Noen ganger….
- er jeg hun lille jenta… på den gode måten. Hun som liker å leke, kle seg ut, fjase og surre sorgløs omkring.
Noen ganger …
- er jeg hun lille jenta… på den andre måten. Hun som er usikker på om det hun gjør er riktig, som gruer og får ekle, grå sommerfugler i magen når ting er litt nytt eller vanskelig, som kjenner seg bitteliten i enkelte situasjoner selv om hun er 177 på strømpelesten.
Da lurer jeg:
“Blir man aldri voksen?”
10 kommentarer
helt ok å ikke bli helt voksen hele tiden :=))
Ja, den positive siden av barnligheten liker jeg godt. Men skulle av og til ønske at noe av “usikkerheten” slapp 🙂
Jeg er nok mest den usikre, men da gutten, for min del. Lekenheten har jeg kanskje også i visse situasjoner, noen ganger kan jeg være veldig barnslig, mens andre ganger er jeg det som engelskmennene kaller en “grumpy old man” – gringubbe på svensk. Tror jeg har en fin miks av barnslig og gammelmodig.
Jeg er veldig barnlig til tider, og kan finne på mye tull og det er gøy. Sliter ikke så ofte med usikkerheten, ganske god selvtillitt og selvsikkerhet. Men innimellom “tar det meg”, og på en litt irriterende måte. Blir liksom ikke HELT kvitt sånt 🙁
Synes mange på 17 – 18 år er voksne i dag. De kan så mye, vet så mye.
Da jeg var 17 år følte jeg meg ikke voksen. Nå føler jeg meg godt voksen. Bra du leker og fjaser! 🙂 Du koser deg med det! 🙂
Ja, koser meg med det 🙂 Den negative siden ved å “ikke bli voksen”, usikkerheten i visse situasjoner er jeg litt mer LEI 😛
Alle har litt av et barn i seg så lenge man lever. Når blir man voksen? Er man mere voksen når man er 30 eller ,må man vente til man er 60 før man er 100% voksen? Ha en fin kveld😊
Nei, det har ikke så mye med alderen å gjøre tydeligvis 🙂 Mer følelsen man har inni seg 🙂
Det er helt greit å ikke miste lekenheten, selv om en får noen tiår på baken. Det samme er det helt greit å føle på usikkerhet og sommerfugler. Voksrn er man likevel.
Jo da, litt usikkerhet må vi vel ha gjennom hele livet. Men er ikke så glad i den ” usikker-jentunge-følelsen” alltid 😛 Det er ikke SÅ ofte det skjer, har en grunnleggende god selvtillit og selvfølelse, men av og til blir jeg litt “tatt”.