Jeg har vært en slappfisk på “hjemmelaget-fronten” nå i årevis. Bortsett fra tegningene mine, så er det lite som legges fram av hjemmelaget her… Lage mat gjør jeg jo sjelden.. I alle fall som er noe å legge ut på blogg liksom…
Men siden Utifriluft har helge-utfordringen: Hjemmelaget, hvor vi skal vise fram noe vi har laget selv…på en eller annen måte.. og gjerne hjemme… ja da ser jeg mitt snitt til å vise noe mer av hva jeg har laget selv: OG faktisk hjemme. Hvis du vil se mer, så ligger det massevis under kategorien: Hekling/strikking
Denne ble laget i Coronaen…
Luen ble laget for 11 år siden, i bloggens begynnelse…
Håndklær strikket jeg massevis av. Noen ble gaver. Og noen ble julekalender-gaver på bloggen 🙂
Hvis du går inn HER, ser du andre ting som er hjemmelaget, som jeg la ut i går 🙂
For noen uker siden ba jeg om fotooppdrag, eller fotoutfordringer, her på bloggen. Leserne gir meg stikkord jeg skal tolke, og jeg gjennomfører. Jeg får stadig noen nye oppdrag. Og i går kom det et flunkende nytt, som jeg “kastet meg over” i dag.
Jeg visste at denne tolkningen måtte bli både “sær” og kreativ… Ikke eier jeg noen motorsykkel, og ikke kjenner jeg noen med motorsykkel heller. Man er vel ikke særlig til eksosrype før man sitter bakpå en diger doning muligens. Men her får mopedenes 2CV gjøre nytten: En tilfeldig scooter som sto og drev dank da jeg passerte…
Oppgaven ble gitt av Anitas Reiseblogg. Hun er forresten ny her på blogg, så det er bare å ta seg en tur inn til henne på besøk. Kjempegøy at hun ble med på å gi oppdrag med en gang hun hoppet inn i blogg-blokka her 🙂
Til venstre under her står oppgavene jeg skal løse. Fotografere et bilde til. Til høyre står den som har gitt oppgaven.
“Til å spise opp” – Verdande- (bloggløs bloggvenn)
“Piknik med Salt og Pepper” (det er tøyrottene mine)-Dixierose
“Noen små menn av Isac Cordal” eller “noe keramikk-kunst”– Hanne Beate (bloggløs bloggvenn)
En solfylt morgen. Ingen planer. Den jeg hadde ble avlyst. Og når det nå ble sånn, så er jo ingenting bedre enn å surre rundt i mitt eget selskap. Jeg har såpass stressende hverdag, i mitt hode i alle fall, at jeg har skikkelig behov for litt alenetid i helgene jeg.
Planen var å trene i dag også… Hrmf… Som om jeg skulle klare å trene to dager på rad. Trente i går, i 2 timer, og er helt mørbanka i dag. Ikke sjanse i havet å skulle gjøre noe fornuftig der nede i dag… Klarer knapt tasting på nettbrettet 😂
Lyset på kafeen, dust og gult. Som solen på utsiden..Jeg bør komme meg ut der snart. Det er meldt regnvær i 12-tida… Og da passer jeg best innadørs…
Hvis du bryr deg om noen: familie, venner, kjæreste så må det UT. Følelsen i seg selv er god den. For en selv. Og MÅ vel strengt tatt ikke ut. Men tenk hvor viktig det er for de du føler dette for, at de får vite det!
Dette vil alltid være et mål for meg:
Bli enda flinkere til å si til folk det jeg tenker av hyggelige ting om dem. Enten med lyd, eller med tegn..
Er du flink til å si de gode ordene? Utafor hodet ditt?
For noen uker siden ba jeg om fotooppdrag, eller fotoutfordringer, her på bloggen. Leserne gir meg stikkord jeg skal tolke, og jeg gjennomfører. Jeg er på langt nær ferdig. Her går det i sneglefart, siden det for tiden bare blir blogging i helgene. Men jeg er PÅ oppdragene, når jeg bare har tid. Og det har jeg nå 😀
Brillene er nye!! OK…så det er JEG som er gammel da…eller? Noe nytt og noe gammelt sammen…? Pøh! Det vet du jo.. Er jo bare ungdommen fremdeles jeg vel!
