Du fikk kanskje med deg HER at jeg ba om å få noen utfordringer?
Noen utfordringer i livet liker jeg overhode ikke, synes det kan bli litt VEL mange til tider i hverdagen…. Men når det gjelder foto-utfordringer er jeg “klar som et egg” og synes det er gøy å prøve å gjennomføre “oppdrag” som folk gir meg. Jeg har gjort dette mange ganger før, og pleier å finne en løsning på de fleste foto-utfordringene.
Da fortsetter jeg litt med gjennomføringen. Og i dag har jeg valgt utfordringen som Maikensnattblogg.blogg.no har gitt meg:
“Frodith kokkelerer”
Alle som har kjent meg en stund her inne vet jo at jeg overhode ikke kokkelerer… Eller i alle fall veldig sjelden. Jeg er liksom Miss Ferdigmat
Jeg lager stort sett kjedelig mat.. og jeg søler masse og roter og det blir IKKE delikat..Så hvorfor vil folk se meg lage mat liksom? 😀
Vel…i dag hadde jeg planlagt noe, å eksperimentere litt. Med kikerter. Det er bare SÅ godt! Men jeg aner jo ikke hvordan man “lager dem”. Googlet litt i butikken, om det gikk an å steke dem i panna. Og der sa de at det gikk. Jeg hadde helt glemt utfordringen som sa: “Frodith kokkelerer”, det var faktisk ikke derfor jeg kjøpte litt mer spennende mat. Men jeg KOM PÅ DET, når jeg sto og laget middag! Så da ble det noen bilder, som er LITT mer spennende enn at jeg kaster en Grandiosa i ovnen… 😀
Svett og andpusten over panner og gryter…
Kikerter med mye krydder
Sopp, purreløk, vanlig løk, paprika og kylling
Potetmos
Da regner jeg med at jeg har bestått dette fotooppdraget også 🙂
Jeg har vært på trening i dag. Som du vet forteller jeg ALLTID når jeg har vært på trening, skrythalsen, så da skjønner du kanskje at det ufattelig lenge siden jeg har trent. Det har ikke akkurat svømt over av treningsfortellinger her inne i det siste…
Men i dag altså var det klart. INGEN gode unnskyldninger dukket opp…
Når jeg kom dit var det massevis av folk der. Jeg fikk ikke varmet opp, alle tredemøllene var opptatt, så jeg gikk rett på styrketreningen. Ganske fullt der, så jeg måtte stille meg tett opp til andre som holdt på ved siden av styrketreningsapparatene jeg skulle bruke.
En mann jeg har sett før sto rett ved siden av meg og mitt apparat. Han er sånn som bruker flere apparater “samtidig”. Holder av flere, og pendler på en måte mellom dem. At andre folk ikke får tilgang til ET en gang ser ikke ut til å plage samvittigheten hans nevneverdig. Han er en av disse der nede med megamuskler. Han er alltid der. Han vandrer fram og tilbake med høye prust og pes, stønner når han løfter vektene, og ser ut som han har noe digert mellom bena på måten han går. Som om han ikke får sammen beina på en måte. Skuldrene er som hos en okse, og han “gjør seg litt større” i tillegg når han vandrer rundt der.
I dag hadde han spredd tingene sine rundt over alt, til og med snørr/svettepapir. Det synes jeg var det verste egentlig. Han sparket det liksom bort til der JEG sto. Skulle tydeligvis ikke ha de i nærheten av seg selv… Da han var vandret til et av de andre apparatene i “hvile-økten” på det nærmeste, sparket jeg det litt bortover mot der han hadde stått.. Han så ikke at jeg gjorde det, men da han skulle fortsette treningen ved meg kom det fort tilbake til der jeg sto. Jeg kjente jeg ble irritert, og når han var ferdig med treningen så tok han med seg de andre tingene men IKKE snørrpapiret!! Han bare vraltet av gårde bredbent og uten tanke for andre enn seg selv. Da yppet jeg meg faktisk litt. Så han rett i øynene og pekte på gulvet.: “DITT”, sa jeg. Han så tilbake på meg, morsk i øynene og gjorde “timeoout”-signaler til meg… (hadde øreplugger på, så prate skulle han tydeligvis ikke…). Etter litt vandring hit og dit kom han og hentet snørrpapiret..
