Jeg har aldri opplevd å bli mor.
Jeg har aldri aldri opplevd å gi en datter eller sønn kjærlighet.
Men jeg har VÆRT en datter hele livet mitt, med all den kjærligheten det kan romme.
Ikke mor, men alltid datter…
For 2 uker siden døde mammaen min.
Det var ikke det at det var HELT uventet, hun var jo gammel og hadde hatt kreft i mange år… Det var ikke det at hun ikke hadde levd et godt og langt liv. Det var ikke det at jeg ikke skjønte at man ikke kan leve for evig… Det var ikke det at jeg tenkte at livet som sengeliggende var særlig verdig…
Men det gjør det ikke mindre vondt, når hun egentlig litt plutselig forsvant for oss. Fra å være litt dårligere EN dag, til ganske mye verre den neste. Men sånn hadde det jo vært flere ganger før også.
Det å miste et av de flotteste menneskene jeg vet om er er så himla vondt. Hun var nemlig ikke bare en flott mamma, men også et av de vakreste menneskene som har gått her nede blant oss: Sterk, blid, positiv, inkluderende og alltid optimistisk. Selv som pleietrengende og sengeliggende. Så jeg mener det ikke bare er JEG som har mistet noe…
I går var det begravelse. Den ble verdig, flott og grusomt sår og vond. En avslutning som viste hvor flott hun var og hvor mye hun har betydd for mange. I dag var jeg tilbake på jobb, etter 2 uker i min egen lille “boble”.
Jeg har grått i dagevis, og tårene sitter løst hele tiden. Men jeg prøver nå å komme ut av boblen min litt igjen. Og jeg har mammas ord og holdning med meg i bakhodet hele tiden: “Vi tar en dag av gangen”, “livet blir litt hva man gjør det til”.
Nå vet du hvorfor jeg ikke har vært på bloggen.
Nå er jeg i gang med å komme tilbake..
Jeg avslutter med diktet som jeg skrev til mamma for et par-tre år siden, som hun fikk lest da hun levde og som hun likte godt.
Det hang på veggen i lokalet vi hadde minnestunden i går, for at alle skulle få se hvordan JEG synes hun var <3
Glimt i øyne og lett på foten
Fregner på full fart ned neseroten
Korte bein med smilehull
Krøller støpt av gull
Markjordbær og kjole-forklær
Potet-plukking gjorde møkkete knær
Lykkens nøkkel lå i et smil:
Livet blir hva man gjør det til
Kjoleforklær og sløyfe forsvant
Selvsydde kjoler var klare for dans
Liljeslank og lattermild
Svingte foten ung og vill
Dans ble mann og barn og hus
Slik levde de hverdagen i sus og dus
Lykkens nøkkel lå i et smil:
Livet blir hva man gjør det til
Årene gikk
Og dagene rant
Huset ble litt stort
da barna forsvant
Men Hun og Han levde lenge som to
Med kjærlighet i sitt lune bo
Aldrende dame-morsom og klok
kunne skrevet Livets Bok
Glimt i øyne, vilje av stål
Alltid en tanke med samme mål:
Lykkens nøkkel lå i et smil:
Livet blir hva man gjør det til
#kjærlighet #sorg #dikt
Utrolig flott dikt til den kjære mammaen din😙
Kondolerer så mye, Frodith. Utrolig flott og godt skrevet om den flotte mammaen din. Også et vakkert dikt du har skrevet til henne. Tenker på deg. Klem <3
Tenker på deg ❤
Det er ganske tøft å komme ut av “boblen” og innse at det kun er din verden som stoppet opp en stund
Kondolerer <333
❤️ Et nydelig dikt til en nydelig mamma, og så fint at hun fikk lest det mens hun levde.❤️
Så leit å høre! Et nydelig dikt og hyllest til mammaen din <3 Føler med deg i sorgen din <3 <3 <3
Så koselig bilde av dere 🙂 God trøsteklem til deg <3
Kondolerer. Det var et nydelig dikt fra en datter til en mor<3<3.
Så trist for deg..kondolerer
Kondolerer.
For en vakker måte å hedre mammaen sin på!
