Det er kanskje sånn at jeg, som ikke har født barn selv, bør holde snavla på meg..Jeg har jo ingen erfaring liksom..
Neida, ikke med egne barn… Men jeg har ganske mange års erfaring med andres…
Jeg klarer liksom ikke helt å skjønne at ikke barn bør få grenser..
Akkurat i dag er det en mor med et barn inne på cafeen her jeg sitter. Barnet er så vidt begynt å gå. Og det virker som at det barnet må få lov å gå OVERALT inne på cafeen. Hun ser nesten “redd” ut for å ta tak i ungen sin som løper overalt. Mange steder gjør det jo så klart ikke noe at et barn får prøve føttene sine. Men bak disken hos de som jobber, når de flyr rundt med fulle fat? Betjeningen jobber i hurtig tempo og må samtidig prøve å passe på at de ikke slår kjøkkendøren eller fat midt i fleisen på den lille ettåringen. Kjenner jeg høres litt snerpete ut nå, men jeg mener at man MÅ kunne få litt grenser…?
Etter min erfaring blir barn tryggere av å få litt grenser.
Jeg ser det i min undervisning også. Elevene VET hvor mine grenser er, og det er ganske enkelt at i klasserommet sitter vi på stolene våre, rekker opp hånden når vi skal prate, og hemningsløs “vasing” rundt i rommet er ikke greit. Jeg er bestemt, tydelig og kanskje i noens øyne litt “streng”. Men jeg er også den mest lekne og omsorgsfulle. Alt til sin tid liksom. Ungene ser ut til å bli trygge av det. De vet hvor de har meg, og gjør som jeg gir beskjed om.
Kanskje ville jeg oppført meg som en HELT annen med egne barn.
Kanskje ville jeg vært som den moren beskrevet over her…
Kanskje ville jeg tuslet tafatt og tiltaksløs i rumpa på mitt eget barn, fordi jeg tenkte at de måtte få utforske ALT de ville..
Kanskje ville jeg vært hun de andre på kafeen irriterte seg på…
Men jeg tror ikke det…
Og jeg TROR det mulig å ha egne meninger om barn, selv uten å ha egne…
Hvem som har RETT er ikke godt å si… 😉
#betraktninger
Ja, barn trenger grenser! Det er trygt for de og selvsagt er det greit at du har dine betraktninger og godt kunne sagt fra selv om du ikke har egne barn, du jobber jo og har lang erfaring med barn.
jeg har 4 barn,10 barnebarn + 2 ekstra bonus barn og jeg har vært dagmamma til utrolig mange så erfaring har jeg virkelig og jeg kunne ikke vært mer enige med deg ,barn som har grenser er lydigere barn og blide ,et barn skal ikke springe løs på et spisested slik du beskriver her ,det er respektløst overforr dei som arbeider og dei som er ute for å hygge seg og nyte et lite måltid ,små barn kan springe andre steder der det passer seg bedre
Vi har en park 1 minutt unna. De får heller ta med seg noe mat, og la ungen løpe spinnvill der inne. Det var ikke greit for de ansatte mener jeg.
Jeg er enig med deg – og mine gullunger hadde ALDRI fått løpe fritt rundt på et sånt sted! Altså…. det er en del av læringen….! klem <3
Ja, jeg kjente hun irriterte meg veldig. Ble nesten så JEG reiste meg opp for å fjerne ungen når de ansatte kom meg tunge brett 😛
På et spisested bør en ettåring sitte i barnestol, så lenge de er der, for slipper mamma’n den løs får hun ihvertfall ikke spist. 😅 De er overalt ganske fort. Bena kan trimmes i parken.😊
Helt enig!!
Jeg tror barn bør lære å ha grenser og bør ikke få lov å gjøre som de vil for å ikke skade seg selv eller andre.
Ja, det var det jeg tenkte akkurat her. Det kunne gjort mye også for de som jobbet, som måtte passe på ungen hennes… 😛
Det hørtes litt farlig ut. Ikke bare for barnet, men også for alle dem rundt. Så jeg er helt enig med deg, den der sorten barneoppdragelse passet ikke akkurat der. Jeg mener man må se an sine omgivelser, og ta barnet bort når farer lurer. Jeg hadde ikke klart å tilgi meg selv om jeg skulle latt mine barn holde på sånn, og noe kanskje hadde skjedd.
Jeg har også mange års erfaring med andres og mine egne barn, og ja, er det noe de trenger, er det trygge grenser ♥
Ja, det synes jeg også, helt utrolig. Og hun irriterte meg. Tafatt dame..
For et par uker siden satt jeg på kafé og koste meg med en kaffe-latte. Da var det et barn som løp ukontrollert rundt. Større en det du snakker om rundt 5- 6 år, tenker jeg. Skrek og løp rundt herjet fritt som vi sier her. Plutselig sto hun med hånda godt oppe i handleposene mine. Jeg sa på en pen og rolig, men litt strengt at hun ikke kunne rote oppe i mine poser. Hun så på mg, men fortsatte bare. Løftet opp ting en spedalske og studerte den. Jeg tok fra henne såpe og fulgte henne tilbake til bordet hvor moren? satt. Jeg forklarte at hun måtte passe på barnet sitt og at jeg ikke fant meg i at hun rotet i mine saker.
Moren lo og sa at hun måtte da få lov å se hva som var i posene….
Jeg ble stum – og det er ikke så ofte.
Det der hørtes jo helt utrolig ut, tror ikke jeg hadde klart å holdt munnen videre da. Tror jeg hadde blitt litt “aggressiv” nesten 😮
Så enig med deg. Unger må ha grenser. Jeg har jo barn selv, men jeg vet at mange uten barn selv virkelig skjønner ungene de også. Nei, vi kan ikke slippe barna fri alle steder. Hvordan i alle dager skulle det gå. Man er ikke snill om man ikke passer på tenker jeg. Små barn går dit de vil, så klart. Rett ut i gata, rett ut for trappa, tar på glovarme ovner og bader i toalettet. Men de hadde vel fått sjokk om ungen løp rett ut i gata mellom bilene og ble påkjørt??? Hvem ønsker det for sine barn? Hadde de selv villet ha andres barn mitt i sin aktive sone? Det er strevsomt å se på synes jeg, når barn ikke får grenser. Du er helt normal med tankene dine du Frodith. Klemsiklem:)
KJente at den damen irriterte meg veldig 😛
En ettåring er litt liten til de store grensesettingene, så kanskje ikke helt riktig å ta han med på seg på et spisested for å øve på gåingen sin. Ellers er jeg helt enig med at grensesetting er viktig. Det gir trygghet. Men tror pendelen har slått helt over til andre siden, fra den gangen barn ikke skulle sees. Ikke lett å finne fram til det som er “passe”. Ha en riktig fin lørdag <3.
Så klart enig i at en liten ettåring neppe vil FØLGE disse grensene, men da må man løfte han vekk mener nå jeg. Ikke stå og kjefte så klart, og håpe at han gjør som du sier. Men rett og slett bare ta barnet vekk. Fordi det er et sted hvor han kan få svingdører i hodet, eller bli tråkket på. Det er ikke betjeningens jobb å passe på dette mener jeg. Hold han på armen inne, og slipp han løs på gresset i parken etterpå…
Helt enig!