Man skal vel ikke yppe med sånne sterke folk kanskje… Jeg holdt meg klokelig unna resten av økten.. MEN, jeg så at han hadde snørrpapirene sin tettere ved apparatene han holdt på med etterpå..
Noen ganger er jeg forutinntatt.. Jeg vil ikke si fordomsfull, for det tolker jeg som at man er litt negativt innstilt i tillegg. Og dette handler ikke om det. Det handler om at at jeg TROR noen ganger at folk er sånn eller sånn, bare på det ytre. Jeg tror jeg vet hvordan ting henger sammen, men så er det overhode ikke sånn. Egentlig er jeg litt glad når jeg får sånne “vekkere”. Det gjør at jeg får litt bedre selvinnsikt. Og det trengs å bli gjort oppmerksom på sånne sider ved seg selv tenker jeg.
Forrige helg var jeg jo i Kristiansand som du vet. Etter en fin dag på Kunstsiloen skulle jeg innom en sminkebutikk for å kjøpe en rouge. Jeg er en sløving når det gjelder sminke, har lite av det og vet ikke egentlig hva som passer meg. Rougen har jeg hatt i 6 år sikkert.. Da vi kom inn i butikken, jeg tror det var Kicks eller noe sånt, så kom det en diger mann mot meg. Han liknet en av de muskelbuntene fra treningssenteret. SKIKKELIG bred over skuldrene, digre overarmer og litt smalere midje. Han hadde et adgangskort rundt halsen.
“Kan jeg hjelpe deg?” Mannen så spørrende på meg.
Jeg var overbevist om at han var securitasvakt eller noe liknende, og at han skulle spørre om han kunne vise meg veien ut liksom…Jeg ble HELT perpleks. Hva mente han? Hvem var han. VAR han securitasvakt?
“Eh… jeg skulle ha en rouge egentlig..” Jeg stotret litt, usikker på hva eller hvem jeg snakket med..
Så durte han i vei: -Hvilken type jeg trengte, krem eller pudder, nyanser: mørk eller lys osv… Jeg “kneppet igjen” gapet som hang litt, og fikk forklart at jeg var helt dust på sånt, at jeg ikke visste. Men HAN visste!! Snakk om å være forutinntatt! Securitas-vakt my ass! Han var skikkelig flink kosmetikkselger han! Han sminket meg til og med litt, for å vise hvordan denne rougen ble på, og skrøt av kinnbena mine. Jeg kjøpte rougen jeg! (det er den jeg har på på bilde over her) Dyr var den også, men siden jeg kjøper så sjelden er det greit. Men jammen ble jeg overrasket, og klar over at jeg ikke skal innbille meg noe som helst i forkant 😀
Mammaen til Lille Supermann og jeg har veldig god påvirkning på hverandre! 😀 Jeg kjøpte ikke mindre enn 2 kjoler i dag, på under en time i hennes selskap.. Ha-ha.. Sånn skal en kjolefredag se ut, ikke sant? Ikke at jeg var så kjolefjong før i dag, måtte nøye meg med skjørt… Men det var jo fordi jeg ikke hadde særlig med kjoler.. Men NÅ, kjoleparken er oppgradert og varmegradene kan bare komme. Jeg er klar!!
Jeg hadde skikkelig GOD-følelsen i dag, og måtte ha både det ene og det andre på kafe. Kaffe, iste OG oppvarmet salt-karamell-bolle 😀 For en fridag liksom!!
Den ene kjolen likner litt i snittet på den hvite med blomster jeg har svinset rundt i. Men denne er altså grønn! Fin grønnfarge til meg, og satt ganske bra.
Den andre var skikkelig deilig å ha på seg, ER sommeren selv over hele seg og hadde et flott snitt til min kropp 🙂
Kjole og kjole fru Blom! Vel…jeg har jo INGEN kjoler!! Så må ty til skjørt… Tulla!! Har kjoler, men ingen som er sånn passelig på en halvvarm sommerdag. Så det MÅ jeg jo få tak i… ikke sant? 😀
Jeg er ute i verden og lever livet. Avspaserer i dag, og skal møte Mammaen Til Lille Supermann til lunsj. Etterpå må jeg kjøpe heklegarn, kjole(r) og fotografere litt. En fredag med god smak 🙂
Dagens antrekk på kjolefredagen:
Svart skjørt: Kjøpt på Vila i høst Rosa bluse: Kjøpt på bruktbutikk i høst
Jeg er glad jeg har evnen til å glemme Jeg er glad jeg har evnen til å la smaken av de bitre dropsene livet av og til serverer meg, forsvinne ned i magen, ut i doskålen og spyles ut med et svooosj, fortere enn du rekker å si :”Bitre drops”. Ikke alle har den evnen. Noen blir hengende igjen i bitterhet. Noen lar smaken forgifte det som kunne ha blitt et godt å harmonisk liv, med bitterheten over det som kunne ha vært, men ikke ble..