Jeg må innrømme at innlegget ditt rørte meg dypt siden jeg har en mamma som er på sykehjem med Alzheimer sykdom som hun har hatt i mange år. Man går jo og venter på at hun skal gå bort, men jeg vet også at man aldri er forberedt når det skjer. I tillegg mistet jeg 2 søsken med bare noen ukers mellomrom tidligere i år.
Følelsene sitter litt utenpå om dagen.
Jeg er helt fersk blogger og kom tilfeldig over bloggen din. Jeg liker pennen din, så herved er Frodith én av bloggerne jeg gjerne vil lese mer av notert i margen.
Alt godt.
// Nina
Så fine ord. ❤ Fine mammaen din, og fine du. Det er ufattelig trist, selv når det er “ventet”. Eller, faktisk tror jeg ikke det går an å forberede seg på sånt, en skjønner ikke helt hvor fælt det er før en står midt i det. Uten å kunne gjøre noe som helst. Bare ta inn over oss alt det vonde, la tårene trille og prøve å ikke minste håpet helt. For langt der fremme, der kommer det litt bedre dager. Savnet vil alltid være der, men det blekner litt etter litt og etterhvert er det heldigvis de gode minnene som overtar og blir det viktigste. Og de tror jeg du har veldig mange av. ❤ Ta vare på deg selv og nok en klem herfra.
<3 <3 Så trist, jeg håpet det ikke var dette som var grunnen. Stor klem
Det spiller ingen rolle om de vi er glad er gammel, syk og at det er forventet av de snart skal dø. For det er et stort savn allikevel. At du har vært glad i mammaen din er ikke vanskelig å forstå, for du har skrevet så varmt og fint om henne tidligere. Diktet ditt sier så mye. Sender deg mange varme klemmer.
Det er så fint, det diktet om din mor. Og nå fikk det liksom enda mer “pondus”, såpass at tårene triller og nesen renner her i Bergen. <3 Godt å ha deg tilbake i blokka. <3
Uansett hvor gammel og syk en kjær mor er så er det et tap som kjennes lenge og for alltid. Må være en trøst at dere hadde det så godt sammen. Godt at hun fikk slippe så fredfullt og at du kan dele sorgen din her. Gode tanket og varme klemmer sendes fra meg i natten
De aller beste tankene sendes deg kjære venn – ord er så fattige i en sånn situasjon, men hun var en UTROLIG mamma det fikk vi lære om henne gjennom deg….og du har vært en magisk datter for henne. Du bærer hennes arv med deg og de blir aldri helt borte så lenge vi tenker på dem, husker dem, feirer dem <3
Måtte reisen hennes hjem være trygg , til deres møtes igjen. Om lenge for deg, men kort for henne- i mellomtiden er hun like stolt av deg som hun alltid har vært og sender deg kjærlighet tanker hele tiden <3
Kondolerer, så trist. Selv om man har levd med sykdom er det bestandig trist mår noen forlater oss. Det å aldri mer kunne spørre om noe eller snakke med… så vondt. Tenker masse på deg. Klemmer <3
Kondolerer så mye Frodith. Jeg lurte jo litt hvordan det står med deg ettersom du har vært fraværende i bloggverden.
Ja, det er tøft å miste en mor. Mistet min også i år.
Veldig flott ig rørende dikt du skrev til din mor.
Moren deres lever videre både i deg og din søsters personlighet tror jeg.
Godt at du er tilbake igjen.❤
Å kjære deg. Kondolerer. Så trist å lese. Jeg har ikke så mange ord men det er merkelig når de ikke er der lenger. Fint dikt du har skrevet til mammaen din. Stor klem fra meg.
Kondolerer…Visst gjør det vondt når Mammaer blir borte. Mamma døde for et år tiden. Fremdeles kan det gi meg en stor klump i magen å tenke på henne. Vi døtre, pappa og barnebarna snakker fremdeles mye om henne. Det er bare få dager siden en av oss sendte et bilde av Mormor til oss alle og fortalte at hun savnet henne så…. Det er godt vi kan gjøre sånn og bære henne med oss. Slik vil du og bære med deg mammaen din videre i livet. For du vil for alltid være hennes datter.
Tenker på deg
Så trist! Men for en fantastisk datter du må ha vært! Din mamma var heldig som hadde et så fint menneske som deg som datter 💖 Ta vare på de gode minnene, de er dine for alltid 💖 Fiiint bilde av dere to 🌞
du har alle dei finaste minnene gjemt i ditt hjerte,heldigvis misser vi ikke dem når en av våre kjære forlater oss.
Det var et vakkert dikt,passet fint til en vakker mor :=) trøsteklem trenger du ennå en stund,så kommer hverdagen sakte men sikkert tilbake :=)
Jeg ser flere visste dette, men jeg visste ikke før nå. Er visst i min helt egne boble selv jeg 🙂
Nydelig dikt og en vakker beskrivelse av mor og datter forholdet. Utrolig leit dette her. Og selv om man vet det vil skje, kan man aldri bli nok forberedt før døden gjør sin entre. Det vet jeg godt av egen erfaring.
Har tenkt masse på deg disse ukene, og har vel ubevisst visst hva som lå bak ditt fravær her i bloggen.
Jeg føler med deg i sorgen kjære du ♥ Varme klemmer til deg ♥
Så ærlig, åpent og ekte om følelsene du kjenner på.🌹Godt å se deg på bloggen igjen!❤
Så fine ord fra en god datter til en god mamma ✨❤️
Jeg har tenkt mye på deg, men ville ikke mase i sorgen.. Visste du ville komme tilbake når du var klar for det.
Sender deg den største klemmen ♥️
❤❤❤
❤❤❤❤ Ikke mor, men alltid en datter. En fantastisk datter har du vært for din mamma. Du har slltid snakket så fint om henne, det er det ikke slle barn som gjør om foreldrene sine. Du er alltid en nydelig, god venn. Kjærligheten din deler du til de du er sammen med. Jeg er en av de heldige, supermannen min likeså. Ta imot den kjærligheten du får tilbake. Klem
RIP ❤️❤️❤️
Kjære Solveig❤️
Kondolerer med din mamma 😌🌺
Et fantastisk dikt – ja, sånn husker jeg henne.
Det er godt å se tilbake på gode minner – varme tanker til deg og dine 🥰klem ❤️
Verdens vakreste hyllest til mamman din! Jeg tenker på deg som du vet…. mange gode klemmer <3<3<3
Kjære fineste Frodith ❤️ Så trist å høre om mammaen din!! Fantastisk dikt du har skrevet ❤️ Sender deg en stor klem 💛💛
Så flott dikt.. kondolerer igjen kjære Frodith ❤
Føler virkelig med deg. Så vakkert dikt du skrev til din mamma. Hun var nok en sprudlende mamma, og jeg er sikker på at du ligner henne masse. Ta godt var å minnene og del det med dine, og gjerne med oss. Fred over hennes minne og klem til deg 🙂
❤
Kjære deg <3 Det er ikke så lenge siden jeg mistet min kjære mamma, så jeg kjenner at hver vonde følelse ligger der og ulmer. Du har vist på så mange måter den store kjærligheten som levde så sterk mellom dere. Det skinner jo så klart og vakkert frem i det nydelige diktet ditt, og i bildene. Det var godt å vite at dere søsken stod sammen i sorgen, og det er jeg sikker på gjorde din kjære mamma godt å vite. Beklager sorgen på det sterkeste <3 Stor og varm klem til deg fra meg og madammen <3
<3 Kondolerer – kjempetrist – varm klem Solveig.
Et nydelig dikt du ga mamman din mens hun var her. ❤
Godt å sitte igjen med så mange gode minner, men det er veldig tungt å miste foreldre.
Kondolerer nok en gang! Har tenkt mye på deg disse dagene, og var med i tankene i går også.
Koselig bilde av dere! 🙂❤
Kondolerer nok en gang <3 Nydelige mammaen din..og det er utrolig vondt når di er borte ..selv om det er naturlig når di har nådd en viss alder.. Vakkert dikt en flott mamma verdig 🙂 Stor god trøsteklem til deg <3