Salt og Pepper spiller teater!

 

 

Ja… Jeg var så heldig å få en liten bi-rolle jeg også faktisk.. Jeg spilte mannen i “Skinnvotten”. 
Men ellers tok Salt og Pepper grådig for seg alle rollene ellers i det lille stykket vi hadde for barnehagen i går.  For deg som ikke kjenner bloggen min så godt: Salt og Pepper er mine Norges-berømte rotter, med litt “lav puls”

Salt spilte MUSA, som finner skinnvotten mannen har mistet. Og hun flytter så klart inn der. Karret til seg hovedrollen altså.

 

Hun måtte jo ha maske så klart, for hun er dag ingen MUS, men en rotte sånn i utgangspunktet…
Musa flytter inn i den mistede votten, og ellers kommer det en haug med andre dyr som vil flytte inn sammen med henne. Og alle de andre dyra blir spilt av Pepper: 

 

En frosk

 

 

En hare

 

 

En rev

 

 

En ulv

 

Et villsvin

 

 

Og en bjørn…

 

Det blir så klart veldig trangt og varmt inni der. Men moralen er at alle får være med. Ingen blir holdt utenfor. 

Ungene på både 2, 3 og 4 år synes det var stor stas 🙂

 

Forklarte litt om dukketeater først… 

 

Og så var det full rulle med skinnvotten: 

 

 

Mannen som mistet den digre votten…

 

 

Og så den første som kom for å bo i votten.. Frosken..

 

 

 

Og siden bare “rauset” det inn med alskens andre beboere. 

 

Jeg KOSTE meg med å fortelle dette eventyret. Og det blir nok ikke siste gang 🙂

 

 

Også store folk kan føle seg små…

 

Selv om man har vært over middels høy hele livet…og i mange sammenhenger har vært den høyeste…Både når man var 6 år….Og når man er 56 år….

 

 

….så er det jo mange ganger her i livet at man kan komme opp i situasjoner eller komme ut for folk som gjør at man kan føle seg bitteliten…Ting føles nærmest uoverkommelig og folk føles kjepphøye og på størrelse med Goliat, der man trasker rundt i mini-størrelse med verdens minste selvtillit.. Stemmen fra “der oppe” er øvedøvende, ekle og man får ikke lyst å ta tak i seg selv en gang..  Men det kommer man som kjent ingen vei med.… 

Så man tar som regel tak i seg selv, rister skikkelig hardt, sier noen sannhetens ord i sine egne ører, og puffer seg opp til “riktig” størrelse igjen…Det GÅR, hvis man går inn for det..

 

.

 

Og da kan de stå der med de ekle stemmene sine, og de umulige oppgavene.. For da skal jeg bare smile og le… Jeg hører nemlig ikke hva de sier lenger… De “musestemmene” de NÅ har fått kan jeg lett overhøre…

 

 

Input

I en jobb som min er det ofte JEG som må stå på inputen. Til elevene. 
Det betyr ikke at jeg ikke får noe tilbake, men den “bevisste” inputen står vi lærerne så klart for. 

I dag har jeg igjen vært på Nasjonalmuseet og fått litt kulturell input. 
Det er fantastisk deilig. Og jeg tror jeg simpelthen ELSKER de to utstillingene i 3. etasje der. Spent på hva som kommer dit når de er ferdige. Jeg fikk masse igjen for å være der på 2. gangen. Og denne gangen var jeg jo med Kjersti. Forrige helg med Kristin. Det oppleves forskjellig når man går sammen med forskjellige folk, så jeg kunne gått dit hver dag jeg…med forskjellige folk 😀

 

Da jeg kom ut fra trening sto Kjersti i gangen på Sats og ventet på meg. SE hvor glad jeg ble!! 

 

 

Vi ruslet ned til Nasjonalmuseet fra Løkka. Så det ble litt mer “trim”.