Noen ganger virker jeg kanskje som en overfladisk fjoms, sånn utad. Ergrer meg over klær som ikke matcher, og surrer rundt som en sorgløs sommerfugl med fokus på glede og små tullete ting. Men jeg ER ikke overfladisk, og følelsesløs. Jeg er godt forankret i meg selv, med evnen både til å kjenne på egne følelser og ha empati med andre. Men jeg har også evnen til å ha fokus på det som ER. Jeg bruker lite energi på det som kunne ha vært, men ikke er. Jeg bruker lite energi på å være sur, sint og bitter. Fordi jeg har evnen til å glemme.
Så da flagrer jeg videre da, som en sorgløs sommerfugl… Så kan du bare tro hva du vil om hvem jeg er 🙂
Jeg er, som min mor var, ganske opptatt av klær. Liker å pynte meg. Liker at ting passer sammen. Jeg er kanskje litt over gjennomsnittet opptatt av at ting skal “matche”, det var mamma også. Jeg tenker her på farger. Får nesten litt “vondt” når fargene blir “feil”… Hm.. Så i dag svinset jeg ut i 7-tida, med sommer-bluse og sko i rosa.
Jeg trodde inne i leiligheten at de matchet greit, men oppdaget plutselig da jeg var kommet nedover i gata at sko og bluse egentlig skar litt i øynene! etter min oppfatning. Snakk om I-lands-problematikk!! Jeg tok meg selv i å tenke: “Skal jeg gå opp igjen å ta på de andre skoene? Eller skal jeg bare ta av skoene så fort jeg kommer på jobb? Kan jeg kanskje ta av blusen når jeg er inne på jobben?” Men….det er da fornuften heldigvis slår inn: “Det er ingen som vil legge merke til dette, så lenge du går som om du mener det.” Med hodet hevet, og en attitude som sier at dette var planlagt, det var ment sånn, så kommer du unna med alt. (Dette har jeg skrevet om her inne før: HER)
Så både sko og bluse har vært på i dag…
Det er LITT satt på spissen dette innlegget, men det er noe sant i det faktisk 😀 (*stirrer beskjemmet i bakken)
Da er jeg kommet nesten midtveis i uka. Jeg prøver å holde koken litt her inne også i ukedagene nå. Ikke veldig lett skal innrømmes, siden det er full rulle fra tidlig morgen til langt ut på ettermiddagen på jobb. Men har jeg LITT ekstra tid og ork på kveldstid så er jeg innom her. Enten bare får å lese andres blogger, men også for å oppdatere litt selv. Liker jo fremdeles veldig godt å blogge jeg, og planen er å få litt FRES over bloggen OG plattformen 😀 Hårete mål? Ja, kan vel si det sånn! 😀
Men altså: Tirsdag- kjole-tirsdag kan man nesten si Det var meldt massevis av varmegrader, og sånt må jo feires. I tillegg har jeg noen kjoler som henger i skapet der og TRYGLER om å få komme ut. I dag fikk denne luftet seg litt. Den har jo til og med vært i Hellas, heldiggrisen!
Hvit og sommerlig. Og tror du at jeg har bare EN arm? Vel… det er feil…
Jeg har nemlig TO!! Tadaaa!
I går feiret vi bursdagen min på jobb. Jeg hadde jo bursdag 18. mai, men det ble først tid til feiring NÅ på jobben, sånn ordentlig mener jeg. Fikk mye oppmerksomhet av kollegaene på selve dagen også jeg, men i går var det gave og blomster fra jobben 🙂 Og kake så klart. Min leder holdt en flott tale til meg og jeg holdt en liten tale selv. Om hvordan det er å bli 60. Jeg er på et godt sted i livet egentlig nå, et godt år så og si, selv om jeg ikke liker selve tallet…
Fredag avspaserer jeg. Har du forslag til en god aktivitet jeg kan gjøre?
