Solstråler som kysser støvete asfalt
Blå himmel som blunker forførende til en frodig hage bak et stakittgjerde
Duften av kjøttkaker og tikka-masala som danser flamenco i en skyggefull bakgård
Små skritt fra en kjolekledd Frodith på dagens eventyr
Åpen og ærlig i små bokstaver..
Heisan!
Jeg er tidlig oppe som vanlig. Ute en snartur i 7-tida for å kjøpe noen småting. Smør, kaffe-latte fra 7-eleven og egg. Egg er et must på sommeren. Egg og spekeskinke. Sånne små trivielle ting gjør livet verdt å leve spør du meg.
Nå har du ikke spurt meg, men jeg velger å dele det likevel.
Og nå er mitt spørsmål til deg:
Hva mener du er åpenhet og ærlighet? Og hvor åpen og ærlig skal man egentlig være?
Jeg snakker ikke her om ærlig som i motsatsen til å juge, men ærlighet som i det å være veldig “dele-villig”.
Bør man dele ALT med alle?
Bør man ha NO FILTER for å regnes som åpen og ærlig?
Jeg ser på meg selv som ganske så åpen og ærlig. Både på bloggen og “in real life”.
Hvis vi snakker blogg, så betyr åpen og ærlig for meg at jeg gir noe av MEG selv.
At jeg deler noen tanker og ideer. At jeg viser små rare sider av meg selv. Kanskje ikke sånn i “klartekst”, men med litt andre midler: Et dikt. En underlig historie sett gjennom et par tøydyr sine øyne. Et foto. En video. En tegning. En novelle. En tekst som denne…
For meg betyr ikke å være åpen og ærlig at jeg må stå “på torget” å informere “alle” om ALT om meg selv. Det betyr ikke at jeg må “snakke ut” eller legge ut personlige og intime detaljer om livet mitt. Det betyr ikke at jeg må legge ut bilder av innsiden av huset mitt eller familie og venner.
For noen er akkurat DET å være åpen og ærlig: Å dele ting som nesten går over grensen til det de synes er komfortabelt selv. De deler i STORE BOKSTAVER av livet sitt, til de som vil høre.
For meg er det annerledes. For meg er det å være åpen og ærlig i små bokstaver mer enn nok.
Og jeg mener at hvis man er litt menneskekjenner får man innblikk “så det holder” også i hvem Frodithen er og hva hun mener. Selv om jeg uttrykker meg i “små bokstaver”.
En Frodith uten mål og mening?
Jeg leser om unge folk som har viktige mål for livet. Hvordan kjøpe seg leilighet innen så og så kort tid..
Jeg kjenner mange som sparte på sølvtøy allerede i 14-årsalderen. og hadde planer om når barn og mann skulle på plass
Jeg vet om folk som har mål og planer for de neste 5 årene.
Jeg leser om de som blir frustrerte fordi de IKKE har fått laget plan eller oversikt over årene framover, slik som de “burde gjøre”…i deres øyne..
Når jeg sammenlikner meg med disse kjenner jeg at jeg høres ut som et stykke ved…Er det rekved det heter? En som bare “driver rundt” uten mål. Blir skylt opp på land ved en tilfeldighet, hvor jeg har noen dager, måneder, år….
Til verden finner ut at det er på tide jeg får litt flyt igjen. Regnet skyller ned, og får meg av gårde igjen…Ut på sjøen…der jeg driver rundt en stund… For så å bli skylt opp på land igjen et annet sted..
Jeg eier ikke egen leilighet. Hadde i lange tider ikke råd…nå ser jeg ikke lenger noe stort poeng i å ha det heller…
Jeg har aldri hatt planer om sølvtøy, ekteskap eller barn. Ble det sånn så var det greit, men det var aldri noe MÅL liksom..
Jeg har INGEN planer framover, annet noen bittesmå ferieturer i juli..
Jeg er visst en Frodith helt uten mål… Og liker det sånn. Hvis ikke hadde jeg nok endret på det..
En Frodith uten MENING er jeg derimot ikke! Altså ikke uten betydning..
Mye mening i denne Frodithen.
Og når alt kommer til alt så er kanskje det mitt mål her i livet. ETT mål: Å være en meningsfull Frodith!
Har du forresten lest: “Har noen noensinne sett en svett gris?”