 

Ingen kan si at det ikke er variert kunst og opplevelser på Nasjonalmuseet i alle fall: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og JA, vi klarte å få i oss litt mat i dag også så klart!! 
Kan ikke bare ha kulturell input. Litt annen input må til for å holde ut 😉

 

 

 

 

“Gode minner er øyeblikkene vi setter pris på NÅ”

 

 

” Gode minner er øyeblikkene vi setter pris på NÅ”  (Sitat: Frodith)

 

Har du tenkt på det?
Så man kan jo bare sette i gang å skape seg noen. Tenk å ha en liten minne-bok, for eksempel her på bloggen, full av verdifulle øyeblikk skapt av alle NÅ-ene, … Det hadde vært noe det 😉

 

 

Husk å leve mens du gjør det

 

 

Det er alltid noe ETTERPÅ! I alle fall er det det vi tenker innimellom. 
Jeg har ikke tid… Ikke nå…Jeg skal gjøre det senere.. 
Både på godt og vondt.. Senere…Da har jeg tid.. 
Tid til å gjøre det jeg ikke har tid til nå…
Vaske, rydde, reparere, …senere…Og det tenker jeg nesten er greit…

 

Leve….Etterpå?

 

 

 

 

Tenk om det plutselig ikke ER noe etterpå? 
Man vet aldri hva som kommer etterpå. Man vet aldri hvor mange ETTERPÅ man har!
Husk å leve mens du gjør det!

 

 

VÆR i dagene som senere skal bli minner å se tilbake på, når etterpå ER. 
Ikke vent…til…. etterpå…

 

 

Frodith og Karidansen- klare for bloggtreff!

 

Om vi kommer “utkledd som influencere”, “utkledd som påskedyr” eller bare rett og slett som oss SELV skal ikke sies ennå…Kanskje det blir en god kombinasjon av alt sammen? 
NOE fjas må vi jo finne på når det blir bloggtreff i Trondheim?! Eller…

For en ting er sikkert i alle fall: VI ER KLARE!! Karidansen og Frodith!
Ja…det er jo ikke før i juni, 2.-4. juni. MEN vi er klare som man bare KAN være 3-4 måneder før et bloggtreff. Hotellrom er bestilt, så nå kan vi bare dra. 

 

frodith – Påske-oppladning med Karidansen

 

Har du ikke hørt om dette treffet?
Sjekk innom Kari Engesvik, det er hun som er litt primus motor i dette 🙂 Kjempeflink å organsisere. Har ordnet billige hotellrom og greier. Inne hos henne finner du masse informasjon hvis du vil være med 🙂

 

juli 2020 – Side 2 – frodith

frodith – Jeg GLEDER MEG!!

 

Synes du burde vurdere å bli med altså. Det kan bli svinaktig moro! 🙂 

Ellers kan du lese om et annet bloggtreff jeg har hatt i dag HER 😉

Det er i alle fall ikke MIN skyld!!

Jeg er helt uskyldig i det meste som har skjedd i dag!!
Her snakker vi pengebruk, shopping, spising… 
Det er ikke MIN skyld!!

Alle som kjenner meg vet at jeg er jo ikke spesielt glad i å shoppe… (*kniser hemningsløst)
Og ikke er jeg kjent for å være så glad i søtsaker og kaker og sånt heller!

 

Nei, at jeg har både kjøpt kremer, skjørt og brukt masse penger på frisør må det vel sies at jeg omtrent ble truet til… av NOEN…

Og hvis du kjenner Kjersti bittelitt også så vet du jo at hun er Miss Nam-nam, Kakekrigen-deltaker og en “hund” etter nye smaker og steder å spise. Jeg er jo omtrent helt viljeløs når hun kommer hit. Hun forlanger nærmest at jeg deltar i all denne kakespisingen og shoppingen. 

Så etter frisørtime i dag tidlig med farging av hår, bryn og en aldri så liten hårklipp, gikk turen rett på kafe og lunsjen ble banankrem-kake.