Nei… Det er buksa som er gammel.. Eller den er også ny FOR MEG.. Men siden den er kjøpt brukt, så må den vel sies å være gammel? Så til og med gammel og ny i samme plagget liksom! Snakk om å “naile” oppgaven da! 😀
Jeg er veldig fornøyd med brillene. De er prikklik de røde jeg har fra før. Runde og fine. Men disse er mer kobberfarget, og enda mer lik hårfargen min 🙂
Oppgaven ble gitt av Utifriluft. Jeg regner med jeg får “bestått”.
Til venstre under her står oppgavene jeg skal løse. Fotografere et bilde til. Til høyre står den som har gitt oppgaven.
“Til å spise opp” – Verdande- (bloggløs bloggvenn)
“Piknik med Salt og Pepper” (det er tøyrottene mine)-Dixierose
“Noen små menn av Isac Cordal” eller “noe keramikk-kunst”– Hanne Beate (bloggløs bloggvenn)
Denne litt skumle dukken har 19 barn og en voksen laget i uken som gikk. I ulike varianter selvfølgelig. Det vil kanskje bli litt feil å si “hjemmelaget”, siden jeg overhode ikke satt HJEMME og laget den. Men den er i alle fall selv-laget. Og det er av typen dukker som man i “gamle dager” laget hjemme. Mor og datter ved kjøkkenbordet.
Tema for uken med småttiser inne på deltidsopplæring var: Leker før og nå. Så hva var mer naturlig enn å bruke kunst og håndverk til å lage dukker. Slik de gjorde før i “gamle dager”? Dukken har kanskje et litt “skummelt” uttrykk… Bittelitt “creepy” som noen sa. Men det var visst bare gøy.. Dukken måtte også lages på en slit måte at det var mulig for 6-9-åringer å klare å lage. Og da ble det sånn den ble 😀
Her er en liten oppskrift hvis du vil lage en liten “creepy doll”:
Halvsokk i nylon. Sy sammen bak til ca midt på sokken. Fyll med fyllvatt.
Sett på en strikk for å dele av til hodet.
Perler til øyne, og garn til hår.
Tegn og klipp ut to helt like deler buksedress i filt eller annet stoff.
Fyll buksedressen med fyllvatt.
Sy hodet fast i kroppen.
Denne lille dukken passet perfekt inn i helgeutfordringen til Utifriluft: Hjemmelaget. Her kunne man tolke som man ville.
Under her ser du noe annet hjemmelaget. Og det er virkelig laget hjemme i sofakroken, for noen år siden:
Hørt så mye mas om å bestige en skarve fjell-topp da? Med eller uten oksygen meg her og der…Joda, han kom seg opp til slutt, men ikke som han hadde tenkt..
Men jeg gikk bare rett opp jeg! Sprek som en fole kjente jeg. Kanskje ikke like høyt.. Men det er da ikke høyder og størrelser det kommer an på… er det vel? Topp er topp liksom! Min plan var helt klart UTEN oksygen. Og det klarte jeg! Snappet ikke særlig etter pusten en gang i dag oppover fjellsida..
Det er et tidspunkt på natta, hvor noe blir “føkka til” i hodet. Det er sånn rundt kl 4-5. Er du ikke i din søteste søvn da, men skulle være så uheldig å våkne av en eller annen grunn, så blir livet HIMLA vanskelig. Tidspunktet kalles “ulvetimen” fra gammelt av. Det er vel fordi det kommer en hel masse ulv og plager livet av en stakkar som egentlig bare må opp for å tisse…
I natt våknet jeg helt tilfeldig. Måtte på do Tilbake i senga ble jeg liggende å vri meg. Store problemer av filleting. Og det var ikke JEG som laget dem. Det var disse “pelsdyra”…
Det er så fryktelig bortkastet til og med. Ligge sånn å plages. Man får uansett ikke gjort stort med disse filletingene midt på natta..
Jeg må lære meg til å begynne å “ta igjen”. Skremme dritten ut av disse “pelsdyrene” som prøver å “føkke opp” hjernen min midt på natta…sånn at de holder seg vekk..
Vel…nå skal jeg ut på ekspedisjon snart. Skal bestige et fjell 😉 Og det virker ikke det minste vanskelig nå på dagtid….