Eller: “Plaster hjelper på det meste”
Anbefales på det varmeste av meg så klart 😀
Har noen noensinne SETT en svett gris?
Jeg har vært ute og TUSLET i dag..
Og selv litt tusling fikk meg til å “svette som en gris”! Jeg var helt våt på skjorta. Kroppen er ikke helt med, for det var ikke SÅ varmt ute. Jeg har IKKE feber, men dette var altså mer enn grisen tålte likevel…
Når vi snakker om griser: Har du noen gang sett en svett gris? Eller sett en gris svette?
For fakta er nemlig at de kan ikke svette! Grisene altså!
De har ingen innebygget måte å kvitte seg med svette på, som vi har. Så derfor kjøler de seg heller av med å rulle i gjørma..
Så “svette som en gris”…den må du lenger ut på landet med 😀
Vel…jeg var i alle fall svett…
Ruslet…tok noen stolper i “stolpejakten”. Og jammen fint de stolpene befant seg på Rodeløkka, for der er det fint..
Nå har “grisen” gått hjem igjen, og resten av kvelden er viet “sofagrising” 😀
Plaster hjelper på det meste…
I dag har jeg bestemt meg for å lufte snuten..
Litt luft er alltids sunt. Snuter trenger luft.
Skal bevilge meg en bitteliten rusletur. Det er “noen andre” her også som kunne trenge litt luft forresten. Sitter og stirrer i veggen og virker ikke helt seg selv… Snutene bleke og værhårene mye slappere enn til vanlig..
…
Mulig litt preget av at jeg er syk.. De har nå prøvd å gi meg PLASTER i flere dager, på rad her… som om det skulle hjelpe.. Men for “småttinger” så hjelper jo plaster på det meste..
Ha en fin dag!
To
Lyden av TO klinger godt i øret… TO plask i vannet.. der føtter farer i været..
og to holder pusten under vann…
Synet av TO føles godt for øyet… TO kommer sigende, side om side….
…kun med varmen i mellom seg….
To hoder mot målet ….der framme…
Følelsen av TO kjennes godt i hjertet…Samhørighet…
TO sett med føtter som farer av gårde i samme takt…
TO sinn- en tanke…. TO kjennes godt i hjertet..
Hva tenker du om TO?
(En liten reprise for å vise et dikt jeg liker, og fotoer jeg er stolt av. Spesielt det øverste føles som et lite blinkskudd. Da jeg fikk dem begge med rumpa i været :-D)
Hjelp meg da!!
Pleeeeaaaase!!
Nå ber jeg om aldri så lite hjelp her!
Er fremdeles syk, og orker ikke å gjøre stort. MEN…jeg er såpass frisk at jeg begynner å kjede meg litt. Så jeg trenger noen små tips til ting å foreta seg som ikke krever all verden energi, men som gjør at jeg ikke kjeder meg SÅÅÅNNNN!
Fram til nå har jeg vekslet mellom blogg, tv, wordfeud, snap, avislesing. og SÅ har jeg begynt PÅ IGJEN…. blogg, tv, wordfeud, snap, aviser…Ja, du skjønner…?
Kan du gi meg noen tips på “slappe aktiviteter”?
Minner også om at det er “De bloggløses dag” i dag. Gå inn og se!
I dag er det “De bloggløses dag”!
Juhuuuu!! Hurra!!
Har du ALDRI hørt om denne dagen sier du??
Vel, her inne hos meg har vi feiret denne dagen flere år. Og nå har det seg sånn at i ÅR falt denne dagen på onsdag 6. juli. Den faller så klart på forskjellige datoer hvert år…., og har vært både i mai, mars og februar før. Hvis du lurer på tidligere feiringer ligger det i egen kategori, under “Bloggløses dag”
Så hva er dette fenomenet?
