Jeg svever der oppe….velfylt, fargerik og fin…Blåser med vinden…..
Men noen dager er det som om noen stikker hull på en liksom….
Og det begynner å sive luft ut…. Man blir litt pfffff….slappere i fasongen….
Til man er ganske så slarken….og nesten HELT uten piff…..
Ja-ja….Da får man bare ligge der litt da….. Og hvile…
Og etter hvert få på plass en teip-bit eller plaster eller noe….
Og satse på å få litt form på seg igjen etter en pust i bakken….
Hvordan er det med PIFFEN din for tida? 🙂
Dro fram denne sammenlikningen igjen da jeg denne uken mistet litt piffen, uvisst av hvilken grunn. Årstiden? Skal ikke ligge så lenge å slarke, for det gidder jeg ikke. Starter på formbyggingen i dag med en liten tur til frisøren 🙂
Jeg er på vei til å kaste inn håndkleet, må bare innrømme det. Snart er det vinter. Eller egentlig er det ikke før over en måned. Men tror du ikke årstiden har begynt å ta små jafs inn i de andre årstidene da?
I dag har det vært som en kald januardag spør du meg!! I tillegg er jo julemarsipan og alt annet som hører desember til på vei inn i de fleste hjem i en heseblesende fart. Altså igjen. Små jafs av den pågående årstiden…
Når det gjelder klær og mote så er butikkene spekket med triste og uformelige plagg. For i den kommende årstiden…ja akkurat den…VINTEREN ja… da skal vi nemlig ikke sees. Ikke i EN butikk finnes det klær i glade og festlige farger. I vinter skal nemlig alt være HVITT eller SVART. Sånn er det hvert år.. Man skal gå i ett med snøen på bakken og de nakne gråsvarte trestammene. Til nød kan du finne noe i en beige eller off-white farge, som matcher den mer skitne snøen.
Hvis du likevel skulle bli lagt merke til i disse klærne som går i ett med naturen, så er det uansett ikke noe behagelig syn. Alt er oversized og uformelig. Skikkelig deilig å ha på, men overhode ikke pent… Ja, i mine øyne. Jeg som skriver. Min blogg.
Jeg kan ikke tenke meg noe mindre pent enn en dunkåpe eller dunjakke. Det er som å vandre rundt i en sovepose. Og hvem er det som kler en sovepose liksom? Jeg har diverse ganger kjøpt meg dunjakker. Så bruker jeg de en liten stund, så får jeg liksom helt DOSEN. Synes det er skikkelig lite kledelig, og ønsker innimellom å se ut som en jente. Så kaster jeg jakken, eller soveposen om du vil, og går noen år og fryser og ser lekker ut.
Men nå er jeg altså der igjen at jeg GIDDER IKKE fryse! Jeg tror jeg MÅ ha en sånn sovepose igjen å vandre rundt i. Og siden de bare finnes i svart og hvitt så vil jeg antagelig ikke sees der ute i vinterlandet uansett.. Hvis jeg da ikke blir avslørt av hårfargen…
Hilsen gjennomfrossen Frodith som ønsker verden var i farger og moten var lekker og morsom (men varm) også på vinteren
Hun kan trylle fram de fineste bilder, vakre, morsomme, rare bilder med sjel, som treffer deg i hjertet med et smil og et smell. Hun kan synge fletta av langhårete og svartkledde. Hun kan skape Edens hage av gråstein. Hun kan skrive ord som smelter granitt.
Men mest av alt kan hun kunsten å være seg selv!! Snill, klok, ærlig, morsom, vakker og varm.
Kjære Søs!
Gratulerer så masse med dagen i dag! Jeg er så glad du er min venn <3 Du beriker livet mitt. Ikke bare på veggene mine har du fått plass…
…men i hjertet mitt så klart 🙂
Håper vi kan treffes snart så jeg kan få gitt deg en skikkelig bursdagsklem, og bursdagsgaven din 🙂
Hvorfor er det sånn at det liksom føles skikkelig EKKELT å skulle vaske ansiktet med Asan Intimvask? Det er jo ikke sånn at den såpen er lage av “intime deler”…
Har du noen sånne rare og tullete ting du går og lurer på? 😀
Noen timer med Mammaen til Lille Supermann er balsam for sjelen. Det å gå sånn å prate, kilometer etter kilometer i verdens vakreste farger er virkelig noe som er gull verdt. Og når det er med Mammaen til Lille Supermann så er det altså i tillegg balsam. Vi koser oss veldig sammen. Har kjent hverandre veldig lenge. Vært gjennom mye sammen. Gleder og sorger. Og det er bare så enkelt og deilig å være til de timene vi har sammen. Vi er veldig enige om det, heldigvis 😀
For meg er ikke samvittighet den lille gresshoppa i Disneys verden. Den som satt på Pinnochios skuldre og fortalte han hva som var rett og galt.
For meg er samvittighet en svart sak i magen, som risper og krafser og lager små sår på innsida. Det er ikke en “ting” som forteller meg hva som er rett og galt, for det har “gresshoppa” gjort for lenge siden. Og jeg VET det. Jeg har full kontroll på hva som er rett og galt.