 

 

Noen Fretex-butikker senere tok vi middag på Mamma Pizza. Fantastisk god pizza!
Kjersti som er slank som en lilje er et realt “matvrak” egentlig. Jeg mener: Veldig glad i mat! For ikke var det nok med pizzaen hun selv hadde bestilt, men hun var rimelig klar for MIN også som du kanskje kan se 😀

 

 

Men den fikk hun IKKE!! Jeg gumlet innpå som om jeg aldri hadde fått mat før…

 

 

Etter litt mer shopping, tok vi desserten på Starbucks.. 
En fin avslutning på en herlig dag. Vi fikk feiret 50-årsdagen til Kjersti for 3 gang…Altså 3. året på rad… 😉

 

 

I morgen står trening (for meg) og Nasjonalmuseet på programmet.
Og tar jeg ikke feil er det sikkert NOEN som truer meg til et kafe-besøk eller to også…

 

Vi snakket i dag om at vi har “10 års-jubileum” for vårt første treff, som bloggvenner. Det skal feires til sommeren. ÅÅåå for en sommer det skal bli 😀

 

 

Tenk om….

Tenk om…

 

jeg var et smykke rundt halsen din
vakkert, lett, elegant

armer som omfavnet deg ømt
mens øynene glitret som diamanter
og et hjerte av gull banket tett mot brystet ditt

 

Tenk om det da….

 

 

 

I dag skal jeg treffe Kjersti, men først en tur til frisøren.
Snakk om fin dag <3

Tåreløs gråt (diktutfordring)

Det er en blogger, Lindatetlimo,  som har laget en diktutfordring.  Og utfordringer liker jeg godt, spesielt på blogg. 

Jeg har jo skrevet mange dikt og noveller på bloggen her. Er egentlig veldig glad i å skrive dikt og noveller. Men vært liten tid til den slags i det siste. 

Men det er jo da greit å ha et arkiv fullt av dikt, slik at jeg kunne være med på denne utfordringen. 
Jeg ville gjerne ha med et dikt med litt “mening”, så da falt valget på dette: 

 

Tåreløs gråt

 

Hodene som snudde seg
Kroppene vendt vekk
Ansiktene som viste avsky
Uten å fortrekke en mine

 

Tåreløs gråt
Blikket i bakken
Skuldrene lave
I det hun forsøkte å passere


 

 

Hodet hevet
Blikket stivt

HUN-en av hodene som snudde seg
HUN- en av kroppene som vendte seg vekk
HUN- en av ansiktene som viste avsky uten å fortrekke en mine

 

Tåreløs gråt
Blikket i bakken
Skuldrene lave
Idet han forsøkte å passere

 

Da gråt hun inni seg
Men det var det ingen som så..

Hodet hevet
Blikket stivt

 

 

 

Glede seg til!!

 

Her er ukens glede seg til:

-Jeg skal trene ( jadda… har bestemt meg for å glede meg 😀 Les HER om du ikke skjønner)

-Kjersti, kommer på fredag og vi får i alle fall både lørdag og søndag til å fjase rundt og kose oss!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjersti var en av de første bloggerne  jeg ble kjent på med på blogg.no i 2012, og hun var den andre jeg traff “LIVE”. Vi har hatt utrolig mange morsomme møter. Hun blogger ikke lenger på blogg.no. I det store og hele blogger hun lite, men er en råtass på Instagram. (Min Matgale Verden.) Og for meg er hun bare blitt en skikkelig god venninne  🙂 Vi treffes så ofte man kan, når den ene bor i Bergen og den andre i Oslo. 

 

desember 2019 – Side 3 – frodith

 

 

 

-Jeg skal på Nasjonalmuseet IGJEN 😀 Med Kjersti så klart. Og det er forskjellige opplevelser ut fra hvem man går med. Blir aldri likt. Uansett hva man ser. Gleder meg skikkelig!!

Dette blir uka si det tenker jeg!! 😉