Lyden av forstummede barnestemmer

 

 

Ensom hang den der…

Stille…Tvunget til ro…. Ikke et pust…Ikke en bevegelse… Ikke en lyd…

Lyden av forstummede barnestemmer var intens…

Vibrasjonen fra manglende barnesteg likeså…

Usynlige spor i sanden gjorde ensomheten enda verre…

Ingenting er så ensomt som en huske…alene.

 

Slike assosiasjoner kan jeg få av en HUSKE. En huske kan være veldig alene. Ose av ensomhet. Men en huske er også latter, lek og moro. Kiling i magen, og knytting av vennskapsbånd. 

 

 

 

 

Hva er det jeg holder på med?
Husker du?
Jo dette er dagens bidrag til utfordringen jeg har på gang. I dag er temaet husker. Og jeg har mange assosiasjoner til husker i dag, slik som jeg hadde til trapper i forgårs og broer i  går. 

Hvis du vil være med på utfordringen så kan du trykke på linken “Høstlek med Frodith“, så ser du hva du må gjøre

 

Om å bygge broer- i stedet for murer

“Menneskene bygger for mange murer og for få broer. (Isaac Newton)”

Dette gjelder menneskene og deres forhold seg i mellom. 
Mange bygger “murer” rundt seg selv, for ikke å slippe folk innpå seg.
En slags beskyttelse, som de tror de trenger for å kunne hanskes med hverdagen.

I stedet kunne de bygget en “bro”, slik at folk kunne komme tuslende over til dem, bak muren deres. Da hadde hverdagen virkelig blitt noe da!

Men jammen gjelder det de større forholdene også. 
Land mot land. 
Murer som bygges, og som rives.. 
Murer som skal holde NOEN innafor
Og NOEN utafor…
I stedet for å tenke at om det hadde vært “broer” i stedet for murer, så ville det ikke være noe UTAFOR eller noe INNAFOR… Men bare FOR ALLE..

 

 

Jeg tenkte denne lille Frodith-filosoferingen og bildene jeg har tegnet og pusblisert tidligere” passet inn her i dag, siden det handler om broer i utfordringen min. 
Er du med i utfordringen min: “Høst-lek med Frodith“? Ikke?

Det er i alle fall disse folka under her…
Og hva er “Høstlek med Frodith”? Det er min nyeste lille utfordring. Hvis du trykker på bildet under her, så kommer du til utfordringen, hvor det er nærmere beskrevet hva du må gjøre hvis du vil være med. Og det vil du vel  🙂

 

Trykk på bildet

Og her er de som er med i utfordringen så langt. 3 nye med i dag!!!:

Happy.blogg.no

kariengesvik.blogg.no

mettejosteinsdatter.blogg.no

gryende.blogg.no

utifriluft.blogg.no

kjerringtanker.blogg.no

Solliv.blogg.no

Friluftsheidi.blogg.no

pensjonistgunna.blogg.no

Heidis verden.blogg.no

natheless.blogg.no

dixierose.blogg.no

Dedicat.blogg.no

 

 

Hvem er det som tramper på min bro?

 

En bro burde innby til samhold, burde den ikke?
Plutselig har man mulighet til å møte naboen på andre siden av elva der. Plutselig er ensomheten som blåst vekk. Plutselig kjennes livet meningsfylt og sosialt…

Helt til naboen begynner å hevde at det er HANS bro…
Eller du synes at det er DIN…

Hvem er det som tramper på min tro? Ikke jeg i alle fall! Og TROLL kan du selv være!!

 

Her finner du mange ulike broer, noen ny-fotograferte, og noen knipset ved tidligere anledninger. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er det jeg holder på med?
Troll? Broer?
Jo dette er dagens bidrag til utfordringen jeg har på gang. I dag er temaet broer. Og jeg har like mange assosiasjoner til broer i dag, som jeg hadde til trapper i går. Både fysisk og i overført betydning er det mye rart med broer også 😉

Hvis du vil være med på utfordringen så kan du trykke på linken “Høstlek med Frodith“, så ser du hva du må gjøre

 

 

 

 

Skrittene i parken

 

Tidlig morgentime
Raske skritt gjennom den forlatte parken
Raslende gul-gult løv under føttene
Frostrøyken pumpet ut i små støt der hun småsprang bortover

 

 

Tunge skritt der bak
Hamret i bakken
Raske…bestemte…Som for å ta henne igjen…
Regnjakke som gnisset
En ru røst som kremtet…

Hun så seg fortvilet rundt
Løftet de tunge gummistøvlene
Klar til å sprinte avgårde
Kastet hodet til høyre side, så seg raskt over skulderen
Kjente på den lille nøkkelen hun hadde i lommen
Den kunne hun slå fra seg med..