Jo, det er den dagen vi tar oss litt ekstra tid til å feire de bloggerne som ikke har egen blogg, men som liker å blogge like fullt. Jeg tenkte det var viktig å sette litt fokus på disse bloggerne også, så VIPS fant jeg opp “De bloggløses dag” for noen år siden 😀
Her hos meg har jeg noen bloggløse bloggvenner jeg vil trekke fram
Hanne Beate er en av dem. Hun har vært bloggløs bloggvenn siden i alle fall 2015. Hun kom en vakker dag, leste og siden vårt første møte har hun blitt værede. Hun er en kjempekoselig dame, som er innom ofte. Hun har alltid noen koselige kommentarer og betraktininger om livet. Hun virker snill, koselig, lun, omsorgsfull og trygg. Hun er ofte i Oslo med Junior, og trives ellers med livet på landet tror jeg. Hun var en av de tøffe som stilte opp i en av “FROGGE-konkurransene” mine. Spenstig 😉 Hanne Beate er en kjempefin bloggvenn, og har vært med på det meste av utfordringer og andre sprell her på bloggen min. Og jeg tror hun er en kjent person for mange her inne i blogg-blokka. Jeg er virkelig glad for at hun er en av mine bloggløse bloggvenner 🙂
Helge er en av de andre bloggløse her inne. Helge er et kjent navn for mange vil jeg tro. Han har vært en trofast bloggløs bloggvenn i mange, mange år. Omtrent siden starten av bloggen min. Rundt 2013 tror jeg 🙂 Han er en artig kar, aktiv med sykkelen, mye på turer både til lands og til vanns, i skogen og i byen. Han liker en god konsert, formiddagsopera, en tur på kino eller utstilling, eller bare rett og slett å ta seg et bad i et tjern, når våren setter inn. Helge har også vært med i en av “frogge-konkurransene” mine som du ser. Tøft! Han har også stilt opp på mange av de konkurransene og utfordringene jeg har hatt.
Helge har alltid noen fine og gjennomtenkte kommentarer på innleggene. Han er en ekte blogger, men dog uten blogg. Det har vært flott å bli kjent med Helge her på bloggen min.
En annen som er innom titt og ofte er Verdande. Verdande har kommet i løpet av det siste året , og siden Verdande Ikke har vært bloggløs bloggvenn så lenge og så ofte som de andre to så kjenner jeg ikke så mye til privatliv og “utfordrings”-lysten her. Men det som kan sies om Verdande er at det er veldig hyggelige kommentarer som tikker inn. Det kjennes som om dette er en bloggløs bloggvenn som liker å lese blogg, og som liker “blogglivet” som oss andre 🙂
Elisabeth er den siste “bloggløse” bloggvennen jeg vil trekke fram. Man får bare denne tittelen her hos meg når det har vært gjentatte besøk. Jeg må på en måte merke meg navn og at det er folk som er BLOGGERE, bare da uten egen blogg 😀 Elisabeth er en sånn. Hun kommer innom såpass ofte at jeg har merket meg navnet, at hun liker å lese blogger, og har noen faste hun besøker tror jeg. Hun legger alltid igjen noen hyggelige kommentarer som jeg setter stor pris på 🙂
Hurra for dere! Takk for at dere er gode bloggløse bloggvenner, som koser dere sammen med oss her i blogg-blokka 🙂
#blogglivet #bloggløse
Nå er det DIN tur!
Her i huset skjer det lite om dagen.
Jeg er syk, tøfler rundt i pysjen og ligger mest under dyna. Av og til skjærer jeg meg en brødskive, eller går på do. Men ellers er det lite å skryte av. Eller skrive om …he-he…
Så derfor tenker jeg at det er DIN TUR i nå. Ja…DU ja! Du som sitter og leser nå 🙂
Får jeg høre noen ord om hvordan din dag har vært?
Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden av gjerdet- men det kan bli det…
Jeg har ofte vært opptatt av at man ikke skal mase så mye om ting man ikke HAR, men heller være glad og fornøyd med sånn man har det. Altså passe på å glede seg litt mer over her og nå og det man har, enn å fokusere på bedre tider, andre steder osv…
Det gjelder altså å ta ansvar for eget liv, og å gjøre det så grønt og fint og vakkert som man bare vil…Man skaper sin egen hage på et vis, med det grønneste gresset man ønsker seg, med blomster og bier og akkurat som man vil ha det…
Det gjelder altså å passe på seg selv…
Men så er det jo også sånn, i mine øyne i det minste…:
Hvis vi har litt ekstra å gi…Noen ekstra dråper…Litt ekstra energi… Så burde vi jammen kunne gi litt næring til andre også..
Det er kun ved å passe på at alle får litt vann, at man blir lykkelig sånn langt inni seg egentlig…
(Repost av lure tanker er god gjenbruk, ikke sant?)