Så for meg er samvittigheten eller den ekle “greia” i magen mest en “masekopp” som presser på for liksom å gjøre det så HIMLA rett også.. Det er ofte ikke nok å bare gjøre ting RETT, men det skal liksom ALLTID være det, og på en skala fra 1-10 alltid helst ligge på 10. For meg er samvittigheten den plagsomme “drittstøvelen” som maser på deg om å alltid være “flink pike” og “snill pike”, og gjøre det man “burde-burde”
Er det mulig å ha FOR mye samvittighet og moral?
Som du skjønner, jeg er ikke “skinnhellig”. Jeg er for å si det rett ut jævla snill og grei, ikke noe “SKINN” her… altså ikke noe bedrag.
Saken er kanskje at så mye samvittighet og moral ikke er så bra.. Saken er mer å lære seg å sette ned foten når den “greia i magen” starter. Saken er mer å sette på plass den “dritt-støvelen” som ber deg være så himla flink og snill hele tida.
For mye “burde-burde” er ikke bra for deg, og du bør tross alt ta vare på deg selv også? Eller?
Er veiene jeg bestemmer meg for Er rytmen jeg gir skrittene mine Er fargene jeg velger å gi dagene mens jeg går Er de lydløse melodiene jeg hører i hodet mitt, som får meg til å danse Er smaken av kulde, varme, hestehov og høstløv, som har satt seg ytterst på tungespissen min
Du forventet deg kanskje noen saftige avsløringer nå?
Å få titte litt bak gardina på meg som skifter klær, trener eller noe VIRKELIG “saftige” saker… He-he, nei her er det ANDRE som får gå i gjennom….
Og egentlig er det mer et fokus på disse små “tittehullene” som gir folk bittelitt innsyn…Som gjør oss LITT nysgjerrige kanskje. Men som også like mye gir oss UTSYN.. Vinduene! Det er så mange forskjellig vinduer. Fra forskjellige epoker i livene til folk. Arkitekturen har jo fulgt “moten” den også. Og dermed er det blitt laget mye forskjellig
Man lurer kanskje på hva slags liv som leves bak de ulike vinduene…..
Man imponeres over hvordan det er mulig å lage så mye vakkert, ikke av praktiske årsaker men for å smykke bygninger. Slik at det kan glede folk
Man finner ro og lar tankene gå, når man er bak et av disse…..
….så sant man ikke er en sommerfugl…På feil side av glasset…
I dag er det siste dagen for meg i min egen lille utfordring, som jeg kalte “Høstlek med Frodith”.
Tusen takk til alle som ble med denne gangen også. Det er så koselig å se at folk blir inspirert:
-Til å kanskje gå den lille turen de ikke ville kommet seg ut på ellers. -Til å besøke blogger de kanskje ikke kjente fra før. -Til å bruke hodet noen minutter på noe “kreativt”. -Til å finne gleden ved å fotografere litt.
Det er gøy å sette i gang utfordringer på blogg når man får ser at så mange synes det er gøy. Frodithen blir glad, og tenker at det er jammen ikke så lenge til jeg skal finne på noe sprell igjen 🙂
Igjen: Tusen takk alle sammen! 🙂
Her er oppgavene vi skulle fotografere, finne bilder av:
Og her er de som er med og har vært med i utfordringen,
Andre dører er det like greit å holde til på utsiden av….
Noen dører er ment for å lukke noen folk inne… og holde andre fra å komme innafor…
I noen dører møter den gang da på dagen i dag….
Hva er det jeg holder på med?
Hva er det med disse dørene?
Jo dette er dagens bidrag til utfordringen jeg har på gang. Jeg har levert ulike fotoer og tekster til temaene benker, trapper, broer og husker og i dag er temaet dører som du sikkert forsto.
Hvis du vil være med på utfordringen så kan du trykke på linken “Høstlek med Frodith“, så ser du hva du må gjøre
Jeg liker å leke. Jeg liker å være glad. Jeg er en heldig sjel, som er født med et lett hode og evnen til å glede meg over små ting. Av og til føler jeg meg som en liten sommerfugl…
Jeg er veldig takknemlig for at jeg har det sånn: For at jeg har vokst opp i en god familie. For at jeg har hatt gode venner. At jeg har sluppet de store, triste tingene her i livet. Jeg har hatt MITT jeg også, men i sammenlikning med andre er det ingenting. Jeg føler meg heldig, og jeg føler meg takknemlig. Bare litt usikker på hvem jeg skal takke…
Vel, det at jeg er enkel å glede, gjør at jeg setter i gang små ting her på bloggen. For å kose meg. Jeg håper i en del sammenhenger at det kan glede andre også. At små konkurranser, utfordringer eller andre småsprell kan gi en liten “piff” i hverdagen til noen andre også.
Det siste jeg har satt i gang er en liten utfordring
Det er i alle fall disse folka under her… Og hva er “Høstlek med Frodith”? Det er min nyeste lille utfordring. Hvis du trykker på bildet under her, så kommer du til utfordringen, hvor det er nærmere beskrevet hva du må gjøre hvis du vil være med. Og det vil du vel 🙂