 

 

 

Han var framme ved henne
Hun var klar
Løftet hånden med nøkkelen… i det hun kjente han tok tak i albuen hennes.
Var parat til kamp

Hun bråsnudde
Fikk se de mildeste brune øyne tindre i mot seg:
“Unnskyld…. du mistet denne da du gikk av trikken”

Så forsvant han i en tåkedis
En tidlig morgentime
Mens hun sto igjen med en løftet hånd og en overrasket mine

 

 

 

(Denne lille historien skrev jeg for noen år siden, på inspirasjon av de små “finger-støvlene” 🙂 )

 

 

 

Trapper til “kjellern” har også oppovertrinn

 

 

 

 

Jeg tenkte disse “Frodith-sitatene” passet inn her i dag, siden det handler om TRAPPER i utfordringen min. 
Er du med i utfordringen min: “Høst-lek med Frodith”? Ikke?

 

Det er i alle fall disse folka under her…
Og hva er “Høstlek med Frodith”? Det er min nyeste lille utfordring. Hvis du trykker på bildet under her, så kommer du til utfordringen, hvor det er nærmere beskrevet hva du må gjøre hvis du vil være med. Og det vil du vel  🙂

 

Trykk på bildet

 

Og her er de som er med i utfordringen så langt:

Happy.blogg.no

kariengesvik.blogg.no

mettejosteinsdatter.blogg.no

gryende.blogg.no

utifriluft.blogg.no

kjerringtanker.blogg.no

Solliv.blogg.no

Friluftsheidi.blogg.no

pensjonistgunna.blogg.no

Heidis verden.blogg.no

 

Magisk høst

Det er mye ved høsten som gjør meg glad. Både utendørs og innendørs. Fyrverkeriet av farger gir en skikkelig energi-innsprøytning etter dager ulne, grå dager med smak av regn.
Bildene jeg tok i går, og diktene jeg har skrevet tidligere, beskriver noe av gleden ved høsten.

 

Duggvåt morgen

Duggvåte perler i gresset..

Snart skal de pryde håret hennes…

Nesen trykket mot ruten..

Dråper på nesen, dråper på vindusglasset..

Fine små veier mot vinduskarmen..

 

Lusekofte og pyjamas..

Bustete hår…

Kalde skritt  mot linoleumsgulvet…

Raggsokker og kaffekopp  i hånd..

Tar plass ved siden av nesen hennes…

To neser trykket mot ruten..

To dråper på vindusglasset..

Renner stille nedover hver sin vei …

Kommer sammen til EN dråpe..

Som en diamant i halsgropen hennes..

 

 

Når dørene lukkes

 

Når løvet danser tango mot bakken….

Når lyden av raslende lønneblader mot asfalten høres ut som Riverdance

på en fantastisk scene …

Når små dugg-dråper lister seg forsiktig over gresset hver morgen…

som for å forberede seg….

Når lyden av hvinende hoppe-tau-stemmer er trukket på innsiden av bygårdene…

Når dørene lukkes…

 

Da er det høst da…

 

 

 

Den hemmelige hagen..

 

Hun sto der, ved enden av trappa…. eller kanskje det egentlig var begynnelsen…

Hun sto der…med den hvite, fine sommerkjolen blafrende rundt de brune leggene… så vidt nedenfor kneet rakk den. Håret hang løst nedover ryggen. Hårstråene tovet litt i hverandre.. av saltvannet og sanden som hadde satt seg fast. Hun var barbeint.. beina kjentes litt tunge, av saltvann og av den lange turen fra stranda. Hodet litt slitent, etter alle de hylende stemmene der nede ved vannkanten.

Her oppe ved starten av trappa var det helt stille og fredelig. Stemmene hadde forsvunnet. Solen stekte i murveggen denne tidlige sommerkvelden, og det piplet noen dråper fra under luggen nedover…litt på grunn av den varme solveggen…. svetten som fant fine veier, ned forbi nesen hennes… og litt fra det saltvanns-våte håret.

Hun kjente lukten av frodig gress og ville bær komme sivende ned trappetrinnene…

Hun var helt alene. Ingen kom etter….deilig og stille… Hun visste hun skulle  opp, ta fatt på den litt slitsomme klatreturen opp trinnene. Hun husket hun hadde gruet seg tidligere…til de bratte stegene. Det hadde virket mørkt der oppe…og skummelt….Nå gruet hun seg ikke mer. For hun visste at på toppen der var den fineste hagen av de alle… en hemmelig hage. Fargerike blomster og trær som vokste vilt omkranset den lille hagen. Ingen hadde klippet gresset der, og trærnes grener og blader laget et lite tak. Fukten fra morgenduggen “hang i”  hele dagen under løvtaket, og hun kunne hoppe glad og fornøyd rundt i det viltvoksende gresset. Bortest i hagen ville mormor stå, med kjoleforkleet sitt og  lukte vafler. For hun bodde der oppe i den vakre hagen.. Og hun ville klemme henne hardt inntil seg..

Så trinnene opp kjentes ikke tunge likevel… Hun tittet opp, tok tak med hendene… og gikk stegene forsiktig opp trappen…

 

 

 

 

Den lille novellen: “Den hemmelige hagen” skrev jeg i 2014. Og det er dagens bidrag til utfordringen jeg har på gang. Tenk hvor mange assosiasjoner en TRAPP kan sette i gang. Og tenk hvor mange ulike assosiasjoner forskjellige trapper kan gi. Ingen trapp er lik. Og alle gir ulike assosiasjoner.

Hvis du vil være med på utfordringen så kan du trykke på linken “Høstlek med Frodith“, så ser du hva du må gjøre

 

 

 

 

“Høstlek med Frodith”- er du med?

 

Det er i alle fall disse folka under her…
Og hva er “Høstlek med Frodith”? Det er min nyeste lille utfordring. Hvis du trykker på bildet under her, så kommer du til utfordringen, hvor det er nærmere beskrevet hva du må gjøre hvis du vil være med. Og det vil du vel  🙂

 

Trykk på bildet

 

Og her er de som er med i utfordringen så langt:

Happy.blogg.no

kariengesvik.blogg.no

mettejosteinsdatter.blogg.no

gryende.blogg.no

utifriluft.blogg.no

kjerringtanker.blogg.no

Solliv.blogg.no

Friluftsheidi.blogg.no

pensjonistgunna.blogg.no

Heidis verden.blogg.no

Lykken er….

…å være tre med samme oppfatning om hva som gir en energi her i livet. For noen herlige timer sammen med verdenes fineste Mettejosteinsdatter og Karidansen! Photoshoot, tur, mat og kaffe, klatring, fotografering av natur og annet rart. Og en hel masse skravling så klart 🙂 En dag med påfyll i massevis 

 

 

 

 

 

 

Jeg har kjent Mette i mange år også. Nesten like lenge som Kari, og det har blitt ganske mange treff med henne gjennom 8-9 år. Noen ganger bare vi to, og andre ganger har vi vært alle 3. Like koselig uansett <3 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

Når man finner et sånt tre, så MÅÅÅ man jo bare…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er høst! Og jeg elsker det! 🙂

 

Kriminelle saker og hemmelige møter….?

 

 

En benk kan fortelle de underligste historier. Tror du meg ikke? Bare spør, så vil du få de utroligste historier. Hver benk, sin historie.

Noen benker vil kanskje fortelle om skumle ting, kriminelle ting, ting skjedd i nattens mulm og mørke..

Andre vil kanskje fortelle om romantiske møter, intime betroelser, slitne barn i solfylte dager med søling av is…

 

 

Hvis bare benker kunne snakke…..
Og det kan de.. 😉

 

 

 

 

Bilder og tekst er en del av min nye lille utfordring, som du finner HER: “Høstlek med Frodith”
Gå inn og les om hvordan du kan delta, og bli gjerne med 🙂

 

 

De øverste linkene er til noveller jeg har skrevet med assosiasjoner jeg fikk av bildene.