morsomme, og mener byens befolkning fortjener å få ta del i vittighetene deres..
Andre er kanskje ikke så opptatt av at andre skal høre dem, men er bare så “brisne” (les: drita) at de har null kontroll på eget stemmevolum eller filter på hva som bør “ut”..
Jeg er så glad at det ikke er meg som raver rundt på gatene der. Det verken ser eller høres spesielt morsomt ut. Verken når de går TIL bynes utesteder…
Eller….
….når de raver hjemover igjen noen timer senere…
Da har jeg det etter min mening LITT mer moro på sofaen min…med bristet ribbein og “vindus-underholdning” 😉
Når man har ligget mesteparten av ukene etter oppstart på jobb, og den siste uka har pådratt seg en ribbeinsbrist til og med, da føler man seg ikke “noe særlig”…Egentlig føler man seg litt rævvvva! Og må bare innrømme at energi og gnist er litt lavere enn vanlig. Har sovet ca 3/4 av timene siden onsdag.
Men det er i sånne tider man bør se tilbake på tider og bilder hvor man følte seg litt mer “snæksy”… Så her er kjole-antrekk juli og august, samlet i et innlegg. Siden jeg elsker kjoler:
