“Bekymringer er som babyer: jo mer man kjæler med dem, jo bedre trives de”
(Sitat: Douglas Jerold)
Som du vet har jeg tidligere fortalt at jeg har et ganske lett humør. En lett psyke. Føler meg av og til som en sommerfugl. Flakser lett igjennom livet. Ingen store nedturer, men et ganske harmonisk og stabilt humør. I karusellenes verden en “merry-go-round” type humør, og ikke en berg-og-dal-bane.
Jeg har lett for å finne fine gleder i små ting, noe som gjør livet ganske bra på en helt vanlig hverdag.
Men er det noe jeg sliter litt med, sånn innimellom i det minste, så må det være det å grue seg og det å bekymre seg. Jeg jobber med saken, prøver å dytte slike tanker unna, siden de ikke fører noe godt med seg. Som sitatet over sier, så trives bekymringene godt når de blir “dullet med”. Akkurat som babyene. Man går i ring, og INTET NYTT kommer ut av sånt. Bekymringene blir har det bare med å bli som gledene: Større, men på en negativ måte.
Vi har alle noe å jobbe med vil jeg tro, både fysisk og mentalt. Vi er jo ikke “ferdige” liksom. Jeg håper på sett og vis at jeg aldri blir “ferdig” jeg. Det tror jeg ville blitt kjedelig på mange måter.
du er flink å få fram budskapene på en forståelig måte ,nei noe i livet bør vi ikke dulle med men jobbe med istedenfor
Så sant som det er sagt og skrevet, igjen. Og vi blir aldri FERDIG, nei. Lærer så lenge jeg lever, og lever så lenge jeg lærer, som noen sa. Og gleder meg over veeeldig mye smått og rart i dagliglivet.
Ja, lever så lenge man lærer. Hvis man føler seg FERDIG, så tror jeg det er kroken på døra 😀