Det er noe som heter “å kaste inn håndkle”. Man må bare GI SEG liksom. Godta at ting er som de er. 
Vel… jeg hater “å kaste inn håndkle”! Jeg tror nesten ikke jeg HAR noe håndkle en gang. I alle fall er det bitte lite, knapt synlig..

Jeg snakker om å være syk… Jeg er veldig sjelden syk. Ikke så det “gjelder” i alle fall. Dette er i mitt hode så klart. Jeg er aldri syk NOK. Skulle jeg være syk, så går jeg av gårde på jobb likevel. En blanding av utrolig høy arbeidsmoral blandet med “flink-pike-syndromet” gjør at jeg alltid må komme meg på jobb. Jeg finner ikke håndkle å kaste inn. Tror ikke det er stort nok, uansett feber, snørr, hodepine eller annet f…skap. 

Men av og til får jeg lov… Av og til våkner den Frodithen som er litt snillere mot meg. Den Frodithen som ser at jeg også har “lov” å være syk når jeg ER syk. Så i dag har jeg “kastet inn håndkle”. Det var litt større i dag, så jeg SÅ det og kastet det inn.

Ligger i sofaen og bare er syk. Vurderer å ta meg en dusj etter hvert. Men spørs hvordan DET går, siden jeg er ganske tom for håndklær…